Fredrik Edvardsen

Har hatt mine MFG Crosswinds i noen måneder nå og jeg er kjempefornøyd med dem, Slawene skal også være fantastiske, uten at jeg har noen "feets on" erfaring med dem.

Man kan si hva man vil om Spitfire og alskens andre maskiner, men spør du meg så er det ikke noe med snurrende nese som slår en Mustang. Og enda bedre blir det når de er blankpolerte og med en pinup på nesa

Har de lagt til vann ennå, eller er det fortsatt bare et bilde av vann som man flyr over?

Har fått skikkelig sansen for Yaken selv også. De stabeisene som jeg flyr med nekter å kjøpe den dog, så det blir mest singleplayer alene med Yaken

Enig med deg Torbjørn, jeg tror vi er på vei inn i en ny "golden age of flight simulators". Det er så mye bra ute allerede og så mye spennende på trappene, Tomcaten er vel sannsynligvis neste modul ut, og den tror jeg virkelig blir noe for seg selv.

Jeg er i utgangspunktet ingen airliner-mann, men det er vanskelig å ikke like klassikerne - denne så virkelig lekker ut!

Avhengig som jeg er så er det fint lite som ikke blir kjøpt dag èn, endte til og med opp med å kjøpe Yaken den dagen den kom

Ja, det vil jeg absolutt tro - det er ikke så lenge siden Eagle Dynamics\Belsimtek sa at de ned-prioriterer Phantomen, fokuset ligger nå på å få ferdig Horneten, så F-16, Hind og Cobra, før de tar fatt på Phantomen. Så det virker som den ligger an til å bli neste modul ut. Men de vil sikkert ikke si for mye om den før Horneten er så og si ferdig.

Har fløyet nok av moduler uten autopilot til å ha vendt meg til å fly formasjon, ja Horneten er flott den, i hvert fall mens vi venter på den kommende F-16-modulen...

Mye lettere å fly enn warbirdene, men den kan kanskje være et godt sted å starte hvis man vil begi seg ned warbird-ruta. Den oppfører seg på mange måter likt, men ikke like voldsomt, og den er mer tilgivende. Napper du til deg stikka i en av warbirdene vil du fort oppleve at en av vingene staller og du ligger på ryggen - det samme skjer i Yaken, men det skal litt mer til før det skjer.

Med lanseringen av enda en DCS-modul var det bare å begynne å lese manualen og sette seg inn i enda en maskin. Denne gangen er det Yak-50 som står for tur, en maskin som i en årrekke tjenestegjorde som en "basic trainer" i Sovjetunionen og senere Russland, pluss en bråte andre land. Yaken er en noe annerledes modul enn de vi allerede har i DCS, ikke er den rask, den har ingen våpen og den er vel strengt talt ikke så veldig pen heller - men morsom å fly er den! Kontoret er overraskende oversiktlig og forståelig til å være en sovjetisk maskin. Etter start up og noen minutter for å la motoren varme seg opp er det på tide å taxe ut til rullebanen. Her er det differential braking som er tingen, men dempingen på nesehjulet er så god at jeg nesten skvatt første gangen jeg bremset. Take off går fint, maskinen tar av ved rundt 120km\t og det tar ikke lang tid for den å nå den hastigheten. Dog er det kanskje ikke vanlig å ta av med canopyen åpen, jeg får skylde på at jeg ikke har noe særlig annen erfaring med propeller enn warbirds. En liten low pass før landing må til, og jeg får også muligheten til å teste røykanlegge, selv om det ikke synes så godt på bildet. Å lande Yaken er heller ingen stor utfordring, hun oppfører seg pent også ved lavere hastigheter, og det er definitivt en enklere maskin å lande enn maskiner med halehjul. Flaps har forøvrig bare to settings, oppe og nede, så det er heller ikke noe man trenger å tenke på. Håper bildene var av interesse. Jeg ser frem til å lære Yaken å kjenne, det er ikke så mange systemer å lære seg, men det er en veldig artig maskin å fly aerobatics med. Ser dog at noen virkelige Yak-piloter har klaget over noen småting over på DCS-forumet, så det blir vel noen endringer i flight modelen etterhvert.

Se der ja, nå begynner det å ligne noe, vannet har vært et av de største problemene jeg har hatt med XP.

Ja, det er vel Glowing Amraam som lager trailere for dem fast nå, han har laget en god del for dem tidligere også, blant annet A-10C- og Black Shark-trailerne. Utrolig dyktig kar, som forøvrig er norsk. Jeg så det ble en del furore rundt annonseringen av MAC, men det er viktig å huske at dette ikke er et produkt myntet på oss som allerede er hekta og vil ha ting så realistisk som mulig, men heller et tilbud om en lavere terskel inn i DCS-verdenen for de som er nye. Og kanskje liker de det så godt at de kaster seg over fulle moduler etter hvert. Det skal dog sies at selv om det virker som om det er veldig mye å lære seg i starten så er det også mye som man kan bruke på tvers av plattformer, CCIP er det samme om det er i en Hornet eller i en A-10 og Tacan fungerer likt både i en F-5 og i en Harrier

Mens jeg var på ferie har Eagle Dynamics annonsert en ny modul kalt Modern Air Combat. Dette er en slags "light"-versjon av DCS og tanken er å gi de som har vært nysgjerrige på DCS, men som kanskje har blitt avskrekket av den bratte læringskurven en enklere start. Modern Air Combat gir deg 14 fly å leke med (A-10A, F-15C, L-39ZA, F-86F, F-.5E, MiG-15, MiG-21Bis, Su-27, Su-33, J-11A, Su-25A, Su-25T, MiG-29A og MiG-29S), mange av disse er videreført fra Flaming Cliffs-serien, mens andre er forenklede versjoner av modulene som er ute i dag. Modern Air Combat vil ha de samme flight modellene som "full fidelity"-modulene, men systemene vil ikke være like avanserte, altså trenger man ikke å lære seg lange oppstartsprosedyrer ol. For de som er nysgjerrige lanseres Modern Air Combat til høsten, og forhåpentligvis gjør det at flere finner veien til DCS

Hvis noen har lyst på et par Saitek PRO Flight Combat-pedaler så har jeg et par til salgs. DHL-mannen var her i går med mine nye MFG Crosswinds så nå har jeg et par pedaler som søker nytt hjem https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=124776458

Lekkert! Gleder meg til Eagle Dynamics sin P-47D til DCS, men skjønner at det kan ta litt tid, de mangler visst en del viktig dokumentasjon. Kanskje denne kan være noe å se på i mellomtida

Skru på knapper - i cockpit vel og merke - er jo halve moroa, tweaking og fikling med settings kan du få billig av meg Er det Aeroplane Heaven sin Jug du flyr på de siste bildene Ernst? Så Froogle nevnte den i nyhetene sine i helga, ser lekker ut.

Det gjør det! Alle land som opererer C- og A-modellen er representert. Det følger med en standard finsk skin, men jeg har lastet ned noen flere fra nettsidene, da får man skins for alle de finske skvadronene

Rolig kveld i går, så jeg satt opp et kjapt mission for å trene litt formasjonsflyging - selv om Horneten nok er den enkleste maskinen i DCS å fly formasjon med. Satt opp en flight med en Hercules og tre C101 fra Patrulla Aguila, som jeg skulle møte opp med ute over havet og sammen skulle vi gjøre en fly by i formasjon, før jeg brekker av og lander. Begynner å bli ganske godt kjent i kontoret til Horneten nå, til forskjell fra f.eks Sovjetiske maskiner så er ting lagt opp veldig logisk og der man forventer å finne det. I tillegg er veldig mye automatisert. Preflight check completed, startup er en veldig "straight forward"-prosedyre, det meste er automatisert. Alt man trenger å gjøre for å starte motorene er å skru på batteriet og skru på APU-en. Når APU-en har nådd riktig RPM "crank'er" man først den høyre motoren, og når den har nådd en RPM på rundt 20% flytter man throttle ut av idle, da tilføres fuel til motoren og den starter av seg selv. Start up complete taxiing to runway 08. En (av mange) ting som er litt interessant med Horneten er at den har to forskjellige "modes" for nesehjulsstyring - standard mode gir deg normal nesehjulsstyring, og kontrolleres med en enkel av\på-knapp, mens NWS HI gir deg muligheten til å snu nesehjulet opp til 75 grader, for å skru på NWS HI holder man bare knappen for nesehjulsstyring inne (med mindre man har vingene "folded", da slår den inn automatisk). NWS HI er selvfølgelig ment å brukes på hangarskip hvor det er trangt opp plassen, men kommer også godt med på land når man trenger å gjøre skarpe svinger. Lined up and waiting runway 08 - legg merke til posisjonene på styreflatene. Når man velger take off trim i cockpiten trimmer FCS-en automatisk høyderorene til +12 grader. Siderorene vendes innover for å presse halen ned og løfte nesa. Full burner take off - take off med etterbrenner er standard prosedyre for Horneten, selv om en Hornet som ikke er tungt lastet fint klarer å ta av med bare mil power (full power uten etterbrenner). Med take off trim satt er det i utgangspunktet ikke nødvendig å røre stikka før man er i lufta, når farta blir høy nok vil Horneten selv ta av. Cleaned up - flaps and gear up og setter kursen mot resten av formasjonen. Det tar ikke lang tid før jeg finner dem på radaren, symbologien i HUD-en viser meg "closure speed" og avstanden. 60VC forteller meg at siden jeg ligger noenlunde rett bak dem så flyr jeg 60kts fortere enn dem. 3,8RNG er avstanden fra meg til dem i nautiske mil. Noen heldige sjømenn får et lite avbrekk i hverdagen med et lite airshow. In formation. Når jeg ligger på omtrent den samme høyden som de jeg skal fly formasjon med kan jeg sette autopiloten i altitude hold, slik at jeg bare trenger å konsentrere meg om å holde riktig hastighet. Horneten har også en "Auto Throttle", men den er ikke like presis som om man gjør det manuelt. Breaking formation. Vapor over LEX-ene (Leading Edge Extensions) er veldig karakteristisk for Horneten, så jeg er kjempeglad for at Eagle Dynamics implementerte dette, "over wing vapor" og til og med en full "shock cone" (slik man ofte ser på videoer av Horneter som går supersonisk over vannet) er også på vei. Legg merke til at piloten brukere en JHMCS-hjelm (Joint Helmet Mounted Cueing System) på det nederste bildet. Den er ikke implementert i modulen ennå, men er også på vei. Jeg er litt tung, så jeg bestemmer meg for å bråke litt over flyplassen før jeg lander, for å brenne av litt fuel. Horneten er også et av relativt få kampfly som kan dumpe fuel, dette for å slippe å sirkle i lange tider hvis man er for tung når man skal lande på et hangarskip. Gear down, flaps down, established on final. Som mange andre moderne kampfly landes ikke Horneten med en gitt hastighet, men ved hjelp av AoA (angle of attack). Korrekt AoA er 8,1 grader, noe som ikke alltid er like lett å treffe, men heldigvis har man hjelpemidler både i HUD-en og ved siden av HUD-en til å se hvordan man ligger an. I HUD-en har man noe som kalles en E-bracket, er man "on speed" skal velocity vectoren (den lille sirkelen med vinger) ligge på den midterste streken i E-bracketen. AoA indexer-lysene på venstre side av HUD-en viser deg kort fortalt den samme informasjonen. Har du en kul sirkel er du "on speed". Vertikal hastighet ved touchdown kan være så mye som -750 fot i minuttet i Horneten, dette takket være det robuste understellet som ble designet for å tåle landinger på hangarskip. Håper bildene falt i smak!

Skulle virkelig ønske at vi hadde den samme belysningen i DCS som X-Plane.

Liker man ikke Warthog-basen så kan man eventuelt bytte den ut med VirPil sin, som skal være en del bedre. Selv har jeg alltid vært strålende fornøyd med Warthogen, jeg er enig i at det er ting som kunne ha vært gjort bedre med basen, men jeg elsker stikka - følelsen av ei stikke i metall mot ei i plastikk er som natt og dag.

Jeg har Saitek sine Pro Flight Combat-pedaler, men har aldri vært særlig fornøyd med dem (er egentlig ikke særlig glad i Saitek i det hele tatt) så nå har jeg bestilt meg MFG Crosswind-pedaler. Men det er ventetid på dem, siden det bare er èn kar som sitter og lager alt på bestilling, så får dem nok ikke før i slutten av Juli. De er litt dyrere enn Saitek-produktene, men jeg syns det er greit å legge noen kroner i gode pedaler. Jeg bruker selv TrackIR, VR er kult, men ikke helt der ennå.

Som Torbjørn sier, man lander en Hornet etter alpha, ikke etter en satt hastighet. Å få henne ned på dekket er ikke noe problem, å gjøre det riktig derimot... En Case 1 recovery starter med en flyby av skipet i 350 knop og 800 fot. Ca en nautisk mil etter å ha passert skipet gjør man en 180 graders sving - gjennom denne svingen må du tenke på hvor mye G du drar, gjør du det riktig skal du trekke ca 1% av hastigheten din i G gjennom hele svingen, så ved 350 knop skal du trekke 3,5G, og etter hvert som farta kommer ned må du justere pådraget til å matche hastigheten. Så fort du når 250 knop skal understell og flaps ned. Har du gjort alt riktig skal du nå være on speed/on alpha (8,1 grader) og ca 1 til 1,3 nautiske mil fra skipet på down wind samtidig som du går ned til 600 fot. Når du kan se "the round down" (akterenden av flight decket) begynner du en 30 graders sving inn mot dekket. Også gjennom denne svingen skal du holde deg "on alpha", har du truffet alt riktig skal du være på 370 fot i det du passerer kjølvannet fra skipet - nå er du veldig nærme skipet og må rette opp og etablere deg på glide slopen. Er du "on alpha" og følger "ballen" hele veien ned nå så skal du treffe den tredje wiren. Å lære seg teorien er lett, å gjøre det i praksis er derimot ikke like enkelt

Men å komme seg tilbake på dekk igjen er en annen sak

She's awesome isn't she? Håper ikke det tar altfor lang tid før de får lagt til tingene som gjenstår. Jeg savner spesielt en targeting pod guidede våpen.