Fredrik Edvardsen

Sikker på det? De fleste kilder så langt ser ut til å si Xbox og pc.

Pressekonferansen som Microsoft holdt på E3 i dag var for Xbox, så ja... Vil tippe at dette blir nærmere Microsoft Flight enn FSX.

Til Xbox... det gjør meg ganske skeptisk.

Mustang ja, nå snakker vi

De har en T-6 Texan/Harvard som også er ganske fin.

Det stemmer, egentlig et problem som gikk igjen i mange fly fra den perioden.

VFA-113 Stingers - en virtuell skvadron som spiller DCS har nylig gitt ut en film som absolutt er verdt en titt enten man liker DCS eller ikke. Den minner veldig om en b-film fra 80-tallet, som vet at den er teit, og heller ikke prøver å være noe annet. Det blir neppe noen Oscar på dem med det første, men det er like fullt et imponerende stykke arbeid som har blitt lagt ned her. God fornøyelse!

IL-2 er fortsatt mye bedre enn DCS når det gjelder andre verdenskrig, den eneste fordelen DCS har der er klikkbare cockpiter, noe jeg savner i IL-2. Ellers er IL-2 overlegen på de fleste punkter, spesielt liker jeg skademodelleringen, der er det forsåvidt også ting på gang i DCS hvor det jobbes med et helt nytt system for skademodellering, som så langt ser veldig spennende ut. Det er også noen interessante maskiner på vei blant annet Mosquito, P-47D, Me262, Fw 190 A8 og F4U, men det er et stykke igjen før DCS gjør andre verdenskrig like bra som IL-2.

Jeg er fortsatt ikke helt overbevist av DCS sin andre verdenskrigssatsning, men jeg har alltid hatt en "soft spot" for I-16, så da OctopusG, helt ut av det blå, slapp sin I-16-modul på onsdag så måtte jeg ta en nærmere titt. I-16, eller "Rata" som den ble kjent som under den Spanske borgerkrigen, er uten tvil det mest primitive flyet vi har i DCS så langt. Her er alt "hands on", ingen trim og understellet må sveives opp - noe som tar en liten evighet - dette gjør det til en artig utfordring å fly henne. Så lenge man holder farta oppe oppfører hun seg pent, men senker man farta må man være forsiktig med hvor mye man manøvrer eller så er man brått oppned.

Hvis du har sett "Dunkirk" som kom i 2017, så er det med et par Buchons som spiller rollen som Bf109 der også.

Enig med deg angående preferansene dine i hvert fall - men jeg er ingen stor Spit-fan, uten å se bort fra Spitens plass i historien, så syns jeg den er omtrent like spennende som en Boeing 737

Spitfire a'gitt - du som pleier å poste litt mer uvanlige og spennende maskiner

Fine bilder, er dette Dino sin Typhoon?

Mener Deadstick har vært oppe et par ganger tidligere, men det er absolutt en simulator som jeg har trua på. Og det er utrolig deilig å se en utvikler velge seg en nisjè og ikke gå for en "vi skal gjøre alt"-simulator.

Noen ganger kommer det addons som er så gode at jeg blir glad for at jeg driver med flight simming og ikke frimerker eller lignende, Heatblurs nye F-14A/B Tomcat-modul til DCS World er en slik addon. Det er noen ting som ikke er klart ennå, og andre ting som må fikses, men alt i alt er Katten fantastisk! Jeg hadde i utgangspunktet tenkt til å lage et lite mission og poste bilder fra det, men Tomcaten er såpass kompleks, og forskjellig fra tidligere moduler, at jeg ikke er i nærheten av å føle meg "combat ready". Så i stedet blir det noen bilder fra diverse testturer jeg har hatt siden de slapp katten ut av sekken forrige onsdag. Både forsetet og baksetet er gjengitt i utrolig detalj. Jeg må dog innrømme at jeg foreløpig ikke vet hva halvparten av knappene og bryterne i baksetet gjør. Heatblurs sans for detaljer skinner virkelig igjennom når man ser Tomcaten utenfra. Både cockpiten(e) og den utvendige modellen er laget ved hjelp av 3D-scanning av virkelige Tomcater. Siden Tomcaten er en to-seter utviklet Heatblur en AI RIO ved navn "Jester". "Jester" er i stor grad selvhjulpen, men man kan be ham gjøre forskjellige ting via dette enkle kommandohjulet. I dette tilfellet ber jeg "Jester" om å gjøre klar alle systemene i baksetet. "Start up complete, ready to taxi" - "Jester" tar seg heldigvis av alt som må gjøres i baksetet slik at jeg kan kontrollere meg om å fly. Jeg har veldig sans for speilene, det gir en ekstra grad av innlevelse å se speilbildet av piloten bevege seg samtidig som jeg snur og vender på meg. Tomcaten ble designet for èn enkelt oppgave, "fleet defence", og hovedvåpnet var AIM-54 Phoenix. Et massivt missil på 450 kg og med en rekkevidde på 190 km. Amerikanske Tomcater avfyrte bare Phoenixer "in anger" to ganger, og begge ganger bommet missilene - men Iranerne brukte dem med stor suksess i krigen mot Irak. Iran hevder blant annet å ha skutt ned tre MiG-23, som fløy i tett formasjon, men èn enkel Phoenix. Poden under nesa på Tomcaten er et tv-kamera som fungerer bra til å identifisere radarkontakter. Hvis man ikke ser det selv så roper som oftest "Jester" også ut hva det er han har låst. NATOPS-manualen til Tomcaten forbyr fuel dumping med etterbrennerne tent, men så lenge det bare er simulert så må det være lov å teste. Artig at "dump and burn" faktisk fungerer. Jeg fryktet at Tomcaten skulle være vanskelig å lande på båten, men jeg syns egentlig at den var lettere å lande enn Horneten. LANTIRN-poden styres av RIOen i baksetet, men piloten får også se bildet fra den.

Kult at War Thunder velger å kaste litt lys på mindre kjente maskiner, har ikke tålmodigheten til å "grinde" meg helt opp til de supersonikse maskinene der dog

4477th Test and Evaluation Squadron (TES), bedre kjent som "Red Ealges" var en USAF-skvadron som hadde som oppdrag å trene amerikanske flygere til å slåss mot Sovjetiske maskiner. Forskjellen på "Red Eagles" og andre skvadroner med lignende oppgaver var at de faktisk fløy de maskinene som de lærte de andre flygerne å slåss mot. Fra 1977 og frem til 1990 var "Red Ealges" del av et topphemmelig program som het "Constant Peg". Programmet gikk i utgangspunktet ut på å teste og evaluere Sovjetiske fly og taktikker, men utviklet seg etterhvert til å også omfatte trening av andre amerikanske piloter i hvordan de best mulig skulle møte truslene fra øst. De holdt hus på Tonopah Test Range Airport nord i Nevada Test and Training Range - et særdeles øde område, som skulle vise seg å være nær ideelt for hemmelige operasjoner - Tonopah Test Range Airport spilte senere en stor rolle i utviklingen og testingen av F-117, og det er der de gjenværende maskinene er lagret i dag. I starten av "Constant Peg" hadde "Red Eagles" tre MiGs, to MiG-17 og en MiG-21, som de hadde lånt av Israel. Da programmet gikk mot slutten hadde de så mange MiGs at da Israelerne ba om å få tilbake den første MiG-21 som de hadde lånt dem så klarte de å gi tilbake feil maskin. Feilen ble oppdaget og man fikk til slutt gitt Israelerne tilbake riktig maskin, som man forøvrig kan se på IAF museet i Hatzerim i dag. "Red Ealges" fløy flere forskjellige versjoner av MiG-17, MiG-21 og MiG-23, men ingen MiG-19 - men jeg syns likevel det var passende å ta den første turen i Razbams nye MiG-19P fra nettopp Tonopah Test Range Airport. Jeg kjente meg litt igjen i det jeg har lest "Red Eagles"-piloter si, de visste ikke hva 90% av knappene i cockpiten gjorde, og alt var på Russisk.Heldigvis er det mulig å bytte til Engelsk cockpit i DCS, men cockpiten i MiG-19 er veldig Sovjetisk, og ting er ikke alltid på det stedet man forventer å finne det. Man skulle f.eks tro at bryteren for å sette hvilken høyde man får et høydevarsel på skulle være i nærheten av høydemåleren, men neida, den er bak din venstre skulder.

Den var noe spesiell den rullebanen du landet på i den siste videoen

Restauravia sin Mirage III syns jeg var en av de beste militære jetene til FSX/P3D, og i tillegg var den gratis.

Ser ikke ut som de er helt sikre på hvor de skal

Flysimulatorer er et svært smalt nisjemarked, jeg tror det blir vanskelig, kanskje til og med umulig å konkurrere med de store på deres premisser. Jeg har mer tro på spesialiserte simulatorer som "Deadstick" hvor man ikke prøver å gjøre absolutt alt. Når noen annonserer at de skal gjøre "alt", ala Flightsim World, så er det en god oppskrift på å mislykkes.

Lekkert - det er mer sjarm i de gamle luftbussene enn de nye

Har ingen formeninger om Captain Sim verken for eller i mot, men er enig med Jan Reidar i at 757 er den lekreste airlineren der ute

Tja, jeg klarer ikke helt å se hva som skulle engasjert mannen i gata like mye her hjemme som det Vulcanen gjorde i UK. Folk reiste fra fjern og nær, jeg møtte folk som hadde kjørt hele natta og stått i kø timesvis før portene åpnet, bare for å se Vulcan. Og da snakker jeg ikke om entusiaster som oss, men om "mannen i gata". Vi har jo Europas eneste flygende Starfighter her i landet, uten at jeg ser at folk går mann av huse for å se den - andre enn oss entusiaster selvfølgelig. Men ja, filmen til Guy Martin om den siste turen er verdt å se.

Hadde lyst til å gi noen andre sjansen, så XH558 flere ganger mens hun fortsatt fløy. Det var ganske utrolig å se hvilket engasjement hun vekket i det britiske folket, hun ble jo i hovedsak hold gående på donasjoner og det var ikke akkurat lommerusk som måtte til for å holde henne i lufta. Det var spesielt å dra på store airshows som RIAT og så møte mange som hadde kommet ens ærend for å se Vulcan og som gikk etter at hun hadde landet. Lurer på om det finnes noe som kunne ha skapt et slikt engasjement i Norge.