Fredrik Edvardsen

Hvis du har sett "Dunkirk" som kom i 2017, så er det med et par Buchons som spiller rollen som Bf109 der også.

Enig med deg angående preferansene dine i hvert fall - men jeg er ingen stor Spit-fan, uten å se bort fra Spitens plass i historien, så syns jeg den er omtrent like spennende som en Boeing 737

Spitfire a'gitt - du som pleier å poste litt mer uvanlige og spennende maskiner

Fine bilder, er dette Dino sin Typhoon?

Mener Deadstick har vært oppe et par ganger tidligere, men det er absolutt en simulator som jeg har trua på. Og det er utrolig deilig å se en utvikler velge seg en nisjè og ikke gå for en "vi skal gjøre alt"-simulator.

Noen ganger kommer det addons som er så gode at jeg blir glad for at jeg driver med flight simming og ikke frimerker eller lignende, Heatblurs nye F-14A/B Tomcat-modul til DCS World er en slik addon. Det er noen ting som ikke er klart ennå, og andre ting som må fikses, men alt i alt er Katten fantastisk! Jeg hadde i utgangspunktet tenkt til å lage et lite mission og poste bilder fra det, men Tomcaten er såpass kompleks, og forskjellig fra tidligere moduler, at jeg ikke er i nærheten av å føle meg "combat ready". Så i stedet blir det noen bilder fra diverse testturer jeg har hatt siden de slapp katten ut av sekken forrige onsdag. Både forsetet og baksetet er gjengitt i utrolig detalj. Jeg må dog innrømme at jeg foreløpig ikke vet hva halvparten av knappene og bryterne i baksetet gjør. Heatblurs sans for detaljer skinner virkelig igjennom når man ser Tomcaten utenfra. Både cockpiten(e) og den utvendige modellen er laget ved hjelp av 3D-scanning av virkelige Tomcater. Siden Tomcaten er en to-seter utviklet Heatblur en AI RIO ved navn "Jester". "Jester" er i stor grad selvhjulpen, men man kan be ham gjøre forskjellige ting via dette enkle kommandohjulet. I dette tilfellet ber jeg "Jester" om å gjøre klar alle systemene i baksetet. "Start up complete, ready to taxi" - "Jester" tar seg heldigvis av alt som må gjøres i baksetet slik at jeg kan kontrollere meg om å fly. Jeg har veldig sans for speilene, det gir en ekstra grad av innlevelse å se speilbildet av piloten bevege seg samtidig som jeg snur og vender på meg. Tomcaten ble designet for èn enkelt oppgave, "fleet defence", og hovedvåpnet var AIM-54 Phoenix. Et massivt missil på 450 kg og med en rekkevidde på 190 km. Amerikanske Tomcater avfyrte bare Phoenixer "in anger" to ganger, og begge ganger bommet missilene - men Iranerne brukte dem med stor suksess i krigen mot Irak. Iran hevder blant annet å ha skutt ned tre MiG-23, som fløy i tett formasjon, men èn enkel Phoenix. Poden under nesa på Tomcaten er et tv-kamera som fungerer bra til å identifisere radarkontakter. Hvis man ikke ser det selv så roper som oftest "Jester" også ut hva det er han har låst. NATOPS-manualen til Tomcaten forbyr fuel dumping med etterbrennerne tent, men så lenge det bare er simulert så må det være lov å teste. Artig at "dump and burn" faktisk fungerer. Jeg fryktet at Tomcaten skulle være vanskelig å lande på båten, men jeg syns egentlig at den var lettere å lande enn Horneten. LANTIRN-poden styres av RIOen i baksetet, men piloten får også se bildet fra den.

Kult at War Thunder velger å kaste litt lys på mindre kjente maskiner, har ikke tålmodigheten til å "grinde" meg helt opp til de supersonikse maskinene der dog

4477th Test and Evaluation Squadron (TES), bedre kjent som "Red Ealges" var en USAF-skvadron som hadde som oppdrag å trene amerikanske flygere til å slåss mot Sovjetiske maskiner. Forskjellen på "Red Eagles" og andre skvadroner med lignende oppgaver var at de faktisk fløy de maskinene som de lærte de andre flygerne å slåss mot. Fra 1977 og frem til 1990 var "Red Ealges" del av et topphemmelig program som het "Constant Peg". Programmet gikk i utgangspunktet ut på å teste og evaluere Sovjetiske fly og taktikker, men utviklet seg etterhvert til å også omfatte trening av andre amerikanske piloter i hvordan de best mulig skulle møte truslene fra øst. De holdt hus på Tonopah Test Range Airport nord i Nevada Test and Training Range - et særdeles øde område, som skulle vise seg å være nær ideelt for hemmelige operasjoner - Tonopah Test Range Airport spilte senere en stor rolle i utviklingen og testingen av F-117, og det er der de gjenværende maskinene er lagret i dag. I starten av "Constant Peg" hadde "Red Eagles" tre MiGs, to MiG-17 og en MiG-21, som de hadde lånt av Israel. Da programmet gikk mot slutten hadde de så mange MiGs at da Israelerne ba om å få tilbake den første MiG-21 som de hadde lånt dem så klarte de å gi tilbake feil maskin. Feilen ble oppdaget og man fikk til slutt gitt Israelerne tilbake riktig maskin, som man forøvrig kan se på IAF museet i Hatzerim i dag. "Red Ealges" fløy flere forskjellige versjoner av MiG-17, MiG-21 og MiG-23, men ingen MiG-19 - men jeg syns likevel det var passende å ta den første turen i Razbams nye MiG-19P fra nettopp Tonopah Test Range Airport. Jeg kjente meg litt igjen i det jeg har lest "Red Eagles"-piloter si, de visste ikke hva 90% av knappene i cockpiten gjorde, og alt var på Russisk.Heldigvis er det mulig å bytte til Engelsk cockpit i DCS, men cockpiten i MiG-19 er veldig Sovjetisk, og ting er ikke alltid på det stedet man forventer å finne det. Man skulle f.eks tro at bryteren for å sette hvilken høyde man får et høydevarsel på skulle være i nærheten av høydemåleren, men neida, den er bak din venstre skulder.

Den var noe spesiell den rullebanen du landet på i den siste videoen

Restauravia sin Mirage III syns jeg var en av de beste militære jetene til FSX/P3D, og i tillegg var den gratis.

Ser ikke ut som de er helt sikre på hvor de skal

Flysimulatorer er et svært smalt nisjemarked, jeg tror det blir vanskelig, kanskje til og med umulig å konkurrere med de store på deres premisser. Jeg har mer tro på spesialiserte simulatorer som "Deadstick" hvor man ikke prøver å gjøre absolutt alt. Når noen annonserer at de skal gjøre "alt", ala Flightsim World, så er det en god oppskrift på å mislykkes.

Lekkert - det er mer sjarm i de gamle luftbussene enn de nye

Har ingen formeninger om Captain Sim verken for eller i mot, men er enig med Jan Reidar i at 757 er den lekreste airlineren der ute

Tja, jeg klarer ikke helt å se hva som skulle engasjert mannen i gata like mye her hjemme som det Vulcanen gjorde i UK. Folk reiste fra fjern og nær, jeg møtte folk som hadde kjørt hele natta og stått i kø timesvis før portene åpnet, bare for å se Vulcan. Og da snakker jeg ikke om entusiaster som oss, men om "mannen i gata". Vi har jo Europas eneste flygende Starfighter her i landet, uten at jeg ser at folk går mann av huse for å se den - andre enn oss entusiaster selvfølgelig. Men ja, filmen til Guy Martin om den siste turen er verdt å se.

Hadde lyst til å gi noen andre sjansen, så XH558 flere ganger mens hun fortsatt fløy. Det var ganske utrolig å se hvilket engasjement hun vekket i det britiske folket, hun ble jo i hovedsak hold gående på donasjoner og det var ikke akkurat lommerusk som måtte til for å holde henne i lufta. Det var spesielt å dra på store airshows som RIAT og så møte mange som hadde kommet ens ærend for å se Vulcan og som gikk etter at hun hadde landet. Lurer på om det finnes noe som kunne ha skapt et slikt engasjement i Norge.

Spot on!

Fint å se at de satser på X-Plane, er det noe X-Plane trenger så er det skikkelig scenery.

Holder meg til museer, nå Krakow, Polen - hva er spesielt med denne maskinen?

Allierte fly bar såkalte "invasjonsstriper" under og etter invasjonen av Normandie for å minske sannsynligheten for friendly fire.

Det var "right on the money" Jan Tore

Tar ett til fra IAF-museet i Hatzerim jeg da. Det er to ting som gjør denne F-16 spesiell, hva?

Jeg vil si Hercules - kanskje en KC-130?

Det stemmer som Vegard sier. Tidlig på 60-tallet begynte Israelerne å se seg om etter måter de kunne skaffe seg en MiG-21. Det første forsøket var mislykket, da den Egyptiske piloten de kontaktet gikk til myndighetene og de Israelske agentene ble arrestert og henrettet. Det andre forsøket gikk heller ikke bra da Israelske agenter endte opp med å angripe to Irakiske piloter som nektet å samarbeide med dem. I 1964 kom de derimot i kontakt med Munir Redfa, en Irakisk pilot med kristne røtter som hadde sett seg lei på det irakiske styret. Israel tilbød Redfa èn million dollar, Israelsk statsborgerskap og fast jobb mot at han stjal en MiG-21. Redfa på sin side krevde også at de smuglet familien hans ut av Irak, noe Israelerne gikk med på. 16. August 1966 fløy Redfa en Irakisk MiG-21 til Israel hvor han landet på Hatzor AB. Flyet fikk registreringen "007" som en slags "homage" til den James Bond-aktige måten de hadde sikret seg flyet på. Israelerne lånte senere ut flyet til Amerikanerne som opererte det i en årrekke, da evalueringsprogrammet deres gikk mot slutten ba Israelerne om å få MiGen tilbake. Det skulle dog vise seg at Amerikanerne på dette tidspunktet hadde så mange MiG-21 at de ikke hadde kontroll på alle og endte opp med å gi tilbake feil maskin. Israelerne fikk siden tilbake riktig maskin, og den står i dag og forfaller på IAF-museet i Hatzerim, hvor bildet er tatt. Over til Vegard.

Du er på riktig spor