Gå til innhold

Eivin Stensø

Members
  • Innholdsteller

    1 205
  • Ble med

  • Siste besøk

  • Dager vunnet

    3

Alt skrevet av Eivin Stensø

  1. Det er F-16 som har kallenavnet "Viper" men det er litt av et slangehode dette her også.
  2. Det er flere som nettopp har kommet tilbake. Velkommen ja!
  3. Ja det var poenget, og som Robert skriver, AON bruker ingen ekstra ressurser som man trenger bekymre seg over . Og så er flyplassene ( spesielt Bodø AB ) fantastisk mye finere i kombinasjon med FTX Norway . Ikke for å blande seg unødig inn i hvordan du skal ha det.........., dine screenshots-reportasjer holder uansett et interessant og kvalitetsmessig nivå. Det er ikke så mange her inne som bryr seg så mye om flyhistorien, så bare fortsett som du foretrekker, med eller uten AON ;D Det blir gjerne sånn. PÅ 55000ft og mach 2 er alle scenery like Jeg er jo inneforstått at min lidenskap for den tidlige supersoniske peroiden, og spesielt 104 og EEL, kanskje er ikke er interessant for absolutt alle. Men hvor kjedelig hadde det ikke vært hvis alle var opptatt av 737'er og trafikkflyging? For min del føler jeg at jeg har jeg holdt på nok med det. Iallefall for en stund. Hvis jeg kan glede noen med mine bilder og skriverier så holder det i massevis for meg. Hvis man sammenlikner med biler så er disse luftens dragracere og muskelbiler/sportsbiler med den råeste ytelsen du finner og en helt utilnærmelig lyd. Når man ser eksosrør som dette er det vanskelig for meg å ikke bli entusiastisk iallefall - Ekko, ekko, ekko, ekko....
  4. Jeg må innrømme at synes den tidlige supersoniske epoken er ufattelig spennende. Hvordan de løste problemene og de farene de utsatte seg for. Når man ser hvor fort fuelen tikker ned på disse maskinene som F-104 og Lightning, spesielt Lightning, så tenker jeg at det kunne by på endel stressende situasjoner for pilotene som fløy dem. Og i all salgs vær. Hvor lyst han man egentlig til å dumpe et svindyrt jagerfly og utsette seg selv for en utskytning på 20G hvis ting holder på og gå galt? Da er gode råd dyre. Ikke hadde de systemer som forhindret piloten i å gjøre dumme ting, slik som dagens fly har. Dvs du hadde jo dette kicker systemet på 104 da. Men det var fullt mulig å gjøre det store hvis man ikke var 100% konsentrert. PÅ den andre siden hadde disse flyene ytelser man kan se langt etter selv i dag. Jeg ser på disse som fløy den gangen som helter. Rett og slett. Derfor synes jeg også det er spennede med disse detaljerte simulasjonene.
  5. Det stemmer det Ernst. Det kommer snart en T5 med oppgraderte flyegenskaper og lyd ift de forrige. Fortsatt er det ett par bugs vi jobber med men i det store og hele er det ferdig og klar. PÅ nyåret tenker jeg den kommer i butikken Grunnen til at jeg bruker OrbX EU-Norway er at jeg nå engang har betalt for det og det greier seg utmerket for mitt bruk. Det er mye man skulle man skulle ha lagt inn men jeg ønsker å spare litt PC-kraft og RAM.
  6. Kanskje det er lettere å holde hverandre i hendene hvis det blir turbulens eller generelt skummelt og farlig? -Nei jeg har ingen forklaring på dette men jeg vet hvem som har det. Gutta på AS-forumet. Det vet ALT. Jeg ser en umiddelbar fordel og det er at du har mer oversikt over hva den andre gjør og det er sikkert enklere å instruere og smarbeide når man sitter side ved side
  7. Aha! I stand corrected. Uansett greit å kunne klargjøre litt hva min rolle er ift dette produktet, siden jeg er involvert i det.
  8. Ikke helt. Jeg er riktignok involvert i utviklingen av lyden, men er ikke på lønningslista til Aerosoft. Dette er på eget initiativ av ren entusisme for produktet. Dessuten er nok det skandinaviske markedet forsvinnende lite i forhold til Storbrittania, der de er mange flere mennsker og rett og slett Lightning-gale.(Som Jeremy Clarkson sier til kona da han har plassert en Lightning i hagen: If it wasn't for this plane you would be speaking russian by now) Det er lett og forstå hvorfor.
  9. Testpilotens notater... Fikk en helvendelse i dag fra Aerosoft. Betaversjonen av toseter-utgaven av det britiske superflyet fra den kalde krigen laget av hvitevareprodusenten English Electric, nemlig Lightning T5 er rett rundt hjørnet. Og i den forbindelse måtte jeg selvfølgelig ta den opp i lufta for å se den om flydde. Noe den i aller høyeste grad gjorde. Dere retro-hoder som er vant til Lightningen fra før skal vite at cockpiten i toseterne er organisert nokså anderledes så her må man nok ta noen runder for å bli vant. På disse bildene er solskjermen på radaren plukket av da jeg ikke skal angripe noen og trenger det utsynet jeg kan få Grafikkfeilen på bildet kommer til å bli rettet på til utgivelsen Klikk på bildene for å se i full størrelse En ting er sikkert. Dave og de andre i teamet kan det de holder på med, både grafikkmessig, lydmessig, fuksjonelt og hvordan flyet oppfører seg i luften. Alt er mao pinlig nøyaktig her, noe jeg vet mange av dere setter pris på. Bare ta en titt på denne nydelige cockpiten På tide å takse ut og få den i lufta. Det er heldigvis ingen forskjell på hvordan den flys fra enseter-utgavenen F3 og F6. Å se Lightning T5 rett forfra er som å stirre inn i øynene på et olmt, ondsinnet beist, noe som forsåvidt er en passende beskrivelse på dette udyret av et fly. Det akselererer også så kraftig at skrekkblandet fryd er et uttrykk som er riktig å bruke. Kanskje ikke så rart når den har to Rolls Royce Avon motorer med etterbrenner. Disse motorene kjenner nok de fleste fra Caravelle Super.(Riktignok uten etterbrennere der da.) Caravellen er mye større og tyngre enn en Lightning så da er det lett og tenke seg at her går det unna. Etter å ha hold stikka i nesten maks utslag siden jeg passerte 135knots løftes nesa på omlag 160knots og rotasjonen starter. På 180-200knots er flyet i lufta og du tar inn flaps og hjul. Dette flyet går så fort at du preselecter gear up allerede før du gir gass så går hjulene inn automatisk når flyet letter. Er den ikke fin? Så langt, så godt. Neste del blir definitivt verre, for da skal vi forsøke å lande. Eivin
  10. Ai spotting er gøy ja. Jeg husker jeg hadde Kai Tak med full retro-pakke. Det var stas.
  11. Den har nok soilde STOL-egenskaper denne her ja. Jeg har hørt at den fikk tilnavnet "maurslukeren" i Norge. Hvor utbredt det var vet jeg ikke. Er det noen som kan bekrefte evt avkrefte dette?
  12. Da det er nok midt i blinken for meg. Det blir som å lære og sykle. Forferdelig til å begynne med men forhåpentligvis løsner det før eller siden
  13. Jeg må jo bare innrømme at å fly jagerfly ikke er det jeg har gjort aller mest på simmen. Etter at jeg har hatt noen års pause pga mye jobbing har jeg tatt opp denne typen flyging og latt meg sjarmere. Det er et helt annet fag, men det er et minst like artig fag. Den største forskjellen ser ut til å være at når man flyr sivile fly flyr man gjerne fra punkt A til punkt B. Jagerfly flyr man mest fra punkt A tilbake til punkt A igjen, men nå snakker jeg meg bort. Poenget er at jeg er på rekkruttnivå når det gjelder formasjonsflyging. Jeg skulle absolutt fått fart på FSrecorder for å komme i gang på et vis, eller noe ala FSrecorder hvis det finnes
  14. STOL er gøy. Og Do-228 er en sjarmerende liten "kasse". Jeg har ikke prøvd å fly den selv men den har visst noen helt utrolig STOL-egenskaper.
  15. Stilig! Jeg fikk desverre ikke FSrecorder til å funke med P3D 3.4 så jeg må prøve å finnen en annen løsning. Kanskje jeg må forsøke å finne et ai fly med radaren og legge meg på det. Får senke flapsen hvis det går for sakte hehehe, Hva slags maskiner er det dere flyr foresten? Dro ikke umiddelbart kjensel på de der.
  16. Denne her var rett og slett suveren. 8) edit: Den er laget for Starfighter men det meste her er nok universelt for all formasjonsflyging og veldig greit forklart. Dette har jeg hatt lyst til å lære lenge
  17. Vakre Andøya i grålysningen på senhøsten. Fortsatt er vi på takeoffen siden det er så greit å filme. NB. Beware of jetblast!!
  18. +1 Det er absolutt endel av greia, mener jeg. Men har innsett at jeg må begrense meg på antall fly jeg har i hangaren. Ellers går det fort i surr når man blir litt stressa
  19. Litt om flyene: Under den kalde krigen på 60,70 og 80-tallet var trusselen høytflygende (atom)bombe og spionfly. Derfor var det helt vesentlig at man kom seg fort opp og ut for å hindre katastrofen. Lockheed F-104G og English Electric Lighning var to av de fremste avskjærerne i alliert Europa i tillegg til den franske supermaskinen Mirage III og F2. Begge maskiner går høyt og fort og klatrer og akselererer som de har fanden sjøl i hælene. Men de gjør dette på litt forkjellige måter. Lightning satset på to motorer som gir rå kraft og masse herlig bråk men også mer vekt og mer luftmotstand (drag). F-104 satset på lite luftmotstand som gjør det lettere å trenge igjennom lufta når hastigheten øker. Dette fører til at F-104 er litt tregere fra start men kommer mer til sin rett etterhvert som farten øker. F-104 har også mindre forbruk og pga av sin lave luftmotstand og ene motor som gjør at den har en helt annen og mer brukbar rekkevidde. Den har også helt råe zoom egenskaper(bytte fart mot høyde). Men den som har råest akselerasjon fra start er Lightning. Lightning har også bedre manøvreringsegenskaper og mer tilgivelig hvis du skulle miste kontrollen og havne i spin. Dette er gjerne er en uoprettelig situasjon i F-104 og må unngåes for enhver pris. Det må sies at Starfighteren flyr som en drøm når du flyr den riktig og holder deg innenfor begrensningene. Lightningen er har ofte litt egne planer om hvor den skal så du må jobbe mer med den. Begge maskiner er helt fantastiske simulatorfly med en ytelse som er helt hinsides. Begge disse simulasjoene er av absolutt toppklasse men passer best for den mer erfarne simmer. Dette er fly som kan være særdeles tørste og det kreves at man passer fuelen som en smed. Vil man fly display egner kanskje EE Lightning seg best mens feks til valley racing er hundreogfire'n knallfin edit: Skal man handle, anbefaler jeg F-104G og ikke S, selv om S hadde litt mer motor. Det merkes egentlig ikke og den rautende fine lyden kom fra G-modellen. Jeg anbefaler også at man kjøper F6 utgaven av Lightningen da denne er nyere og har bedre cockpit, større fuel kapasitet og vertical speed indikator som viser rett. Ellers er toseteren T4/T5 snart i hyllene hos Aerosoft. Sim Skunk Works er plassen å se etter F-104G. SSW har også en eks- F-104S-flyger i teamet, noe som gjør at den har helt en helt unik realisme i flight. Pilot Mario har sagt til meg at deres Starfighter er innenfor 99% på alt av målbare ytelse, bortsett fra at den bruker litt mer tid igjennom lydmuren enn i virkeligheten. Men det tror jeg de fleste kan leve helt fint med
  20. Å poste kun noen få bilder fra en hel verdensturne blir litt tynt så mange bilder må til. - Flotte bilder!
  21. Ja det er helt sikkert at vi må, Robert. Vi skulle foresten vært en gjeng på MP som er opptatt av historiske maskiner, motor og bråk. Jeg kan feks stille opp som ATC/Radar slik at folk slipper å fly i veien for hverandre.
×
×
  • Opprett ny...