Testflyging, det er skøy det

[Kim Kristensen]

Det gikk fortere enn ventet, men etter noen dagers intens flyging med B-17 fikk jeg låst opp og testfløyet P-80'en.

Det første Amerikanske jetflyet i aktiv tjeneste, selv om det aldri fikk noen lang karriere er det uten tvil et veldig interesant fly som tok Amerikanere inn i jetalderen for fullt.

Flyet er mer kjent i Norge for Treningsutgaven T-33 som vistnok en gang ble ''lånt'' av en flymekanikker på Sola som tok den med på tur, mulig noen av de eldre herrer her på forumet kan bekrefte/avkrefte dette?

Anyway over til simulatoren, cockpiten er som vanlig nydelig modelert av gutta i Gaijin, og det skal sies at dette er den første cockpiten som ser relativt moderne ut på de Amerikanske jagerne, alt av målere og visere er der mann forventer å finne dem, samt den klassiske joysticken som mann finner i andre senere Amerikanske fly fra gullalderen, sånt liker vi. ;D

Akselerasjon ned rullebanen kjentes treg, selv med full throttle, så allerede her blir det klart at P-80en ikke er et perfekt fly, men i lufta kom mann da til slutt, helt i enden av rullebanen vel å merke.

Vel oppe i lufta er den akselerasjonen fortsatt seig i lav hastighet, men det tar seg opp etterhvert som hastigheten øker, den er dog ingen Mig når det gjelder å klatre, så jeg holder den på rundt 10 grader oppover på snuten, da klarer den å holde en akseptabel hastighet, men ikke noe mer.

Så over til det posetive, den er ekstremt lettfløyet, sannsyneligvis derfor T-33'en ble bygd, og den danser lett rundt skyene i ca 20.000 fots høyde, men høyere enn det avtar effekten fra motoren nok til at den ikke er særlig egnet til annet enn å fly rett fram.

I stup og lav høyde derimot er den eksepsjonel på å opprettholde fart og energi, så i lav høyde kan den etter et stup såvidt sniffe litte grann på lydmuren, men ristingen er ekstrem over Mach 0.85, så ikke helt å anbefale.

Alt i alt et morsomt fly hvor jeg egentlig kun savner en kraftigere motor, men ellers er den en drøm å leke med.

[Fredrik Edvardsen]

Nå kan jeg vel ikke akkurat kalle meg for noen eldre herre, men historien om mekanikeren som "lånte" en T-bird på Sola er sann den. Her fra boka ”Sola 1930-2000”.

 

Jan Storelid arbeidet som flytekniker på flystasjonen, men hans store drøm var å bli jagerflyger. Han hadde søkt flygeskolen flere ganger uten å komme inn, og var naturlig nok skuffet over dette. Så en dag ble fristelsen til å fly en jetjager for stor, og han planla å stjele en T-33 som han var crewchief for. Han kjente flyet godt, og hadde gjort seg kjent med nødvendige radio-prosedyrer for klarering til takeoff.

 

Per Skjørestad forteller historien slik:

 

13. september 1956 ca kl 14.30 låntok en 21 år gammel flymekaniker fra Sola et av 718 skavdronens T-33 toseters jettreningsfly. Jettreningsskvadronen var i full aktivitet, og det vakte derfor ingen spesiell oppmerksomhet da denne flyteknikeren bad om klarering til rullebane. Han fikk vanlige opplysninger om rullebane 18/36, vind og barometertrykk. Uten betenkning gav flygeleder Arne Helvik avgangsklarering for denne rullebanen som var klar og uten trafikk som hindret takeoff.

 

Idet flyet passerte kontrolltårnet stusset Helvik litt, for han så at det bare var én person om bord. Da flyet var over Havsfjord kom den uvanlige meldingen: ”Flying north 2000 feet”. Flygeleder Helvik lurte på hva som foregikk, og undret også på om flygeren var syk eller full. I telefonen fortalte teknisk sjef at en flymekaniker hadde tatt av solo.

 

Det ble ganske hektisk i flytårnet, der de andre flyene i luften måtte varsles. Den vanlige radiofrekvensen kunne ikke nyttes, da flymekanikeren kunne høre denne. Det ble derfor skiftet til peilefrekvens, og de andre flyene ble anmodet å holde seg bak desperadoen. Brann- og havaritjenesten, lufthavnvakten mv. ble varslet. Flymekanikeren la om kursen og utførte et lite show over Sandnes.

 

Det gamle kontrolltårnet og ekspedisjonsbygningen lå den gang mye nærmere rullebane 18/36 enn nå. Utenfor dette bygget stod det en DC 5B som var i ferd med å ta imot passasjerer. Dette var risikabelt, for under et landingsforsøk kunne det låntatte fly risikere å skjære ut og havne i passasjerflyet. Trafikkontoret ble derfor anmodet om evakuering. Passasjerene stormet deretter ut med yttertøy, hatter og vesker.

 

Videre ble GCA-vognene, den militære flyradaren som stod ute på jordet, beordret tilbaketrukket. Dette var vanligvis en omstendelig og langsom prosess som måtte planlegges i forhold til flytrafikken, men dette ble det ikke tale om i denne situasjonen. Med vaiende antenner forsvant vognene bak en hangar.

 

Mange mennesker omkranset etter hvert flyplassen, og hele plattformen foran den militære brannstasjonen og hangar 2 ble fullpakket av skuelystne.

 

Skvadronsjef major Ola Nilseng som var ankommet tårnet, overtok mikrofonen. Han ledet aksjonen på en glimrende måte, med ro og kombinasjon av myndighet og en kameratslig tone.

 

Da flymekanikeren innså at det var best å komme ned igjen, bad han om radarassistanse, noe som avslørte hans manglende forståelse av hva en radar kan bidra med i manøvreringen av et fly. Skvadronsjefen tilbød i stedet to fly ved siden av det låntatte, med antydning om at flymekanikeren skulle få trening i formasjonsflyging.

 

Instruktører som allerede var i luften var erfarne flygere. Løytnant Inge Kavli la seg ved siden av det låntatte flyet, men løytnant Jens Petter Lossius overtok da løytnant Kavli måtte lande. Det ble mye snakk i radioen, og som flymekaniker visste låntakeren i teorien hvordan de ulike håndtak, knotter og brytere skulle opereres, og hvordan de fungerte.

 

Under det første landingsforsøket traff flyet rullebanen hardt med for høy hastighet og spratt opp i luften igjen.

 

Ved andre landingsforsøk hadde flyet for lav høyde, kom skjevt mot plassen og hadde for stor hastighet. Flyet tok en sving over tettbebyggelsen på Sola, og fuelindikatoren i flyet til løytnant Kavli nærmet seg nullpunktet. I denne situasjonen var den store katastrofen for tettbebyggelsen nær.

 

Ved tredje forsøk, der det andre flyet hadde overtatt følget, kom det låntatte flyet inn i for lav høyde, men fullførte landingen. Den brå bakkekontakten gjorde at flyet spratt opp i luften før det igjen tok bakken. Flyet skjente til høyre og ut av rullebanen, og fortsatte sin farlige ferd over graset mot en del andre militære jetjagere.

 

Det var mye dramatikk og komikk der scenebildet skiftet i korte intervall i løpet av den 147 minutter lange flyturen.

 

Flymekanikeren ble dømt til 120 dagers ubetinget fengsel og dømt til å betale en bot på kr 47 000.-. Flyet hadde en verdi på 1,75 millioner kroner. Høyesterett mente imidlertid at det var for strengt med ubetinget fengsel, men opprettholdt erstatningen.

 

For å kunne emigrere til Amerika, fikk flymekanikeren etter søknad ettergitt erstatningen

[Svein-Frode]

Ja, de er ikke akkurat kvikke de gamle jagerflyene. Misunner ikke de som gjorde dogfights over Korea på 50-tallet i disse 1. generasjons jagerne. 

[Kim Kristensen]

Se der ja, syns jeg hadde hørt om den T-33 episoden, godt å få det bekreftet.

Kanskje ikke kvikk, men fort det går det, beste metoden for å vinne høyde i disse gamle jagerne er å holde lav høyde til mann oppnår stor hastighet, med P-80'en vil dette si ca 500 knop, for så å legge snuten på ca 15 grader, da går det relativt fort å komme opp på 10-15000 fot før man planer ut og repeterer, så når du først har vunnet nok høyde egner den seg greit til såkalt "boom and zoom" flyging hvor mann går etter fly i lavere høyde uten å ofre energi.

[Ernst K.Furuhatt]

Takk for utfyllende "dokumentasjon" Fredrik.  Har hørt rykter om denne episoden,  men aldri noen detaljert fortelling 

Artig med denne generasjon jetjagere Kim,  og det er litt rart at det ikke er laget skikkelig modell av P-80 til FSX / P3D3 .  Hadde en fin T-33 i FS2004,  og noen prøver faktisk å "konvertere" den til FSX-standard,  men den blir neppe i den kvaliteten vi nå er bortskjemt med.

[Andrew Thomsen]

Pleier ikke komme med så mange kommentarer ang. WT, men peis på for all del. Vakker maskin. Har hørt våre egne Thunderjets (vet ikke om de kom før eller etter Shooting Star), ikke var så mye bedre, og hadde rakett assistert start (JATO om jeg husker rett). Mye sprøtt i hine hårde tider.

[Kim Kristensen]

Det er noe helt eget med disse første generasjons jetjagerne ja, de blir definitivt utfordret av de siste generasjoner propelljagere, hvor jetjagerne kan komme veldig dårlig ut om de flys feil.

Hadde jo en fin freeware F-84 "Trønderjet" den gangen mann lekte med FS9 for snart 10 år siden, om jeg ikke husker feil var akelerasjonen heller seig, den er jo neste Amerikanske jager å låse opp etter P-80'en i WT, ettersom den kom etter P-80'en, skal komme tilbake til en full rapport når den er testet, men jo, det jeg har hørt er at den er en litt forbedret P-80, og at Sabern som kommer etter er det virkelig store sprenget i denne generasjonen.

Erfaringene fra testingen av Mig-15 fra tidligere i år skulle vel egentlig bekrefte dette.

[Andrew Thomsen]

Haha, kom gjerne med info om "trønderjet", så skal jeg kvittere med et bilde av min die-cast 1:72 modell; F-FN :-)