Fredrik Edvardsen

Generelt sett, ja - men det varierer veldig. Bildene av området hvor jeg bor er f.eks gamle og har et rart fargeskjær, mye av dagens bebyggelse er ikke med på bildene, og da heller ikke med i FS2020. Jeg kan se mitt eget hus, dog er det bare et autogen hus og ligner selvfølgelig ikke på hvordan det ser ut i virkeligheten da det ikke er photogrammetry-data for dette området.

Alt som blir tatt opp i den artikkelen stemmer, men som sagt, Alphaen var mye verre, så jeg har troa på at de fikser ting etter hvert - dette er tross alt et enormt prosjekt, og vil fortsatt gå over mange år. Det er for eksempel fortsatt plenty med flyplasser som mangler.

Installerte betaen i går, og må si de har kommet langt fra den første alphaen, DCS kommer fortsatt til å være hovedsimmen min, men vil jeg fly noe sivilt så blir det i FS2020.

De åpner for nye testere nå og da, bare å fylle ut spørreskjemaet på nettsidene og krysse fingrene.

I forrige uke slapp Eagle Dynamics en ny warbird-modul til DCS, sammen med det nye mapet "the Channel". Jeg er i utgangspunktet ikke noen stor warbird-fantast, selv om jeg ender opp med å kjøpe alle modulene uansett, men akkurat P-47-en har jeg sett frem til, og den skuffer ikke. Dette er en warbird jeg kan like, mye "power", stor, tung og stødig. Mapet skal jeg innrømme at jeg var litt skeptisk til, da jeg ikke helt så poenget med et map som dekker deler av det samme området som det allerede utgitte Normandy-mapet, men også dette er knall, selv om det ikke er optimalisert ennå og ganske resurshungrig.

Været var uten tvil det som imponerte meg mest med FS2020 Alphaen - og jeg håper de andre simene der ute tar lærdom av det og oppdaterer sitt vær også.

Absolutt, men akkurat dette føler jeg er litt bortkastet tid og resurser. Vi har allerede et Normandy-map og The Channel dekker det samme området, bare litt lenger nord. Hadde de enda laget en moderne-ish versjon av mapet også.

Jeg sier også at jeg ikke er så gira på andre verdenskrigs-moduler, men ender alltid opp med å kjøpe dem likevel. Og Thunderbolten er jeg faktisk litt gira på, men jeg ser jeg enda mer frem til Mosquitoen.

Jeg også, jeg kunne ha betalt for å få med meg det der

Mirage III også? Eller har den kanskje vært i War Thunder en stund?

Noen bilder fra gårsdagens tur med Arctic Tigers, ingen missions om dagen da det plutselig har blitt en del nye som vil være med, så da tar vi det litt pent og trener litt formasjoner og litt enkel "air to ground".

Noen bilder av Admiral Kuznetsov - modellen er oppdatert og ser mye bedre ut enn den gamle, men det er langt fra detaljnivået her og til de amerikanske skipene - ikke har Admiralen deck crew heller.

Den er absolutt verdt å ta en titt på. Husk at når du kjøper moduler så får du såkalte "ED Miles" de kan du bruke som rabatt når du kjøper andre moduler. Med Hornet-rabatten og "ED Miles" endte jeg opp med å betale $18USD for Supercarrieren, og det er den verdt

Jeg ville ha solgt skjermkortet og skjermen separat, men jeg tror du må forvente å la skjermkortet gå billig også - nå er Nvidia sin nye 30xx-serie rett rundt hjørnet, og folk som ser etter brukte kort vil nok heller gå for et i 20xx-serien. Resten tror jeg du kan belage deg på at blir el-avfall, med mindre du lar det gå veldig billig. Brukt pc-utstyr er dessverre dårlig butikk. Jeg hadde et relativt likt oppsett som deg da jeg bygde nytt i fjor, med unntak av at jeg hadde et 980-kort, kortet solgte jeg billig på Finn og SSD-diskene brukte jeg i den nye pcen. Resten gikk i el-avfallet hos Elkjøp.

I går ble endelig den etterlengtede Supercarrier-modulen til DCS sluppet. Jeg har hatt litt tid til å teste den ut nå, både i single player og i multi player med resten av gutta i Arctic Tigers, og jeg må si jeg liker den. Om man må kjøpe den til full pris er jeg nok enig i at prisen er litt stiv, men heldigvis har Eagle Dynamics fått på plass gode rabattordninger, blant annet får man rabatt på Supercarrier-modulen om man allerede eier F/A-18-modulen. Early access inneholder de Amerikanske hangarskipene USS Theodore Roosevelt, USS Abraham Lincoln og USS George Washington i tillegg til destroyeren USS Arleigh Burke og en oppdatert versjon av Russernes eneste hangarskip, Admiral Kuznetsov. Bildene her er fra en testtur fra USS Theodore Roosevelt. USS Theodore Roosevelt i all sin prakt. Nytt i Supercarrier-modulen er animert deck crew - det er kanskje en liten detalj i det store bildet, men jeg må si at jeg syns dette er utrolig kult. De gjør det også mulig å kunne bruke realistiske prosedyrer for både "launch" og "recovery" på hangarskipene, og gjør verdenen litt mer levende. Deck crewet er delt inn i sju kategorier utfra hvilken jobb de har på skipet, og kjennetegnes av fargen på jakkene\vestene deres. "Plane Directors" er ansvarlige for å guide piloten til katapulten og overse hele "launchen", de er et av flere deck crew som bruker gule jakker\vester, og kalles "Yellow shirts". Her vinker "Plane directoren" meg fremover til katapulten så "Jet Blast Deflectoren" kan heves bak meg. Når jeg er i posisjon knytter han nevene for å vise at jeg skal stoppe, så skrider to "White shirts" til verks, de er såkalte "Final checkers" og ser over flyet en siste gang for eventuelle problemer for "launch". I mellomtiden senker "Flight Directoren" den ene armen for å signalisere at jeg skal senke "Launch baren" på nesehjulet. Neste ut er to "Green shirts" de er "catapult and arresting gear crew" og sørger for at flyet blir festet til katapulten. Her har nettopp "Holdback baren" blitt festet til baksiden av nesehjulet, den holder igjen flyet så man ikke begynner å rulle før katapulten avfyres. "Green shirten" som kneler gir tegn til "Flight Directoren" om å be meg taxe frem til "shuttlen". Å få "launch baren" opp i "shuttlen" krever en del motorpådrag, så her er det viktig å følge med på signalene fra "Flight Directoren" så jeg vet når jeg skal stoppe. "Launch baren" er festet i "shuttlen" og "Green shirten" haster unna, samtidig som "Flight Directoren" gir beskjed om å heve "Launch baren". Hvis man ikke hever "launch baren" vil man ikke få inn nesehjulet, så det er greit å passe på. Den vil selvfølgelig holde seg nede så lenge den står i "shuttlen". "Flight Directoren" gir nå ansvaret over til "shooteren" som er ansvarlig for "launchen". Han starter med å gjøre sirkler i lufta med to fingre for å signalisere at jeg skal kjøre opp motorene til full power. Full power, wiping controls - en honnør til "shooteren" forteller ham at jeg er klar til "launch". "Shooteren" sjekker så over de andre, som gir tommel opp at de er klare. Send it! Job well done, og crewet gjør seg klare til neste "launch". Nå kommer den vanskelige delen - vi må ned igjen. En "Case I recovery" gjøres når skydekket er over 3000 fot og visibility er mer enn 5 nm. Man starter en Case I med å fly forbi skipet på høyre side i 800 fot og mellom 350 og 400 knop. Når man har passert skipet med ca èn nm starter man en 180 graders sving inn på downwind, her skal man trekke G som tilsvarer ca èn prosent av farten man har. Så hvis man kommer inn til "break-en" med 350 knop så skal man i starten av svingen trekke 3,5G. Etter hvert som farten avtar gjennom svingen må man også tilpasse hvor hardt man trekker i stikka. Gjøres dette riktig skal man få korrekt separasjon til skipet - mellom 1,2 og 1,5 nm. Under 250 knop så er det ned med flaps og understell. På downwind trimmer man flyet til å være "on speed", i en Hornet er man "on speed" hvis man har en angle of attack på 8,1 grader. Samtidig skal man også gå ned til 600 fot. Nå er det over til LSO-ene (Landing Signal Officers), og det blir deres jobb å guide deg ned på dekk. Lyseffektene i DCS er fortsatt work in progress og mange har klaget over at det er vanskelig å se "ball-en" i FLOLS (Fresnel Lens Optical Landing System) når man lander på hangarskipene, så Eagle Dynamics har her lagt til en overlay som gjør den enklere å se. LSO-ene vil her gi meg beskjed om ting jeg må endre, det være seg om jeg er for høyt, lavt, for langt til den ene siden eller om jeg kommer inn for fort eller for sakte - hvis jeg er helt ute og kjører vi de be meg gå rundt. FLOLS-en viser her "ball-en" i midten, som er det man ønsker, men hvis man ser på ICLS-en i HUDen så ser man at jeg er litt høyt og litt til venstre. Det er mulig å bemanne LSO-stasjonen, så om man flyr multiplayer kan man her se på og guide de andre man flyr med. Hvis man ser på skjermen til LSO-en så ser man at jeg fortsatt ligger litt for langt til venstre. Men jeg kommer meg ned, dog lå jeg litt for høyt også over akterenden på skipet og tar en "four wire" - noe som ikke er bra. "One wire" og "four wire" er ikke bra, tar du den første kabelen er du nær ved å slå inn i akterenden på skipet, tar du den fjerde er du nær ved å gå i vannet på den andre siden. Den andre kabelen er godkjent, men det er den tredje man ønsker. Så her er det bare å fortsette å trene.

Jeg har på ingen måte oversikt nok til å si hvordan det står til med de forskjellige flatene som står stille rundt om kring, men det er jo en kjensgjerning at fly aom blir stående står på seg "snag". Jeg så et innslag om Norwegian sin flåte for en stund tilbake og der ble det sagt at de blir hermetisk lukket og at man prøver å kjøre motorene på dem med jevne mellomrom, men det gjelder nok langt fra alle fly som står og det vil nok koste mye tid og penger å få alle i lufta igjen.

Veldig tøft! Er det èn maskin jeg ønsker meg i DCS, så er det en Starfighter.

De av oss som hadde mulighet gjorde et nytt forsøk på søndagsmissionet i dag, men heller ikke i dag rakk vi tilbake før det ble mørkt. Ingenting er som publikum når du har en dårlig dag og sliter med å tanke...

Både han og Daniel trenger et callsign, men de har ikke gjort noe dumt ennå

Søndagskvelder er mission-tid for oss i Arctic Tigers, så her er noen snapshots fra i kveld. Jeg var først på tankeren og la meg litt ut av veien da jeg var ferdig, fra venstre mot høyre sees Skanky og Hotshot i hver sin F-14 og Steffen og Sparkles i F/A-18.

Heldigvis for din del så funket tracket dårlig og hadde ikke med krasjet ditt

Vi planlegger å fortsette med søndags-missions fremover, så du får si i fra om du har lyst til å være med når du kommer i orden

I går gjennomførte vi i Arctic Tigers et raid mot to Iranske ubåter i Shahid Bahonar havn sør-vest av Bandar Abbas i Iran.Etter det feilslåtte angrepet vårt på Kish International Airport hardde Iran styrket tilstedeværelsen sin i området, og truet med å stenge Hormuz-stredet. Nær halvparten av all olje som produseres går gjennom stredet, så å la Iran stenge det var ikke aktuelt. Etterretningskildene våre i CIA bekreftet at Iran nylig har mottatt to "nye" Kilo-klasse ubåter fra Russland, tanken var at disse skulle brukes til å eventuelt stenge stredet ved å angripe militære og sivile fartøy i området. Ubåtene ble sist observert i Shahid Bahonar havn, ca 10 nm sør-vest for Bandar Abbas International Airport, og overvåkningbildene bekreftet at de fortsatt lå til kai i går. Oppgaven vår ble derfor å senke de to ubåtene før de kunne skape trøbbel for allierte skip. Men vi fikk også nyss om at Iranerne hadde satt opp et kommandosenter på øya Qeshm for å holde øye med eventuelle utenlandske militære operasjoner i området. Vi var derfor nødt til å ta ut kommandosenteret før vi kunne angripe ubåtene, slik at de ikke kunne sende beskjed om at vi var på vei og ubåtene kunne stikke av. Planen var å bruke tre flights - BAT Flight, bestående av Sparkles og Steffen, skulle ta ut kommandosenteret og så sette opp en CAP for å stoppe eventuelle fiendtlige fly som måtte komme inn fra vest. STALLION Flight, bestående av Skanky, Hotshot (RIO) og Daniel skulle gjennomføre en fighter sweep over målområdet og fjerne eventuelle fiendtlige fly, og så sette opp en CAP over området. Og den siste flighten var Burpee og meg i DOG Flight, som skulle stå for å ta ut ubåtene. Noen dager før oppdraget ymtet Burpee frempå at han ønsket å fly Harrier, så vi bestemte oss for å kun bruke fly som kunne operere fra båter - noe som betydde at de fleste av oss endte opp med å fly noe vi ikke var veldig vant med. Et av overvåkningbildene som viser kommandosenteret. Det var plassert rett foran en moskè så her var det viktig med presisjon. Havna med ubåtene. DOG Flight - 2x AV-8b Harrier - opererte fra USS Tarawa. BAT, og halvparten av STALLION, opererte fra USS John C Stennis. Planen var at BAT Flight skulle bestå av to Hornets og STALLION Flight av to Tomcats, men da vi ikke fant noen RIO til Daniel endte vi opp med at han fløy F-16 fra ei av øyene i nærheten. BAT Flight klare for take off, bevæpnet med to GBU-31V og fem AIM-120C AMRAAM. Burpee og jeg i DOG Flight under start up på Tarawa, siden Harrieren har ganske "korte bein" ville vi vente lengst mulig med å ta av for å slippe å bruke fuel på å vente i lufta. Sparkles og Steffen kommer seg i lufta uten problemer og setter kursen mot Waypoint 1 hvor vi skal samles før vi "pusher" mot målet. Planen er at BAT og STALLION "pusher" omtrent samtidig slik at veien blir klar til vi i DOG kommer. Skanky og Hotshot får til slutt alignet INS-en i Tomcaten og kommer seg av gårde. Det betyr at Burpee og jeg endelig kan ta av og sette kursen mot Waypoint 1. Og Daniel kan ta av fra Sirri Island for å møte resten av STALLION Flight i lufta. BAT Flight er allerede på plass over Waypoint 1 og ligger og venter på resten. Med Daniel på plass på vingen til STALLION 11 kan vi begynne å "pushe" nordover mot målet. Bombene fra Sparkles og Steffen pulveriserer kommandosenteret og STALLION og DOG kan "pushe" videre nordover uten frykt for at ubåtene skal bli varslet og rekke å stikke av. Men angrepet går ikke upåaktet hen, DARKSTAR rapporterer nå to fiendtlige fly på vei mot oss. Men STALLION Flight reagerer raskt, Skanky og Hotshot i STALLION 11 fyrer av to Phoenix-missiler og Daniel i STALLION 12 fyrer av en AMRAAM. Sekunder senere er begge de to Iranske F-5ene historie. Nå er det vår tur, på vei inn mot målet oppdager vi fort at ubåtene er beskyttet av en MANPAD, og Burpee tar en direkte treff - men Harrieren er tøff og bare rister det av seg. Men nå skjer ting fort, mens Burpee og jeg angriper ubåtene roper DARKSTAR ut nye kontakter på vei inn fra vest - heldigvis er BAT Flight på plass på sin CAP og avskjærer dem før de utgjør noen trussel. BAT avfyrer til sammen tre AMRAAMs, som alle treffer målene sine og Iran blir to F-4 fattigere. I mellomtiden har Skanky og Hotshot i STALLION 11 oppdaget to fiendtlige helikoptre i målområdet og stuper ned for å ta dem. Det første skyter de ned så fort at jeg ikke rekker å ta bilde av det, men det andre skulle vise seg å være litt mer trøblete. Mens STALLION leker med helikoptrene har jeg endelig fått ett av Maverick-missilene mine til å låse seg på en av ubåtene. IR-signaturen fra ubåtene mot havet rundt viste seg å skape problemer for missilet, så vi brukte altfor mye tid, og dyrebar fuel før vi fikk gjennomført angrepet. Men missilet treffer målet sitt og den første ubåten blir satt i brann. Jeg kan også legge til at det andre missilet slet med å låse på den andre ubåten og gikk i vannet ved siden av den. STALLION 11 gjør et nytt forsøk på å skyte ned helikopteret, men Sidewinderen bommer. Burpee kommer inn og slipper bombene sine, dessverre treffer bare den ene og den gjør ikke nok skade til å senke ubåten. Burpee gjør et siste pass med rockets, men det gjør ikke annet enn å ta livet av noen uskyldige fisker. DOG Flight vender snuta hjemover, men STALLION 11 gjør nok et forsøk på å skyte ned helikopteret. De scorer et par treff med kanoen, men ser seg til slutt nødt til å bruke en AIM-7 Sparrow for å få tatt det ned. "ALL FLIGHTS RTB". Mens STALLION og DOG setter kursen hjemover er BAT oppe ved tankeren og får litt påfyll så de skal rekke tilbake til skipet. BAT Flight er de første til å returnere til skipet. Vi i DOG derimot endte opp med å bruke mer fuel enn planlagt og måtte divert'e til Sirri Island, hvor Daniel også fløy fra. Med STALLION 11 tilbake på skipet var vi igjen fulltallige og kunne erklære oppdraget for vellykket.

Ja, det er litt å sette seg inn i, men mye kunnskap kan heldigvis overføres mellom de forskjellige maskinene, og for "full fidelity"-modulene så følger det også med en del gode treningsoppdrag som viser deg det mest nøvendige.