Gå til innhold

Fredrik Edvardsen

Members
  • Innholdsteller

    4 839
  • Ble med

  • Siste besøk

  • Dager vunnet

    88

Alt skrevet av Fredrik Edvardsen

  1. Jeg begynte på noen, men satt de på hold i påvente av et ordentlig paint kit (som ennå ikke har kommet ).
  2. Man kan ikke simulere alle de rare folkene man møter på når man kjører taxi
  3. Tre er da ingenting, etter å ha ryddet litt har jeg nå fem simulatorer installert (DCS, BMS, P3D, IL-2: BoS og Rise of Flight) 8)
  4. Vet ikke hvorfor men i P3D så opplever jeg store performance issues med Dino sine modeller, synd da jeg alltid har vært storfan av arbeidet hans.
  5. Det bør den gjøre, den sorte eksosen er jo et av de mest klassiske kjennetegnene på Phantomen
  6. Ja, det er tydeligvis ikke bare Starfighter som rauter
  7. Jane's US Navy Fighters var den første simulatoren som jeg brukte mye tid på. Må si at jeg virkelig savner Jane's Combat Simulations, tror ikke jeg har brukt så mye tid på noe spill som på simulatorene deres, spesielt Jane's F-15.
  8. Hvis det er realisme du er ute etter så burde du ta en titt på DCS (Digital Combat Simulator). Ikke la navnet lure deg, selv om fokuset er på kampoperasjoner så er det ikke noe i veien for å fly DCS på samme måte som FSX/P3D, og fokuset er på at ting (alt fra aerodynamikk til systemsimulering) skal være så realistisk som mulig. Dog er er det ingen 737 tilgjengelig...
  9. Jeg tror mange vil bli positivt overrrasket hvis de gir noe annet enn FSX/P3D en sjanse. Personlig kan jeg ikke anbefale DCS nok.
  10. Og ved en tilfeldighet ser det ut til at det er nettopp en Tomcat som er Leatherneck Sims (de som utviklet DCS MiG-21) sitt neste prosjekt, så da blir det forhåpentligvis snart mulig å simulere realistisk våpenbruk i en Tomcat 8)
  11. Det står ikke fullt så gærnt til med helikopterberedskapen her i landet at vi må få hjelp av amerikanerne til det Tror det er generelt dårlig med Sea Kingen, som Svein-Frode sier så har Virtavia (tidligere Alphsim) en, men kvaliteten derfra er ihvertfall ikke noe jeg betaler for...
  12. Tor leder fortsatt med en inverted Twin Otter. Jeg hadde en liten "cold war"-seanse i dag, men jeg klarte ikke utfordringen oppned i noen av dem
  13. Så Kystvakten står uten helikopter frem til mai?
  14. Hvilken maskin blir det? Er ikke begge satt på bakken for godt nå? "207" innlemmes i Flymuseets samling og "228" har blitt overlevert til Luftforsvarets Skolesenter på Kjevik.
  15. Inspirert av SimHq sine "After Action Reports" tenkte jeg å lage noen rapporter fra fronten i DCS:World. Dette er standard "Campaign" for Flankeren som kommer med Flaming Cliffs 3. Fortess Mozdok Nok en gang er situasjonen i Abkhazia-regionen anstrengt. Etter gjentatte trefninger mellom Russiske og Georgiske styrker har USA nå sendt en "task force" til Georgia for å prøve å unngå en ytterligere eskalering av konflikten. Russland tar den Amerikanske innblandingen som åpen provokasjon og deployerer fly og styrker til baser nær den Georgiske grensen. Vi i 3rd IAP flytter Flankerne våre fra hjembasen vår Krymsk til Mozdok et lite stykke nord for grensen. I tillegg til oss har også 16 AK deployert til Mozdok med sine Su-24 Fencere. Og vi har også stadige besøk fra forskjellige helikoptre og transportfly som kommer innom med utstyr og forsyninger. Mission 01 Location: Mozdok Local Time: 09:10 Weather: Scattered clouds, light winds Siden vi ankommer Mozdok med en Il-76 fra Krymsk blir vårt første oppdrag å gjøre en "Familiarization Flight" i området for å gjøre oss kjent med lokale landemerker. Området rundt Mozdok er flatt og kjedelig og består hovedsakelig av jorder og noen små byer hist og her, med en større fjellkjede i sør langs grensen mot Georgia. Det er viktig at vi holder oss et godt stykke unna grensen, da Amerikanerne allerede har plassert ut antiluftvern i området. Og krysser vi grensen vil det sannsynligvis også føre til at konflikten eskalerer. Flyene våre har blitt trygt plassert i den vestlige enden av basen, mens 16 AK okkuperer "flight line" med sine Su-24 Fencere. Flankeren i DCS er dessverre ikke en egen modul, dette vil si at det ikke er noen avansert simulering av systemer og avionikk. Start up er så enkelt som å skru på det elektriske systemet, og starte motorene med en taste-kombinasjon. Tårnet gir oss klarering til å starte motorene, og mens motorene spoler opp tar jeg en kjapp kikk rundt og legger merke til at "ground crewet" har armert flyet til tennene. Vi forventer ikke noen form for motstand under denne turen, men det skader ikke å være forberedt, og samtidig sende et signal om at vi er klare til å slå til hvis det skulle trenges. Start up går fort og tårnet gir oss klarering til å taxe til rullebane 26 - legg merke til "gitrene" i luftinntakene, de gir Flankeren muligheten til å operere fra dårlig preparerte rullebaner uten at det er noen fare for at motoren skal suge inn alt fra piggsvin til småstein, og de lukkes automatisk når hjulene er ute. På vei til rullebanen passerer vi 16 AK og deres Su-24 Fencere. Kul maskin som på mange måter kan sammenlignes med Tornado eller F-111, men som dessverre snart erstattes av Su-34 i det Russiske luftforsvaret. Vi har tydeligvis også besøk av en Mi-26, som fortsatt er innehaver av rekorden som verdens største helikopter. Men nå er det nok sight seeing, og på tide å komme seg i lufta. Tårnet gir oss klarering for en straight out departure, ingen andre fly er i området. Jeg skyver gasshåndtakene forsiktig fremover og lar motorene stabilisere seg på 100% før jeg trykker dem i bunnen. Etterbrenneren tenner og kaster maskinen fremover. Det tar ikke mange sekundene å komme seg i lufta, selv om maskinen er fullastet med både våpen og fuel. Jeg tror dog det er en liten bug med akselerasjonen til Flankeren i DCS, den akselerer så fort at det tar ikke lang tid fra man forlater bakken til man passerer 450km/h - som er grensen for hva understellet tåler. Over 450km/h vil man ha problemer med å få inn understellet, da det rett og slett ikke er sterkt nok til å gå imot en vindstyrke på over 450km/h, i tillegg til at man fort kan skade det. Så her gjelder det få inn understellet så fort som overhodet mulig. Det skal dog sies at Flanker manualen sier at man skal ta inn understellet når man når ti meters høyde, så det tyder vel på at man ikke skal la det være nede for lenge. Vel oppe i lufta er det bare å vente på at wingmanen kommer seg i posisjon. Man kan se ham på HDD'en (Heads Down Display) på høyre side i cockpiten - han er den lille rundingen lengst til høyre. Streken er ruten vi skal følge. Mens jeg venter på at han skal komme seg i posisjon på min høyre vinge setter jeg snuta mot første waypoint, som er like ved den Georgiske grensen. Vi skal fly langs grensen et stykke før vi snur og flyr tilbake til Mozdok. Navigasjon i Flankeren er veldig enkelt og greit, sirkelen midt i HUD'en er vårt neste waypoint, og de små tallene som står over farten og høyden min er farten vi trenger å holde for å komme til waypointet til riktig tid og hvor høyt waypointet ligger - som dere ser flyr jeg her litt for fort og ligger nesten tusen meter for lavt. Etter å ha passert mount Elbrus, som er den høyeste fjelltoppen i området snur vi og flyr parralelt med grensen. Wingmanen min, som tydeligvis er bedre kjent i området, gir meg noen fun facts på veien og opplyser meg også om at vi nå bare er 130km unna basene Gudauta og Sukhumi som Amerikanerne flyr ut fra. Her får jeg også min første indikasjon på et situasjonen i området er ganske spent da RWR'en (Radar Warning Reciever) min forteller meg at en radar på den andre siden av grensen følger oss. På tide å komme se vekk herfra. Vi setter snuta nordvest-over mot vårt siste waypoint, flybasen Mineral'Nye Vody som i tillegg til Mozdok og Nal'Chik er en av hovedbasene til de Russiske styrkene i området. Mineral'Nye Vody passeres i 9000 meters høyde, og wingmanen min informerer meg om at vi nå kan sette kursen tilbake mot Mozdok. Det er rundt 140km tilbake til Mozdok og for å unngå fly for fort under nedstiningen vår blir jeg nødt til å bruke speed braken - Flankeren akselererer som sagt grusomt fort. Mozdok kommer til syne og jeg kaller opp tårnet som gir oss klarering til å entre downwind leg - det er en Mi-26 på vei inn for å lande også, men den burde ikke skape noen problemer for oss. Jeg gir tårnet en heads up om at vi har visuell kontakt med den og at vi holder oss godt unna. Gear down and locked! Vi får litt crosswind under landingen og jeg bommer litt på centerline, men med gode bremser og ikke mindre enn to bremseskjermer så er det ikke noe problem å få stoppet. Tårnet gir oss klarering til å taxe ned hele rullebanen slik at vi kommer oss relativt fort til parkeringen vår, men hvor har det blitt av ground crewet? Flankeren er en ganske høy maskin, så jeg foretrekker en stige fremfor å hoppe ut... Håper dere likte bildene og hvis dette var av interesse så gir jeg gjerne flere oppdateringer på situasjonen i Abkhazia fremover - jeg har på følelsen at situasjonen neppe forholder seg rolig så mye lenger...
  16. Ordentlig utstyr har mye å si for opplevelsen, jeg fikk meg en skikkelig overraskelse da jeg etter år med en Saitek x52 oppraderte til en TM Warthog. Ikke bare var det utrolig mange flere knapper og muligheter, men å gå fra en x52 som er en liten og lett joystick i (hovedsaklig) plast til en Warthog som for det meste er laget av metall og veier flere kg var en stor overgang. Det er alltid en liten tilvendingsperiode med nytt utstyr, men jeg er sikker på at du ikke kommer til å angre når du blir vant til det
  17. Ja, det er absolutt en ting som står på "bucket listen" - flotte bilder Ernst
×
×
  • Opprett ny...