En liten nøtt?...

[Gjest]

quote:

---

Opprinnelig postet av Tarjei Lundarvollen:

Jörgen: Det gjorde dem ihvertfall ikke. Og jeg gjorde nettopp følgende eksperiment her.

[/url]

---

 

Du är bara för morsom Tarjei!

 

Problemet här är att trycket på luften i ballongen är högre än luften utanför, och har därmed mer energi och är varmare. Du som har PPL har väl läst om adiabatisk uppvärmning av luft?

 

Vad sker med varm luft i omkringliggande kallare luft? Den stiger, eller i detta fall faller inte lika fort.

 

Det bör du också fått med dig i meterologien Tarjei!

 

Det behövs inte den stora temperatur skillnaden för att uppväga ballongens vikt.

 

Dessutom vill en luftballong påverkas i allt för stor grad av vind för att ett sådant experiment ska kunna anses som ens i närheten av att vara reproducerbart!

 

Nice try!

 

/Jörgen

[Gjest]

quote:

---

Opprinnelig postet av Erling Aagaard:

Om det bare var så vel. Dessverre er en trykkabin et slags gasskammer, der alle passasjerers smittestoffer spres effektivt på grunn av resirkulasjon (billigere med den varme inneluften, visstnok).

---

Eeh... Erling, tro mig när jag säger att jag vet hur en tryckkabin fungerar.

 

Det du talar om är aircondition luft, som re-cirkuleras ja! Men inte all luft nej!

 

Naturligtvis så släpper man inte ut mer luft än vad som trycks in i kabinen, för då skulle det inte bli något övertryck i kabinen!

 

Den luften som är i kabinen recirkuleras till viss del, men totalt sett så byts luften ut, men inte fort nog för att hindra bakteriespridning.

 

/Jörgen

[Morten Melhuus]

mye rare teorier her ja

 

1. Høna

 

- Hvis høna letter, flyr og lander, vil flyet bli lettere INTILL høna lander igjen!

"Vingeslagene" vil kun ha en effekt dersom flyet er åpent. I en trykk- kabin vil endringen i lufttrykket fr vingene FORDELE seg både oppe og nede i kabinen

 

2. Bombene

 

- Flyet vil bli lettere i det bomben slipper festet UANSETT type kabin/dører oppe eller ikke

 

3. Aluminium/bly kuler

 

- Vil treffe bakken SAMTIDIG uansett vakum/luftmotstant a= 1/2 gt^2

da omkretsen er den samme.

 

4. Balonger med vann/luft

 

- Vil treffe bakken LIKT i vakum

 

5. Ballkast i fly

 

- Ballen har forflyttet seg litt MER enn 300m ELLER 2m avhengig av HVOR du observerer - relativitetsteori

 

5. Aircondidtion i fly

 

- Tar ca 30 min å bytte ut all luften i en 747

 

6. Kule i rør

 

- Vekten vil vise MINDRE under fallet uansett tett eller ikke

 

glemte jeg noe?

 

Morten

[Gjest]

quote:

---

Opprinnelig postet av Morten Melhuus:

"Vingeslagene" vil kun ha en effekt dersom flyet er åpent. I en trykk- kabin vil endringen i lufttrykket fr vingene FORDELE seg både oppe og nede i kabinen

---

Här är jag inte med... fågelns vingslag vill ju skapa övertryck under vingen och undertryck över vingen.

Visst vill trycket totalt vara likt, men lokalt vill ju taket "sugas" ned och golvet tryckas ned...

 

Jag kan fortfarande inte se att det skulle vara skillnad på tryckkabin eller ej.

 

quote:

---

Opprinnelig postet av Morten Melhuus:

glemte jeg noe?

---

Det var det med de hylende madamerne då?

 

/Jörgen

[ErlendNåmdal]

....og ikke minst at slipper en to ballonger samtidig fra balkongen til Tarjei, der den ene er fylt med vann og den andre luft, så vil den med vann treffe bakken først....

 

Ser foresten at Tarjei er godt forberedt til vinteren...

[Tarjei Lundarvollen]

Ja, må jo være det her oppe når brøytekantene fort kan bli 2 (!) meter høye, i beredskap hele året

 

Får håpe jeg tilbringer mere tid i flyet enn bak snøfreseren denne vinteren med ferskt mørkebevis

[Morten Melhuus]

Fuglens vingeslag vil ha 2 effekter

 

1. Lokal trykkforandring over/under vingen pga aerodynamik som du sier

2. Luft i bevegelse

 

Trykkforrandring vil være VELDIG lokal - kanskje bare 2-3 cm fra vingen og utjevne seg lenger ut. Hvis noe blir "suget" mot noe, er det nok heller høna som

blir suget mot taket eller fra gulvet (ground effect) dersom den flyr nære nok (forutsatt at flyskroget er mer solid en vingen til høna)

 

Siden vi ser bort fra "vekten" av luft, har luft i bevegelse ingen innvirkning dersom

kabinen er tett. Er det hull derimot, vil vi få en "venturi effekt". Vinden vil aksellerere ut hullet og påvirke flyets kurs/AoA. Med lit flaks kan man få ett positivt "ekstra" løft, og flyet vil stige.

 

 

Morten

[Ilan Sharoni]

quote:

---

Opprinnelig postet av Morten Melhuus:

1. Høna

- Hvis høna letter, flyr og lander, vil flyet bli lettere INTILL høna lander igjen!

"Vingeslagene" vil kun ha en effekt dersom flyet er åpent. I en trykk- kabin vil endringen i lufttrykket fr vingene FORDELE seg både oppe og nede i kabinen

---

Feil.

- Høna sin påvirking på flyet avhengig av den vertikal komponenten av hønas akselerasjon (i forhold til flyet). Hvis høna har en konstant vertikalhastighet, så er flyet like tungt som om høna står på gulvet.

quote:

---

3. Aluminium/bly kuler

- Vil treffe bakken SAMTIDIG uansett vakum/luftmotstant a= 1/2 gt^2

da omkretsen er den samme.

---

Feil igjen.

- Luftmotstanden er lik ved lik hastighet, men ikke tyngdekraften som er konstant uansett kulens bevegelse. Både akselerasjonen og topphastigheten blir ulike.

Galileo har aldri kastet kuler fra Pisatårnet forresten. Han rullet forskjellige objekter på en skrå plan – og etterpå jukset med resultatene.

quote:

---

4. Balonger med vann/luft

- Vil treffe bakken LIKT i vakum

---

Riktig.

- Massen kanselleres i begge sider av ligningen hvis det finnes ikke andre krefter en treghet og gravitasjon.

quote:

---

5. Ballkast i fly

- Ballen har forflyttet seg litt MER enn 300m ELLER 2m avhengig av HVOR du observerer - relativitetsteori

---

Kaster du en ball inn i et fly da ingen tilskuer på bakken kan se den.

quote:

---

6. Kule i rør

- Vekten vil vise MINDRE under fallet uansett tett eller ikke

---

Det samme som 1. Ballen i røret tar med seg en søyle av luft. Luften har friksjon med røret. Hvor mye blir røret påvirket av ballen kan beregnes fra ballens akselerasjon.

 

Ilan

 

[ 20.09.2002, 21:57: Endret av: Ilan Sharoni ]

[ErlendNåmdal]

quote:

---

Opprinnelig postet av Ilan Sharoni:

 

3. Aluminium/bly kuler

- Vil treffe bakken SAMTIDIG uansett vakum/luftmotstant a= 1/2 gt^2

da omkretsen er den samme.

---

Feil igjen.

- Luftmotstanden er lik ved lik hastighet, men ikke tyngdekraften som er konstant uansett kulens bevegelse. Både akselerasjonen og topphastigheten blir ulike.

Galileo har aldri kastet kuler fra Pisatårnet forresten. Han rullet forskjellige objekter på en skrå plan – og etterpå jukset med resultatene.

[qb]

 

Så mener du med dette at den kuleteorien er feil?

Vil blykulen treffe bakken først, siden den er tyngre og dermed oppnår større akselerasjon og topphastighet? Eller er det bare den fomelen du falsifiserer?

[Jens Eftang]

Hjemme på perm fra luftforsvaret, og hva passer ikke bedre enn en heftig fysikkdebatt!!

 

I en ideel verden for fysikere, det vil si den uten luftmotstand, vil alt som slippes fra lik høyde treffe bakken på likt. Da er det kun én kraft som virker på legemet som faller, altså tyngdekraften G. G = mg, der m er massen til legemet som faller og g er tyngdens aksellerasjon, som i vår del av verden er 9,81m/s^2. Alle legemer vil altså akselereres med en akselerasjon g. G, derimot, er kraften som virker på legemet, og DEN er avhengig av massen!

 

I den virkelige verden, som fysikere desverre også må forholde seg til, har vi luftmotstand. Da virker det en kraft motsatt rettet av tyngdekraften. Denne er avhengig av blant annet legemets form og størrelse. For at det vi slipper skal treffe jorden på likt må de altså oppnå den samme luftmotstanden. L = ma' der L er luftmotstanden og a er akselerasjonen i motsatt retning av g. Da får vi en resultantkraft F=G-L=mg-ma'. Newtons andre lov sier F=ma. Da får vi ma=mg-ma'. Stryker vi alle massene, som vi har like mange av på begge sider av likhetstegnet ved en enkel omforming (ma=m(g-a'), får vi a=g-a'. Altså er ikke massen avgjørende i det heile!

[Frederik Knoblauch Urke]

Veldig mye artig som kommer fram her. Om vi har kommet fram til noe er jo så som så men.. hehe! Jeg kan desverre ikke følge med så mye nå..siden det bærer rett inn i militæret med meg nå. Oppmøte på Huseby-leiren på tirsdag innen 0800. Da er det inn i Garden å spille litt der, stå litt foran slottet..etc! vink om noen går forbi slottet da

[Erling Aagaard]

quote:

---

Opprinnelig postet av Jörgen Toll:

quote:

---

Opprinnelig postet av Erling Aagaard:

Om det bare var så vel. Dessverre er en trykkabin et slags gasskammer, der alle passasjerers smittestoffer spres effektivt på grunn av resirkulasjon (billigere med den varme inneluften, visstnok).

---

Eeh... Erling, tro mig när jag säger att jag vet hur en tryckkabin fungerar.

 

Det du talar om är aircondition luft, som re-cirkuleras ja! Men inte all luft nej!

 

Naturligtvis så släpper man inte ut mer luft än vad som trycks in i kabinen, för då skulle det inte bli något övertryck i kabinen!

 

Den luften som är i kabinen recirkuleras till viss del, men totalt sett så byts luften ut, men inte fort nog för att hindra bakteriespridning.

 

/Jörgen

---

[Erling Aagaard]

quote:

---

Opprinnelig postet av Erling Aagaard:

quote:

---

Opprinnelig postet av Jörgen Toll:

quote:

---

Opprinnelig postet av Erling Aagaard:

Om det bare var så vel. Dessverre er en trykkabin et slags gasskammer, der alle passasjerers smittestoffer spres effektivt på grunn av resirkulasjon (billigere med den varme inneluften, visstnok).

---

Eeh... Erling, tro mig när jag säger att jag vet hur en tryckkabin fungerar.

 

Det du talar om är aircondition luft, som re-cirkuleras ja! Men inte all luft nej!

 

Naturligtvis så släpper man inte ut mer luft än vad som trycks in i kabinen, för då skulle det inte bli något övertryck i kabinen!

 

Den luften som är i kabinen recirkuleras till viss del, men totalt sett så byts luften ut, men inte fort nog för att hindra bakteriespridning.

 

/Jörgen

---

---

My point exactly. Takk for info om detaljene - noe som ikke forandrer på mitt poeng - trykkammer = gasskammer.

 

Men takk, likevel!

[Gjest]

quote:

---

Opprinnelig postet av Morten Melhuus:

- Hvis høna letter, flyr og lander, vil flyet bli lettere INTILL høna lander igjen!

---

Tänk dig en hovrande modellhelikopter i flyget. Den vill accelerera luft nedåt i flyget som vill verka på flyget.

 

quote:

---

Opprinnelig postet av Ilan Sharoni:

Feil igjen.

- Luftmotstanden er lik ved lik hastighet, men ikke tyngdekraften som er konstant uansett kulens bevegelse. Både akselerasjonen og topphastigheten blir ulike.

---

Hastigheten är lika stor eftersom accelerationen är lika stor samt eftersom bollarna har samma diameter (och samma yta, får vi förutsätta) så vill luftmotståndet vara likt, och de träffa backen samtidigt.

 

quote:

---

Opprinnelig postet av Ilan Sharoni:

Det samme som 1. Ballen i røret tar med seg en søyle av luft. Luften har friksjon med røret. Hvor mye blir røret påvirket av ballen kan beregnes fra ballens akselerasjon.

---

Jodå! Visst vill den det, som jag också skrivit tidigare i tråden, MEN vågen som röret står på vill visa mindre i det att kulan faller, än när kulan är fäst i rörets topp!

Kulan kommer inte att skapa så stor luft friktion och tryck att det motsvarar dess vikt, för då ville inte kulan falla, utan stanna upp!

 

/Jörgen

 

[ 21.09.2002, 13:24: Endret av: Jörgen Toll ]

[Gjest]

quote:

---

Opprinnelig postet av Erling Aagaard:

Takk for info om detaljene - noe som ikke forandrer på mitt poeng - trykkammer = gasskammer.

---

Ok, jag trodde du påstod att en tryckkabin var tät, eftersom du liknade det med en gaskammare, som ÄR tät

 

Varsågod!

 

/Jörgen

[Ilan Sharoni]

quote:

---

Opprinnelig postet av ErlendNåmdal:

Opprinnelig postet av Ilan Sharoni:

Så mener du med dette at den kuleteorien er feil?

Vil blykulen treffe bakken først, siden den er tyngre og dermed oppnår større akselerasjon og topphastighet? Eller er det bare den fomelen du falsifiserer?

Jeg kjenner dessverre ingen kuleteori. Newtons 2. lov (F=ma) er generaliserende og ubestridt innenfor visse størrelsesgrenser.

Du kan kaste bare 1 kule om gangen. Hvis du vet hvor mye tid den tar for kulen å falle fra en bestemt høyde kan du sammenligne den med andre objekter uten å kaste dem samtidig. Du trenger faktisk ikke å kaste kulen. Hvis du vet hastigheten i hvert eneste punkt på veien kan du beregne falletiden. Hastigheten er ikke kjent, men kan utledes fra akselerasjonen. Akselerasjonen kan utledes fra Newtons 2. lov.

 

Se først på en idealisert tilstand hvor tyngdekraften er konstant og det finnes ingen luftmotstand:

Bare to krefter virker på kulen, tyngdekraften som trekker den ned og tregheten som motstår akselerasjonen.

Tyngdekraften:

F = mg

Hvor m er kulens masse og g er jordens tyngdeakselerasjon som er 9,8m/s^2.

Treghetskraften:

F = ma

Hvor m er som før kulens masse, F er den ytre kraft som påvirker kulen og a er akselerasjonen vi ønsker å finne. Her har vi bare 1 ytrekraft, tyngdekraften.

Satt sammen:

mg = ma => a = g. Dvs. at kulens akselerasjon er konstant og identisk med gravitasjonen (9,8m/s^2) uansett masse.

 

Luftmotstanden gjør ligningen mye mer komplisert.

Luftmotstand:

F = Dv^2

Hvor v er hastigheten og D (drag) er en konstant som utledes fra kulens form og areal, og av luftens viskositet.

Bevegelsesligningen blir dermed

mg - Dv^2 = ma.

eller

a = g - Dv^2/m

Denne er en differensialligning som jeg vil ikke prøve å utlede her. Moralen er likevel at falletiden er en funksjon av D og m. Jo større massen er jo mindre er akselerasjonstappet pga luftmotstand.

Topphastighet oppnås når a = 0.

0 = g - Dv^2/m =>

g = Dv^2/m =>

v^2 = mg/D =>

v-maks = (mg/D) ^(1/2)

 

Galileo burde ha tatt med også vinkeltreghet da han rullet kuler på en skrå plan. Uheldig for han døde han samme år som Newton ble født (1642).

 

Ilan

[Jens Eftang]

>Opprinnelig postet av Jörgen Toll:

>Tänk dig en hovrande modellhelikopter i flyget. Den vil

>accelerera luft nedåt i flyget som vill verka på flyget.

 

Sikker? Hvis du har en tett sylinder med luft, som du kjører et helikopter i, så vil ikke dette presse sylinderen nedover. Hvis sylinderen derimot ikke er tett, (fortrinnsvis i toppen, men hullet kan vær hvorsomhelst bare ikke i bunn) vil sylinderen bli presset ned.

 

Det eneste helikopteret bidrar til er å skape lokale trykkforskjeller i sylinderen, overtrykk i bunn og undertrykk på toppen.

[Gjest]

quote:

---

Opprinnelig postet av Jens Eftang:

Sikker? Hvis du har en tett sylinder med luft, som du kjører et helikopter i, så vil ikke dette presse sylinderen nedover. Hvis sylinderen derimot ikke er tett, (fortrinnsvis i toppen, men hullet kan vær hvorsomhelst bare ikke i bunn) vil sylinderen bli presset ned.

 

Det eneste helikopteret bidrar til er å skape lokale trykkforskjeller i sylinderen, overtrykk i bunn og undertrykk på toppen.

---

Jag menar att helikoptret måste förflytta sin egen vikt i luft för att kunna flyga, precis som fågeln, och denna luft vill påverka rummet det befinner sig i på samma sätt som om det satt stilla på golvet, men jag kan ha fel...

 

/Jörgen

[Gjest]

Ilan, för mig verkar det som om du motsäger dig själv...

 

Du säger att acceleration är samma pga lik gravitation på 2 identiska kulor men med olika massa.

 

Lik acceleration leder till lik hastighet.

 

Lik hastighet leder till lik luftmotstånd.

 

Altså, de accelererar lika fort till samma hastighet och har samma luftmotstånd... De träffar backen samtidigt.

 

/Jörgen

[Morten Melhuus]

Ok, la oss få en slutt på dette Luftmotstand greiene.

 

LØSNINGEN

 

Oppsummering til de av dere some ikke skjønner siden.

Dersom en gjenstand faller i luft, vil den til slutt møte en MAKS HASTIGHET (MH) da luftmotstanden blir like stor som tyngdekraften.

Denne hastigheten avhenger bla av gjenstandens masse og form. Høyere masse, høyere MH. I vårt tilfelle vil kulene falle likt INTIL en av dem når Maks hastighet. Siden fallet vårt var ganske kort (10m?) og begge kulene var tunge er sannsynligheten for at de når MH liten. De vil altså lande likt denne gangen...

 

Morten

[Kenneth G. Sørensen]

Dette tror jeg faktisk er den mest interessante tråden her på lenge.

 

Har aldri vært så fristet til å eksperimentere som nå..

 

Hvis noen stiller med et fly uten seter i så stiller jeg med radiostyrt helikopter, så kan vi sjekke...

[Jens Eftang]

Jag menar att helikoptret måste förflytta sin egen vikt i luft för att kunna flyga, precis som fågeln, och denna luft vill påverka rummet det befinner sig i på samma sätt som om det satt stilla på golvet, men jag kan ha fel...

 

/Jörgen

 

Det du sier er altså at dersom jeg blåser på gulvet i et fly jeg selv sitter i, vil flyet gå nedover. Dette blir på samme måte som å dytte i baugen på en båt man selv sitter oppi, i håp om å få den til å gå framover. Idet man begynner å dytte på baugen virker det en kraft på båten som skyver den fram, men når jeg fortsetter å dytte på båten, vil ingenting skje. Det samme er tilfelle i flyet: Idet helikopteret starter motoren sin, vil flyet gå litt ned, men når oppstarten er gjort (aksellerasjonen lik 0), vil ingenting flytte på seg. (?)

[Ilan Sharoni]

quote:

---

Opprinnelig postet av Jörgen Toll:

Ilan, för mig verkar det som om du motsäger dig själv...

 

Du säger att acceleration är samma pga lik gravitation på 2 identiska kulor men med olika massa.

 

Lik acceleration leder till lik hastighet.

 

Lik hastighet leder till lik luftmotstånd.

 

Altså, de accelererar lika fort till samma hastighet och har samma luftmotstånd... De träffar backen samtidigt.

 

/Jörgen

---

I mitt siste innlegg viser jeg først at massen kanselleres i begge sidene av ligningen når det finnes ingen luftmotstand (eller andre ytre krefter). Aluminiumkulen, stålkulen og høna vil treffe bakken samtidig hvis du slipper dem samtidig over månens overflate.

Deretter tar jeg luftmotstanden inn. Som du selv kan se, akselerasjonen er da en funksjon av både dragkoeffisienten og massen. Akselerasjonen går mot g når drag’en går mot null eller massen går mot uendelig.

Det er gitt i spørsmålet at D1 = D2 og at m1 /= m2. a1 må dermed vare ulik a2 hvis kulene faller gjennom den samme (viskøs) fluid.

 

Altså:

Uten luftmotstand: samme akselerasjon, treffer bakken samtidig.

Med luftmotstand: forskjellig akselerasjon, den tyngre treffer bakken først.

 

Ilan

[Ilan Sharoni]

Opprinnelig postet av Morten Melhuus:

Ok, la oss få en slutt på dette Luftmotstand greiene.

Dersom en gjenstand faller i luft, vil den til slutt møte en MAKS HASTIGHET (MH) da luftmotstanden blir like stor som tyngdekraften.

Ja

Denne hastigheten avhenger bla av gjenstandens masse og form. Høyere masse, høyere MH.

Riktig

I vårt tilfelle vil kulene falle likt INTIL en av dem når Maks hastighet.

Nei, ulikt hele veien

 

Ilan

[Espen Øijordsbakken]

Fin diskusjon dette her ja! Men jeg vil gjerne ta denne diskusjonen ett skritt videre. Situasjonen er som følger: høna flakser stadig rundt i kabinen, Tarjei sitter i cockpit, og han skyver som vanlig hardt i stikken. Madammen til Tarjei skriker, og det som skjer er at høna, som flakser rundt i kabinen, blir så forskrekket at den legger et egg. I luften. Vi har altså et egg i fritt fall nå. Hvilken effekt får dette på høna, flyet, Tarjei og madammen?

 

Interessant video Tarjei. Men etter at første ballongen klasker i bakken, ja da høres det ut som om det er noen i bakgrunnen som slipper en aldri så liten due . Jeg tror dette er et hint om at situasjonen ville vært totalt anerledes dersom vi hadde byttet ut høna med en due. Duer er som kjent bedre til å fly enn høner og de legger mindre egg (ref. situasjonen nevnt ovenfor).

[Gjest]

quote:

---

Opprinnelig postet av Jens Eftang:

Det du sier er altså at dersom jeg blåser på gulvet i et fly jeg selv sitter i, vil flyet gå nedover. Dette blir på samme måte som å dytte i baugen på en båt man selv sitter oppi, i håp om å få den til å gå framover. Idet man begynner å dytte på baugen virker det en kraft på båten som skyver den fram, men når jeg fortsetter å dytte på båten, vil ingenting skje. Det samme er tilfelle i flyet: Idet helikopteret starter motoren sin, vil flyet gå litt ned, men når oppstarten er gjort (aksellerasjonen lik 0), vil ingenting flytte på seg. (?)

---

Ja, faktiskt! Om jag sitter i flyget och blåser på golvet så vill reaktionsprincipen göra att jag lättar lite från stolen, och luften jag blåser på golvet vill ge att den totala kraften bli den samma som om jag bara sitter ned.

 

En hovrande helikopter eller flygande fågel accelererar luft i samma riktning som gravitationen påverkar den, för att kancellera G.

 

Därför vill helikoptern utöva samma kraft mot flyget när den står på dess golv, eller flyger i dess utrymme.

 

/Jörgen

[Gjest]

quote:

---

Opprinnelig postet av Ilan Sharoni:

Altså:

Uten luftmotstand: samme akselerasjon, treffer bakken samtidig.

Med luftmotstand: forskjellig akselerasjon, den tyngre treffer bakken først.

---

Ok! Jag ger mig! Detta hade jag inte lärt!

 

Jag tänkte som så att om du satte bägge kulor i en vindtunnel så ville de ha lik luftmotstånd. Jag ser nu varför det är en förenkling!

 

Tack för förklaring!

 

/Jörgen

[Erling Aagaard]

Om det blir lest fysikk i grunnskolen regner jeg med. Er så lenge siden jeg gikk der så jeg husker ikke så mye fra det..

PS: Skolesystemet i Norge er elendig !

 

Ja, det stemmer. I should know, being a teacher. Foreldre: Staten lurer kommunene trill rundt. Dere må gjøre opprøret, vi lærere ville bare bli beskyldt for å mele vår egen kake. (Det er klart det er dyrt å drive skoler i Norge; det generelle prisnivået er høyt og vi bor faktisk veldig spredt svært mange av oss.)

Jaja, jeg vet det ikke hører hjemme her, men når jeg fikk en sånn åpning...

[Thomas Vatne]

Denne var jo fulstendig logisk, hvis fuglen flyr så blir flyet lettere. Grunnen til at den ikke smasher seg selv mot bakveggen er at den fly i lufta inne i flyet.

 

Denne "gåten" er bare en annen versjon av denne: Det var en RIK man som ville at dagene skulle vare lengre, han tenkte han kunne gjøre dette ved å senke harten på jorden omdreiging rundt sin akse, derfor leide han alle verdens jetmotorer, og plasserte de i Sahara. Han satte alle på full gnu, men hva skjedde? Ingenting...

 

 

 

 

Grunnen er at alle motorene er i sitt eget "univers" og jordklodens luft ville være det eneste som ble påvirket. Det eneste han ville oppnåd var at han ville flytte en god del luft...

[Ilan Sharoni]

Vinkeltregheten for hele systemet vil bli bevart, dvs at hvis atmosfæren roterer fortere, da jordens overflate, sammen med jetmotorene og mannen vil rotere saktere. Det var jo poenget.

Et legeme kan ikke forandre sitt eget lineær hastighet uten ytre krefter. Man kan altså ikke gå uten friksjon med bakken. Vinkelhastighet kan derimot forandres helt autonomisk. Det gjør f.eks. katten for å treffe bakken med føttene. Det gjør også dansere og stjerner når de trekker massen mot senteret.

 

Har mannen tilgang til mange flymotorer så trenger han ikke en gang å starte dem for å få bedre tid. Han trenger bare å samle dem så tett som mulig og sitte rett på haugen. Gravitasjonen får nemlig tiden til å gå saktere.