Fredrik Edvardsen

Ja, nå er vi vel to her inne som flyr DCS - bra å se at vi blir flere

Ser veldig bra ut, eneste er som du sier at den kanskje skal være litt mer glossy - litt usikker på hvordan det var med Phantomene deres, men Hornetene de bruker i dag er jo veldig glossy.

Jeg oppholder meg fortsatt i virtuelle Las Vegas og her om dagen ble jeg oppringt av gutta fra "Pawn Stars" på History Channel som lurte på om jeg hadde mulighet til å ta en titt på en Mustang som en kar ønsket å selge dem - det kunne jeg selvfølgelig ikke si nei til! Mustangen holdt til på McCarran International Airport og så nesten ut som om den nettopp hadde trillet ut av fabrikken. Her var det ingen tvil om at jeg måtte ta meg en flytur. "My name is Fredrik and the guys usually give me a call whenever they have an old aircraft they need checked out." Hun starter helt uten problemer, og alle verdier er "in the green" - time to go flying. Jeg gir tommelen opp til "Pawn Stars"-gutta og får klarering fra tårnet til å taxe ut til rullebanen. Det er nok mange luftbussjåfører som står ved gate og ønsker at de kunne bytte plass med meg nå, men noen er nødt til å frakte rundt på stressa og grinete businessmenn i dress også. "Line up and hold" - alt ser bra ut, og det tar ikke mange sekundene før klareringen til å ta av kommer fra tårnet. Let's rock! Det er en stund siden jeg har flydd en Mustang, men "the basics" sitter i ryggraden - stikka godt plantet i fanget mens vi akselerer opp til 100 mph, da letter halehjulet og jeg kan lette på trykket på stikka. La henne akselerere videre på hovedhjulene og så la henne fly seg selv av rullebanen. Positive rate of climb, gear up! History Channel spurte om jeg ikke kunne gjøre en low pass etter take off slik at de fikk noen kule bilder som de kunne bruke i programmet, og jeg hadde ikke tenkt til å være vanskelig... Jeg dundrer forbi kamera-crewet i nærmere 600 km/t og bare meter over asfalten. Jeg blir senere fortalt av eieren av Mustangen at han hadde foretrukket at jeg hadde holdt meg litt høyere, men gjort er gjort. Etter low passen klaterer jeg ut mot Lake Mead, hvor jeg har tenkt å gjøre litt aerobatics og se hvordan hun oppfører seg. Lake Mead ligger ute til venstre for canopy-ramma, fortsatt "all in the green" - det blir vanskelig å ikke anbefale kjøp av denne dama. Etter litt aerobatics husker jeg hvorfor jeg liker Mustangen så godt - hun oppfører seg mildt sagt eksemplarisk. Ingen problemer å spore her. På veien tilbake til McCarran Intl. flyr jeg over et av Nevadas mest kjente landemerker, Hoover Dam. Jeg legger inn en liten sving over "The Strip" før en siste pass og en victory roll over McCarran. Gears down, inbound for full stop landing. Landingen går bedre enn forventet, det er som sagt lenge siden jeg har flydd en Mustang, og jeg kan ikke annet enn å gi mine varmeste anbefalinger. Hvis ikke "Pawn Stars"-gutta kjøper henne så gjør jeg det!

Oh, lenge siden jeg har fyrt opp Battle of Stalingrad - ser ut til at det er på tide med en ny titt

Men skal du ut og krige i stillehavet må du jo gjennom carrier qualifications også, Kim, nytter ikke å lande på landjorda igjen uti der

Ja, P3D\FSX er nok utelukket, men f.eks DCS og War Thunder klarer fint 75 fps.

Men de danske var ikke like pene...

De "bare metal" texturene må være noe av det lekreste som er gjort til FSX/P3D, virker nesten som den er verdt et kjøp om ikke annet så for å få de texturene

Det har du rett i - blir spennende å se uansett

Bra!!! FSX er jo i sitt tiende år blitt ganske nedslitt. Vi trenger oppdatert FSX-teknologi. Men har vi ikke allerede dette i P3D?

Fikk installert WT igjen i går, og tatt en liten runde, har lite med fancy fly ennå men. Dette er meg i hvert fall, hvis noen trenger en wingman.

Ah, ja, nei, det tenkte jeg selvfølgelig ikke på, har ikke prøvd den i v3 ennå, husket bare at den fungerte fint i 2,5 - får håpe at VRS får fikset det snart

TacPack fungerer fint med Miragen i P3D også

Har sansen for WT jeg også, selv om jeg ikke har spilt på en stund. Kanskje vi skulle ha prøvd å få til en fs.no squad?

For å svare på spørsmålet i trådtittelen - nei 1. 2. Ju-87 Stuka 3. Focke Wulf FW190 4. P-40? 5. Spitfire 6. 7. P-51 Mustang 8.

Og hva er den neste flyplassen på lista di?

Det er det, men spørsmålet er hvor mange av de invitasjonene som ble trukket da det tidligere ble bestemt at det ikke skulle være noe show i år. Ikke så mange som har frigjort programmet sitt for i år ennå, det eneste jeg har sett så langt er sveitserne, som ikke blir å se i Norge i år (så ingen Patrouille Suisse eller Sveitsisk F-18).

Du har da fortsatt muligheten Ernst, enda noen som honker og går

500 penger?

Pause-knappen rett og slett

Er det VEAO Hawken dere flyr eller har dere laget deres egen?

Etter at jeg tok livet av en Huey i fjor høst hintet "de høye herrer" i USAF frempå at det kanskje var på tide at jeg fant meg noe annet å drive med. Jeg bestemte meg da for å legge helikopterkarrieren på hylla (i hvert fall midlertidig) og begynte å lete etter pent brukte fly med vinger som ikke beveger seg. Etter mye om og men kom jeg over en kar i Las Vegas som ønsket å kvitte seg med en lite brukt L-39C Albatros - jeg var ikke vond å be, men for å få den hjem til Norge så måtte jeg tydeligvis gjennom ei papirmølle ut av en annen verden, så jeg bestemte meg for å la den stå i Las Vegas en stund og heller tjene noen kroner på å tilby sightseeing-turer og opplevelsesturer for adrenalinjunkies. Men en dag ble jeg oppringt av en gammel millionær ved navn George Wilson - George hadde brukt store deler av livet sitt på å etterforske UFO-hendelser, og lurte på om jeg kunne være villig til å ta ham med på en sightseeing-tur ut til Groom Lake i Nevada - også kjent som Area 51. Jeg var ikke vanskelig å be og ba George møte meg på McCarran International Airport i Las Vegas neste morgen klokka 06:00. Etter å ha blitt enige om ruten for turen går vi ut og spenner oss fast i Albatrosen som stod og ventet tålmodig på oss på tarmacen. George hadde ikke noen tidligere erfaring med "fast jets", men virket likevel overraskende rolig og avslappet da vi taxet ut til rullebanen. En siste sjekk av instrumentene og jeg spør George om han er klar - han gir meg tommel opp og jeg trøkker gasshåndtaket så langt frem som jeg får det. Albatrosen er en liten og lett maskin og det tar ikke lang tid før vi er i lufta. I det vi klatrer ut fra McCarran Intl. får George en liten titt på flere kjente landemerker i Las Vegas, jeg kan se ham vri og vende på seg i baksetet der han prøver å få tatt bilder av det hele. Rett utenfor Las Vegas ligger Nellis AFB, en av de mest travle militære basene i verden og hjem til de store Red Flag-øvelsene og USAF sitt display team the Thunderbirds. Siden det fortsatt er tidlig på dagen så er det ganske lite trafikk der, så jeg spør pent om å få gjøre en low pass og får det innvilget. Nord for Nellis passerer vi Las Vegas Motor Speedway, som er et stort motorsportsanlegg. Herfra og nordover er det fint lite annet enn ørken... Sola står allerede høyt på himmelen - det ser ut til å bli nok en solrik dag i Nevada. Vi flyr opp den berømte "Sally corridor", som er ei rute som fly som deltar i Red Flag-øvelsene ofte bruker for å komme opp til treningsområdene i nord, og nærmer oss det stengte luftrommet rundt Groom Lake. Radioen spraker til og jeg for en svært så direkte beskjed fra ATC om å forandre kursen for å unngå å krenke luftrommet rundt Groom Lake. Jeg finner det best å følge instruksene deres, da jeg tror en eventuell krenkelse vil føre til unødvendig mye bråk. Bråk som neppe vil ende godt for meg og George. Vi passerer igjennom noen lette skyer i det Groom Lake AFB kommer til syne til venstre for oss. Dette er kanskje verdens mest kjente "hemmelige" base, og er stedet hvor luftfartsikoner som U-2, SR-71 og F-117 ble utviklet og testet. Det er også stedet hvor mange tror at den amerikanske regjeringen har gjemt unna og testet utenomjordisk teknologi og det er akkurat dette som fascinerer George. Han sitter som limt til canopyglasset og prøver å få en så god titt på området som han overhodet kan. Groom Lake blir etterhvert liggende bak oss og vi fortsetter opp State Road 375, som i 1996 ble omdøpt til "The Extraterrestrial Highway" opp mot den lille byen Rachel. Rachel er et bittelite sted med litt over 50 innbyggere, men etter at Bob Lazar i 1989 hevdet at han hadde jobbet med UFOer på Groom Lake og at de hadde blitt testfløyet i dette området, har stedet blitt et mekka for UFO-fantaster. Det har også lokalbefolkningen nytt godt av, og her finner man blant annet motellet "The Little A'le'inn". Rachel har også en tilknytning til Norsk luftfartshistorie. I 1986 kolliderte to norske F-16 i lufta over Rachel mens de deltok i en Red Flag-øvelse. Den ene maskinen "684" fikk så store skader at piloten måtte hoppe, flyet og pilotet landet i Rachel - det andre flyet, "686" (som i 2012 ble malt i rødt, hvitt og blått i forbindelse med feiringen av 100 år med Norsk Militær Luftmakt) klarte å halte tilbake til Nellis AFB. "The Extraterrestrial Highway" fortsetter ut av Rachel, og det er her ute som Bob Lazar skal ha tatt med blant andre John Lear (sønnen til Bill Lear, mannen bak Learjetet, og tidligere CIA-pilot) for å se testflyginger av UFOer fra Groom Lake. George klarer ikke å holde seg rolig og skravler i ett i baksetet. På vei tilbake passerer vi Groom Lake igjen, denne gangen endel lavere enn første gang - men det er fortsatt ikke noe spennende å se. Ikke langt unna Groom Lake ligger Dog Bone Lake, dette området brukes til skytetrening av fly som deltar i Red Flag, så her gjelder det å holde øyne og ører åpne. Jeg har feilbedømt hvor mye fuel vi ville trenge på turen så i stedet for å fly tilbake til McCarran Intl. bestemmer jeg meg for å fuel stop på Creech AFB. Creech er hjembasen til den amerikanske droneflåten, men vi får lov til å tanke opp uten å risikere å bli arrestert eller det som verre er. Vel nede på Creech ber jeg George om å ta seg en kaffe mens jeg tanker opp maskinen og gjør den klar til returen til Las Vegas senere på dagen. Overraskende nok gikk det meste ganske bra i dag, til tross for en liten feilberegning hva fuel angår.

Jeg tror nok at VR kan være fremtiden, det er dog ikke helt "der" ennå, og som Simon sier så blir det neppe noen slager i FSX\P3D, rett og slett fordi det krever at man har relativt høy FPS.

Hvordan er det med "Simulator battles" nå? Er det lett å finne matcher? Husker det var et styr tidligere, da det virket som om det ikke var så mange som var interesserte i det, og man ble gjerne sittende å vente lenge på å komme inn i en match.

Veldig fornøyd så langt, har ikke prøvd FSX\P3D ennå, men DCS flyter som smør