Inspirert av SimHq sine "After Action Reports" tenkte jeg å lage noen rapporter fra fronten i DCS:World. Dette er standard "Campaign" for Flankeren som kommer med Flaming Cliffs 3.
Fortess Mozdok
Nok en gang er situasjonen i Abkhazia-regionen anstrengt. Etter gjentatte trefninger mellom Russiske og Georgiske styrker har USA nå sendt en "task force" til Georgia for å prøve å unngå en ytterligere eskalering av konflikten.
Russland tar den Amerikanske innblandingen som åpen provokasjon og deployerer fly og styrker til baser nær den Georgiske grensen. Vi i 3rd IAP flytter Flankerne våre fra hjembasen vår Krymsk til Mozdok et lite stykke nord for grensen. I tillegg til oss har også 16 AK deployert til Mozdok med sine Su-24 Fencere. Og vi har også stadige besøk fra forskjellige helikoptre og transportfly som kommer innom med utstyr og forsyninger.
Mission 01
Location: Mozdok
Local Time: 09:10
Weather: Scattered clouds, light winds
Siden vi ankommer Mozdok med en Il-76 fra Krymsk blir vårt første oppdrag å gjøre en "Familiarization Flight" i området for å gjøre oss kjent med lokale landemerker. Området rundt Mozdok er flatt og kjedelig og består hovedsakelig av jorder og noen små byer hist og her, med en større fjellkjede i sør langs grensen mot Georgia. Det er viktig at vi holder oss et godt stykke unna grensen, da Amerikanerne allerede har plassert ut antiluftvern i området. Og krysser vi grensen vil det sannsynligvis også føre til at konflikten eskalerer.
Flyene våre har blitt trygt plassert i den vestlige enden av basen, mens 16 AK okkuperer "flight line" med sine Su-24 Fencere.
Flankeren i DCS er dessverre ikke en egen modul, dette vil si at det ikke er noen avansert simulering av systemer og avionikk. Start up er så enkelt som å skru på det elektriske systemet, og starte motorene med en taste-kombinasjon.
Tårnet gir oss klarering til å starte motorene, og mens motorene spoler opp tar jeg en kjapp kikk rundt og legger merke til at "ground crewet" har armert flyet til tennene. Vi forventer ikke noen form for motstand under denne turen, men det skader ikke å være forberedt, og samtidig sende et signal om at vi er klare til å slå til hvis det skulle trenges.
Start up går fort og tårnet gir oss klarering til å taxe til rullebane 26 - legg merke til "gitrene" i luftinntakene, de gir Flankeren muligheten til å operere fra dårlig preparerte rullebaner uten at det er noen fare for at motoren skal suge inn alt fra piggsvin til småstein, og de lukkes automatisk når hjulene er ute.
På vei til rullebanen passerer vi 16 AK og deres Su-24 Fencere. Kul maskin som på mange måter kan sammenlignes med Tornado eller F-111, men som dessverre snart erstattes av Su-34 i det Russiske luftforsvaret.
Vi har tydeligvis også besøk av en Mi-26, som fortsatt er innehaver av rekorden som verdens største helikopter.
Men nå er det nok sight seeing, og på tide å komme seg i lufta. Tårnet gir oss klarering for en straight out departure, ingen andre fly er i området. Jeg skyver gasshåndtakene forsiktig fremover og lar motorene stabilisere seg på 100% før jeg trykker dem i bunnen. Etterbrenneren tenner og kaster maskinen fremover.
Det tar ikke mange sekundene å komme seg i lufta, selv om maskinen er fullastet med både våpen og fuel. Jeg tror dog det er en liten bug med akselerasjonen til Flankeren i DCS, den akselerer så fort at det tar ikke lang tid fra man forlater bakken til man passerer 450km/h - som er grensen for hva understellet tåler. Over 450km/h vil man ha problemer med å få inn understellet, da det rett og slett ikke er sterkt nok til å gå imot en vindstyrke på over 450km/h, i tillegg til at man fort kan skade det. Så her gjelder det få inn understellet så fort som overhodet mulig. Det skal dog sies at Flanker manualen sier at man skal ta inn understellet når man når ti meters høyde, så det tyder vel på at man ikke skal la det være nede for lenge.
Vel oppe i lufta er det bare å vente på at wingmanen kommer seg i posisjon. Man kan se ham på HDD'en (Heads Down Display) på høyre side i cockpiten - han er den lille rundingen lengst til høyre. Streken er ruten vi skal følge.
Mens jeg venter på at han skal komme seg i posisjon på min høyre vinge setter jeg snuta mot første waypoint, som er like ved den Georgiske grensen. Vi skal fly langs grensen et stykke før vi snur og flyr tilbake til Mozdok. Navigasjon i Flankeren er veldig enkelt og greit, sirkelen midt i HUD'en er vårt neste waypoint, og de små tallene som står over farten og høyden min er farten vi trenger å holde for å komme til waypointet til riktig tid og hvor høyt waypointet ligger - som dere ser flyr jeg her litt for fort og ligger nesten tusen meter for lavt.
Etter å ha passert mount Elbrus, som er den høyeste fjelltoppen i området snur vi og flyr parralelt med grensen. Wingmanen min, som tydeligvis er bedre kjent i området, gir meg noen fun facts på veien og opplyser meg også om at vi nå bare er 130km unna basene Gudauta og Sukhumi som Amerikanerne flyr ut fra.
Her får jeg også min første indikasjon på et situasjonen i området er ganske spent da RWR'en (Radar Warning Reciever) min forteller meg at en radar på den andre siden av grensen følger oss. På tide å komme se vekk herfra.
Vi setter snuta nordvest-over mot vårt siste waypoint, flybasen Mineral'Nye Vody som i tillegg til Mozdok og Nal'Chik er en av hovedbasene til de Russiske styrkene i området.
Mineral'Nye Vody passeres i 9000 meters høyde, og wingmanen min informerer meg om at vi nå kan sette kursen tilbake mot Mozdok.
Det er rundt 140km tilbake til Mozdok og for å unngå fly for fort under nedstiningen vår blir jeg nødt til å bruke speed braken - Flankeren akselererer som sagt grusomt fort.
Mozdok kommer til syne og jeg kaller opp tårnet som gir oss klarering til å entre downwind leg - det er en Mi-26 på vei inn for å lande også, men den burde ikke skape noen problemer for oss. Jeg gir tårnet en heads up om at vi har visuell kontakt med den og at vi holder oss godt unna. Gear down and locked!
Vi får litt crosswind under landingen og jeg bommer litt på centerline, men med gode bremser og ikke mindre enn to bremseskjermer så er det ikke noe problem å få stoppet.
Tårnet gir oss klarering til å taxe ned hele rullebanen slik at vi kommer oss relativt fort til parkeringen vår, men hvor har det blitt av ground crewet? Flankeren er en ganske høy maskin, så jeg foretrekker en stige fremfor å hoppe ut...
Håper dere likte bildene og hvis dette var av interesse så gir jeg gjerne flere oppdateringer på situasjonen i Abkhazia fremover - jeg har på følelsen at situasjonen neppe forholder seg rolig så mye lenger...
Det skal vi sikkert få til