Gå til innhold

Ilan Sharoni

Members
  • Innholdsteller

    299
  • Ble med

  • Siste besøk

Alt skrevet av Ilan Sharoni

  1. Geir, en vektorgrafikk har ingen oppløsning, den er en matematisk beskrivelse for et bilde og kan skaleres til hvilken som helst størrelse. Den valgte logoen må dere nesten kreve å få som vektorgrafikk. Men dere kan gå glip av gode ideer hvis noen av kunstnerne her blir skremt av tekniske spesifikasjoner, og det blir kanskje unødvendig strev for de som ikke vinner. Velg en vinner uten å se på tekniske spesifikasjoner. Hvis ikke kunstneren selv kan bearbeide logoen, så er vi nok her som kan hjelpe med det. .
  2. Begrepet FPS brukes gjerne i sammenheng med flere fenomener: For å skape en illusjon av bevegelse, trenger man bare et par bilder. Bildene må veksles ganske fort, helst innen 1/10 av sekund. Det kan tolkes som om 10fps er tilstrekelig for å skape ”bevegelse” og de aller første filmopptak gikk på ca 10fps. Men øyet er sensitivt nok til å fange opp at 10fps er hakete. Filmen ble fort oppgradert til 18fps og senere til 24fps. TV’en viser 50 halvbilder i sekund (60 for NTSC). På toppen kommer øyets evne til å fange mellomrommet mellom bildene, mørket som både kinoen og CRT-skjermen har mellom bildene. Øyet har reseptorer for farge som er ganske trege (de merker ikke en 1/10s pause) sammen med svart-hvit reseptorer som er både mye raskere og mer sensitive. 75fps (Hz) er det laveste frekvens for å skape et helt stabilt bilde. Fordelingen av reseptorene i øyet er ujevn: Mest for farge i midten og mest for svart-hvit i kantene. Det forklarer hvorfor når man snur blikket fra TV’en, ser man flimringen tydelig. Fps i et dataspill forteller hvor fort klarer maskinen å oppdatere bildet. Spillet viser ingenting mellom bildene (forhåpentligvis) som øyet kan bli irritert av. Ca 25fps er dermed den øvre grense for myk flyt, høyere fps gir ikke bedre flytt. Dårlig flyt ved god fps skyldes korte ”abstinenser” som varer mye lengre enn 1/25s. Kommer de én om gangen så vises det ikke på fps-måleren. De skyldes både at maskinen har ujevnt arbeid, og at spillet konkurrerer på de samme resurser med andre oppgaver: Det samme hvor fort som prosessoren går, bildet blir ikke oppdatert om programmet venter på informasjon fra en disk, eller om prosessoren betjener et annet program. Å låse fps’n lavere enn maks gir programmet anledning til å ”organisere” arbeidet og gir dermed bedre flyt. Ellers her vi her er en tråd med tips. .
  3. Forum for fs-enker. Vis din sambo/kjæreste/kone bare hvis du har 2 datamaskiner. .
  4. Prøv http://forum.modellflynytt.no/ (Du må kanskje logge deg inn) .
  5. Det er ganske utrolig at millioner av mennesker taster dag inn og dag ut men likevel kan jeg ikke huske når var siste gang jeg leste et slikt innlegg som jeg ikke kjenner fra før. En vits er morsom bare én gang, kan de ikke poste disse med en melodi slik at jeg vil glede meg like mye hver gang? .
  6. Dette er jo hele poenget: passasjerene har ingenting å gjøre i kabinen heller. Noen i alle fall har det tøff med å sitte i timevis i hermetikkboksen uten å gjøre noe som helst. .
  7. Inntrykket er i alle fall ikke bygget på historiske data. De mest moderne amerikanske og sovjetiske fly var fortløpende i kamp mot hverandre fra 50årene til 80årene. Kampstatistikken var uforholdsmessig i favør for de amerikanske fly. Var de amerikanske fly så mye bedre? Neppe. Erfaringen viser bare at systemet rundt flyvåpenet er viktigere en spissfindighetene i selve flymaskinene. Dvs. rekruttering, opplæring, utvikling, trening osv. At luftforsvaret var såpass ulikt mellom brukere av amerikanske og rusiske våpen var ikke tilfeldig: Sovjetunionen som selv var en diktatur med totalitær styring har valgt å bevæpne allierte med et likt statssystem. Når man rekrutterer pilotene bare blant sønnene til partimedlemmene får man neppe de beste pilotene. I tilegg må man få lov til å prøve og feile og til å ytre kritikk for å kunne “vokse”. Den siste stor luftkamp mellom “moderne” amerikanske og rusiske fly ble kjempet over Libanon i begynnelsen av 80årene, over hundre fly deltok i kampen. På den ene siden sto den israelske luftforsvar som kunne velge sine kandidater blant samtlige 18åringene i landet, og som hadde demokratisk kultur hvor det var lov å kritisere og krangle og å prøve seg. På den andre siden stå den syriske luftforsvar, som rekrutterte pilotene bare i overklassen, og hvor man betalte dyrt for kritikk. Å dømme etter “aerodynamikk” kunne man forvente en noen lunde jevn kamp, men den syriske luftforsvaret har mistet en tredjedel av flyene mens israelerne har mistet ingen. .
  8. 1. De er morsomt å kritisere journalister ettersom det de driver med er å kritisere andre. 2. Det er sunt å kritisere journalister, det er jo de som sitter med makten her i landet (og i vesten generelt). Ikke kongen, ikke regjeringen, ikke stortinget, ikke rettsystemet, nei, et fåtall redaktører bestemmer hva vi mener og hvor hen vi går. Det er naivt å tro at mediene formidler informasjon. .
  9. Heldigvis? Den aller største flyulykken skjedde på bakken. (Tenerife 1977) .
  10. Nei, men det går an å ØVE seg til det, eller riktigere sagt: å øve i håndtering av stressende situasjoner hjelper med å senke stressnivået ved en virkelig hendelse. Ellers er det selvsagt riktig det som Roald og andre skrev om betydningen av simulatorøvelser. Helt unødvendig med bedøvelse. Selv om piloten vet at han/hun kommer ikke til å dø, kan han/hun oppleve en helt ekte frykt. Et slikt system vil aldri bli implementert så lenge andre enn flygelederne kunne bryte inn fra baken og styre flyet. Eller har man jo en urgammel regel om at båten har bare én kaptein. Airbus hadde en smertefull erfaring med en datamaskin som har misforstått prinsippet: Kapteinen ville opp, maskinen ville ned. Begge vant: Flyet endte i skogen, kapteinen endte i himmelen. Problemet er at pilotene er folk som i utgangspunkt er flinke til å håndtere kompliserte maskiner. De vil helst ha mye informasjon og vil neppe godta at en designer på baken vil fjerne instrumenter. .
  11. Dere som går over til flatskjerm og har en 21” CRT til overs, dere vet hvor dere kan finne meg. NB: Med flatskjerm trenger dere ikke lenger DVI->VGA-adapteren. Jeg kan gi den et nytt hjem.
  12. Det skrev du én dag for sent. Jeg har kjøpt den i går og angret på det samme kveld. Programmet nekter nemlig å benytte seg av toskjermoppsettet hos meg (Jeg har søkt og fant en løsning, men den virker ikke hos meg likevel). Videre virker ikke FSUIPC uten at jeg må ut med enda kr.160,- . Dvs. at jeg må modifisere pedalene. Ellers får jeg det samme hakkete flytt som før. Jeg borde heller ha brukt pengene på x-plane.
  13. 1. Kan x-plane bruke mer enn en skjerm? 2. Kan x-plane bruke flere inputsenheter samtidig? Altså yoke og kvadrant og pedaler som er plugget inn hver for seg?
  14. 700 kroner er mindre enn det kjæresten til Victor spiser i ett måltid. Eller sagt med andre ord: momsen du betalte på yoken og pedalene har blitt til en middag!
  15. Ja Ikke så forferdelig godt. Yoken er ikke imponerende med forhold til prisen men hva er alternativet? Vi diskuterte yoken for få uker siden, se her.
  16. Nei, dette er ikke et spøk. Jeg håper at de bruker ferdigmonterte fly.
  17. Fra SAS sin flyteknis ordbok: Bearing: retning, peiling, kulelager Headinag: overskrift, retning, styrekurs Ingen Tracking, men Track = kurs, spor, skinne
  18. Nei, slik kunne aldri skje i Norge, at noen blir utsatt for en livstruende tilstand fordi papirene ikke er i orden. Aldri.
  19. Svinging kan måles i to måter: radius og rate (retningsforandring pr. tidsenhet). Radius må være omvendt proporsjonell med hastigheten. Dvs å fly med lavest mulig hastighet for å oppnå den minste radius. Motorkraften må dermed bare kompensere for større behov i vingene uten å øke hastigheten. Svingingsraten må være mer komplisert, jeg kan bare gjette at hvert fly har en bestemt hastighet for best rate som er en funksjon av geometri og masse. Vil ikke motoren skape dårligere rate om den vil levere mer kraft enn den som er nødvendig for å opprettholde hastigheten? Hva kommer først til sin øvre grense i en skarp sving: motorens evne til å tilføre mer kraft, eller vingenes evne til å levere mer løft (uten å steile eller knekke)?
×
×
  • Opprett ny...