Så har en fått sin førstereis med MiG-19 i WT, et fly jeg egentlig hadde forventet å like, men nok ikke kommer til å bli en favoritt med det første. Nå kan det hende jeg har blitt bortskjemt av å fly MiG-21 det siste året, men føler samtidig en kunne forventet litt mer av lillebroreren, som kunne trengt både større våpenlast og mer ammunisjon, samtidig som den oppfører seg mindre sivilisert når en flyr raskere enn mach 1, f.eks. med at snuten helst vil peke ned om en ikke trimmer tilstrekkelig. Like fullt har maskinen sjarm nok, men evnene holder ikke helt når en møter fly med både bedre radar, våpen, chaff of flares, da må det nok mer til, f.eks. at vennlige fly skyter ned Amerikaneren jeg brukte opp alt av missiler og ammunisjon på, ute å treffe noe. Første tur ble med andre ord en svett afære.