Siden jeg for tiden holder til i Alaska, da ett større norsk har en Britannia 767-300 på 48 timers beredskap i Anchorage har vi fått frihet til å oppleve Alaska på selskapets regning så lenge vi er tilbake i Anchorage 45 timer etter tilkalling.
For noen dager siden leide jeg meg ett småfly for å besøke Torstein som eier ett transportfirma som flyr last omkring Juneau. I dette området finnes det også flere små baser som har etablert seg på isbreene rundt om kring for å forske på global oppvarming. Da det er mangel på vei så langt på fjellet er det ofte behov for luftstøtte for å få tilbragt forsyninger, personell og deler til maskiner og utstyr.
Når jeg uansett var i området klarte jeg ikke la være å ta en telefon til en god venn av meg som jeg gikk på flyskole med i Florida. Han er opprinnelig fra en liten by utenfor Denver, Colorado som heter Castle Ridge. Han har de siste årene jobbet på US Coast Guard sin hovedbase på Kodiak Island i Alaska hvor han flyr Hercules C-130. Jeg hadde sett en Hercules fra USCG fly omring området Juneau de siste dagene, så kanskje var muligheten for en tur tilstede? Åjoda, etter en rask telefon fikk jeg tommelen opp per SMS fra min gode venn, klappsetetur med US Coast Guard var GO! :grin: Oppmøte var neste dag kl. 11:30 på Juneau Intl. airport.
------------------------------------------------------------------------------
Klokken er 10:30, jeg møter opp utenfor Alaska Airlines sin hovedbygning på Juneau Intl. Herifra blir jeg geleidet av en hyggelig securityguard som viser meg veien til ramp ikke så langt ifra hovedbygningen. Her blir jeg møtt av First Officer Williams som hilser håndfast og betryggende, turen i dag vil bestå av transport av forsyninger til Flood Glacier Camp, ca. midt på Stikine Icecap, som er en av de største isbreene i området. Været over Juneau er pent, men det forventes lave skyer og dårlig sikt når vi nærmer oss Flood Glacier Camp, men med rutinerte flygere fra US Coast Guard burde ikke det være noen bekymring.. :whistle:
Flood Glacier Camp ligger 6000ft over havnivået, rullebanen har betegnelsene 15/33 og er bestående av 670m snø/is. Dette er en av de største basene i området rundt Stikine Icecap, både når det gjelder personell og utstyr. Dette er også den eneste plassen på hele breen hvor det er mulig å få servert Pizza, Hamburger eller hva det måtte være, "Darlene" sørger for serveringen! :grin:
-------------------------------------------------------------------------------
Her står herligheten, madammen som skal frakte oss trygt ned på isbreen! Lastingen av forsyninger har allerede begynt.
Det er totalt 4 stk. av disse viftene som skal sørge for vår nytelse og velstand på denne dag!
Motorene svirrer og går synkronisert, vi er på vei ut til asfalten som skal være vårt siste landfeste på en stund.
Det er vindstille, jeg er spent fast i setet mellom kaptein og styrmann, tommelen opp!
125 knop, she is airborn! Det kiler litt i magen, for her trekkes det i stikka! :grin:
Vi trekker ennå litt til!
Vi legger oss på 1500ft i første omgang, det kan se ut som vi har noen lave skyer i vente. Vi fortsetter inn fjordarmen med Juneau i sikte.
Vi passerer Juneau i drøyt 1000 fot, ett pent drønn og sort røyk er alt innbyggerne får se til oss, her går det unna!
Vi blir tvunget til å gå ennå lavere, helt nede i 500 fot i ett forsøk på å komme oss under, og imellom skyene som ligger faretruende over havoverflaten.
Ikke langt fra Grand Island, været over oss er fortsatt flott.
Piloten besluttet at det var lurt å gå på toppen av skyene før vi havnet midt inni uværet, vi måtte opp til 10 000ft for å få klaring til skyene, men det gikk frask med de fire hjulvispene vi har!
For en skjønnhet!
Jo lengre sør vi kom, jo tettere ble skyene. Til måtte vi klatre til 15 000fot på utkikk etter ett hull vi kunne smette ned i, uten hell. Resultatet ble at vi måtte fly nordover igjen, tilbake til Storm Island for å gå ned under skyene der.
Det som møtte oss på undersiden av skyene ga meg svette håndflater, men det virket som pilotene ikke rynket pannen engang! :eek:
Luften rundt oss ble hvitere og hvitere, tettere og tettere. Litt småartig var det også, fikk for første gang smake på litt taktisk flygning med Hercules! :grin:
Det som skjedde noen minutter senere har jeg ikke fått med i bildeserien, rett og slett fordi jeg var LIV REDD! Vi fløy inn i fjorden for å nå fram til foten av Stikine Icecap, men mens vi fløy mellom fjorder og fjell i meget dårlig sikt mistet piloten visuell kontakt med bakken. Dette resulterte i en "emergency climb" prossedyre som medfører full throttle og MEGET høy stigerate! Pluttselig var vi igjen på oversiden av skyene!
Her ble vi sirklende i ca. 15 minutter før pilotene var HELT sikre på hvor vi var, og hvor basen befant seg i forhold til oss. Visuell kontakt til bakken fantes ikke, foruten toppene som ruvet igjennom skyene. Nøye planlegging og studie av topografiske kart for området ble gjennomført, vi gjorde oss klare for descent igjennom skyene til en av verdens mest utilgivelige terreng og værforhold!
Etter ca. 10 minutter med svirring og virring (virket slik for meg som ikke hadde en anelse av hvor vi var) fikk vi omsider basen i sikte. Jeg ble svært imponert over måten piloten hadde funnet fram mellom fjelltoppene i meget dårlig sikt, og i svært lav høyde. I første omgang ble det en low approach for å sjekke vind- og baneforhold.
Vi er heldige, vinden blåser oss rett i nesen og bane 15 blir valgt for landing.
Da var det BARE å finne veien vi kom inn i første omgang for en full stop landing på 670m snø og is. Løsningen ble å fly rundt toppen til venstre, da basen ligger litt bak oss og til venstre.
Vi var tidlig ut med flaps og hjul, vi hadde jo ingen garantier for at vi faktisk befant oss hvor vi trodde vi befant oss!
Aaaah, endelig! Der var den, dette går som smurt!
Trygt nede, ca. 2/3 av banen ble brukt til landing og oppbremsning. Å snu Herculesen var ikke verdens letteste oppgave på hard is!
Taxi in to parking.
Parked and secured, cargo unloading! :grin: Det er kaldt her oppe, men jeg er varm av iver og ett lite snev av redsel.. :cool:
Med disse værforholdene ser det nesten ut til at vi blir værende en stund, like greit å bare turen inn i kantinen og få servert noen herlige hamburgere av Darlene! :grin:
Ruslet like bort til en snøhaug på andre siden av stripen for å få ett oversiktsbilde over Flood Glacier Camp.
--------------------------------
TAKK FOR TUREN! :grin: