Langs Alaskan Highway

[Jan Arild Gjemble]

Ja, da har jeg startet sommerprosjektet iår. En flytur langs Alaskan Highway. Fra Dawson Creek, British Columbia - Canada til Delta Junction, Alaska - USA. En strekning på 2 237 km.

 

Planene for Alaskan Highway ble luftet allerede i 1920, men Canada var tilbakneholde med å være med på dette enorme prosjektet da det ville koste voldsomt mye og bare ville komme noen få tusen Canadiere tilgode, til tross for at store deler av Alaskan Highway går igjennom British Columbia og Yukon i Canada.

 

Men da 2. verdenskrig brøt ut og japanerne angrep Pearl Harbor, gikk US Army inn og sa at de ville ta kostnaden for å bygge opp mot trusselen fra Japan.

 

Offisiell byggestartsdato ble da 8. mars 1942 og veien ble i største grad bygget av US Army som en tilførselsvei til basene i Nord. Hele veien var ferdigbygget og ryddet 28. oktober 1942. Ferdig bygget var kanskje å ta i. Den var ikke kjørbar for ordinær trafikk før i 1943. Da var den også i elendeig forfatning med bratte stigninger, pontong-bruer og elendig dekke. Men etterhvert ble det med permanent og skikkelige veier.

 

Høyeste punkt på veien er 1295 meter og ligger ved Summit Pass.

 

Her er ruta som skal flys:

 

Noen bilder kommer senere

[Ivar Skaugstad]

Spennende prosjekt! Har selv vurdert å følge noen highwayer og pipelines igjennom dette landskapet. God tur, gleder meg til vi får presentert noen bilder!

[Jan Arild Gjemble]

Om jeg skal være så freidig å foreslå et par-tre highways å følge i Alaska som virkelig gir deg valuta for pengene og en nydelig tur så må det bli følgende:

 

Rickhardsson Highway fra Valdez til Copperville.

 

Glenallen Highway fra Copperville til Anchorage.

 

Klondike Highway fra Skagway til Whitehorse.

 

Disse er ikke så alt for lange, men gir deg inntrykk så det gjelder. PS må kun tas i godt vær gjerne så lavt som mulig Ikke er de så værst lange heller.

 

En litt lengre tur som tar deg tvers igjennom Denali er George Parks Highway fra Wasilla til Fairbanks.

 

Vil du virkelig ha en utfordring tar du turen fra Fairbanks og følger Elliot Highway til Livengood og så Dalton Highway til Deadhorse. Dette er de to Highwayene som følger Trans-Alaska pipeline fra Deadhorse til Fairbanks.

 

En annen kort og fin rute er Haines Highway fra Haines Junction til Haines. Kort og flott.

 

 

 

 

[Sondre_Mælumshagen]

Høres spennende ut, gleder meg til å se bilder fra sommer prosjektet ditt

[Ernst K.Furuhatt]

Sattan, det er liksom ikke noen mellomting med deg, full pakke hele veien :grin: . Forresten interessant lesning. Skal bli spennende å følge med på "bloggen" din .

[Paul-André Tilrem]

Ok, that's it.

Da må jeg ta med meg bærbaren på ferie. Hadde først tenkt å legge den igjen hjemme og ta litt fri fra helga av, men må følge med på dette.

[Jan Arild Gjemble]

Da var første leg unnagjort. Hentent ut Porter'en i Vancouver Intl. og skulle fly denne opp til Dawson Creek hvor videre planlegging skulle foregå og der hvor flere kamerater skulle "mønstre" på denne turen.

 

Startet tidlig om morgenen så jeg kunne komme opp til Dawson Creek i rett tid på dagen. Skulle tross alt fly 432nm og med en mulig snittfart et sted mellom 130-140 knop beregnet jeg 3-3,5 timer på turen.

 

Fullastet med fuel og også nødvendig bagasje var det bare å legge ivei

 

Klatrer ut av CYVR og heading mot downtown Vancouver og fjellene

 

Downtown Vancouver er et flott skue i grålysningen

 

Det er bare å klatre. Beregner at jeg må opp i 9000 fot på turen for å komme over fjellene opp til Dawson Creek

 

Skodda ligger småtjukk i dalene

 

Og så havnet jeg inn i suppa også, likevel tilstrekkelig sikt og god klarering

 

Her passerer jeg gjennom De canadiske rocky mountains på vei østover mot Dawson Creek. Vi kommer til å fly igjennom de canadiske rocky mountains en gang til på turen under vår ferd langs Alaskan Highway.

 

Turner final i Dawson Creek. Nå skal det bli godt å få strukket litt på seg, finne gjengen og planlegge ferden videre opp Alaskan Highway.

 

På final. Snart nede og parkert nå.

 

Som sagt er Dawson Creek startstedet for Alaskan Highway. Dawson Creek ligger på 2100 fots høyde og på den canadiske prærien.

 

Nå venter en bedre middag og så planlegging i kveld for første leg på Alaskan Highway Tour 2010

[Ivar Skaugstad]

Flotte bilder, takk for tipsene!

[Øyvind Haldorsen]

Hva brukte du til å lage ruta du skal fly?

[Jan Arild Gjemble]

Det beste verktøyet for å lage ruter for VFR-flyging er freewareprogrammet Plan-G.

 

Det funker både til FSX og FS9, enten via FSUIPC eller via Simconnect.

 

http://www.tasoftware.co.uk/

[Øyvind Haldorsen]

Hmm... Jeg registrerte meg og aktiverte kontoen, men får fortsatt denne meldingen:

The topic or board you are looking for appears to be either missing or off limits to you.

 

 

EDIT: Det var visst noe rart med linken. Fant en omvei via forumet...

 

 

[Jan Arild Gjemble]

Da var all planlegging over, alt nødvendig utstyr innhandlet og forberedelsene gjort. Det var bare å entre flyet og starte på denne lange turen langs Alaskan Highway opp til Delta Junction.

 

Mesteparten av denne ruta vil foregå over den Canadiske prærien men når vi nærmer oss Fort Nelson vil vi igjen komme i kontakt med Canadian Rocky Mountains.

 

Dawson Creek kan takke mye av sin eksistens, som også andre steder langs Alaskan Highway, at US Army valgte å forsere og starte utbyggingen av Alaskan Highway. Folketallet økte voldsomt under byggeperioden og har gjort Dawson Creek til et transportsentrum for området. Både jernbane og flere ulike Highways møtes nettopp her og flyplassen betjenes av Central Mountain Air og Swanberg Air.

 

Her har vi tatt av og er på vei over Dawson Creek sentrum

 

Vi overflyr flyplassen i Fort St. John. Den nest største byen langs Alaskan Highway. Byen Fort St. John er også et livlig transportsentrum både på vei og ikke minst jernbane. Flyplassen betjenes av Air Canada Jazz, Central Mountain Air og Swanberg Air.

 

Som sagt stor virksomhet og et mylder av jernbaneskinner

 

På vei nordover passeres Sikanni Chiev River og vi entrer de østlige kanadiske Rocky Mountains. Vi skimter både elven og Alaskan Highway på dette bildet.

 

Touchdown i Fort Nelson, en lettere dis ligger over landskapet.

 

Fort Nelson har rundt 4500 innbyggere. Det ligger i det sørvestlige hjørnet av "Greater Sierra"-oljefeltet og flyplassen betjener naturlig nok mye av denne industrien.

 

Flyplassen ble bygget under den andre verdenskrig da det ble bestemt at det skulle bygges en flyplas for hver 100 miles i det som kalles "Northwest Staging Route." Flyplassene det gjelder er:

 

* Grande Prairie, Alberta

* Fort St. John, British Columbia

* Beatton River, British Columbia

* Sikanni Chief, British Columbia

* Prophet River, British Columbia

* Fort Nelson, British Columbia

* Smith River, British Columbia

* Watson Lake, Yukon

* Pine Lake, Yukon

* Squanga Lake, Yukon

* Whitehorse, Yukon

* Aishihik, Yukon

* Snag, Yukon

* Northway, Alaska

* Big Delta, Alaska

 

 

 

 

 

[Jan Arild Gjemble]

Etter en lengre stopp i Fort Nelson fortsetter vi turen oppover og neste leg går til Watson Lake. Flyet har oppført seg flott så langt på turen og håper det fortsetter å gjøre det.

 

Her er vi på vei ut fra Fort Nelson og setter kursen mot Canadian Rocky Mountains. På dette strekket skal vi gjennom fjellkjeden og også passere veiens høyeste punkt.

 

Vi har begynt å fly inn dalen i fjellkjeden og nærmer oss Summit Pass

 

Passerer over Summit Pass, veiens høyeste punkt

 

 

Nærmer oss Muncho Lake

 

Passerer over der hvor Coal River møter Liard River. Her skulle det egentlig vært en flyplass FSX har gått glipp av.

Vi kommer til å følge Liard River opp mot Watson Lake.

 

Passerer over tettstedet Watson Lake og svinger inn final til flyplassen. Vi har nå havnet i Yukon territorry. I Watson Lake er det også mulig å ta Stewart-Cassiar Highway helt ut til Prince Rupert ved stillehavskysten. Vi sitter og diskuterer om vi skal ta denne turen som en liten avstikker på veien. Den skal være utrolig flott med tanke på pass, daler og fjell.

 

[Jan Arild Gjemble]

Dar har vi bestemt oss, vi kommer til å ta en liten avstikker fra Alaskan Highway og følge Stewart-Cassiar Highway også. Ikke noe stress her i gården og flyr man så flyr man. Turen vil gå fra hvor vi er nå, Watson Lake og ned til Prince Rupert, med noen avstikkere til både Stewart, Kikimat og muligens Telegraph Creek. Denne avstikkeren er på 547 nm.

[Paul-André Tilrem]

Liten avstikker du

[Jan Arild Gjemble]

Da var dagen for en liten "avstikker" fra Alaskan Highway kommet. Fra Watson Lake skulle vi fly Highway 37 helt ned til British Columbias kyst og Prince Rupert. Ruta tar oss med til fjell og pass og gjennom gullgraverstedene i begynnelsen av 1900-tallet i British Columbia.

 

Avgang tidlig på morgenen fra Watson Lake. Vi har mange timer forrans oss.

 

Vi nærmer oss fjellene og skal inn den første dalen her. Det blir mye inn og ut av daler på denne turen

 

Det er et nyelig området vi flyr over. Ikke langt framme skal vi fly inn i en liten dal med en spøkelsesby. Dette er en gammel gruveby, nemlig Cassiar, en asbestgruve som ble nedlagt gjorde at de fraktet en del av husene til andre steder, jevnet andre ned til jorden, men det står igjen en idrettshall, og noen få hus og gatene selvsagt.

 

Inn for landing i Dease Lake. Herfra skal vi sette kursen til Telegraph Creek. Et lite tettsted langs Stikine River. Vi skal følge deler av Stikine river nedover og se på det canyon som elven har laget.

 

 

På vei ned mot Telegraph Creek. Om noen syns terrenget ser bere ut så har de helt rett. Vi er nå i scenery-området til Tongass Fjords.

 

Inn for landing i Telegraph Creek. Skal bli godt å hilse på gamle kjente fra utallige turer med gods opp hit, og å få seg litt kaffe.

 

Da vi forlater Telegraph Creek får vi en fin utsikt over stedet før vi setter kursen opp til Dease Lake igjen.

 

 

Etter å ha flydd opp til Dease Lake igjen setter vi kursen sør-østover langs Highway 37. Etter å ha tråklet oss igjennom flere daler ankommer vi Bob Quinn Lake.Vi gjør en liten stopp da vi ser at det er aktivitet nede på stripa.

 

Godt nede og takser bort til brakka som står i enden. Vi er klar for en tissepause og for å slå av en prat. Det er sikkert turister som er ute å fisker.

 

Etter en times pause med god prat og kaffe er vi klar for ferden videre.

 

Fra Bob Quinn Lake flyr vi ned til Meziadin Junction, der vi tar en liten avstikker til Stewart. Det er et trangt pass vi skal igjennom før vi kommer inn i dalen som tar oss ned til Stewart.

 

På final for Steward. En isfri havn som blir mye brukt til godslevering.

 

Etter en overflyvning og flytur tilbake til Meziadin Junction fortsetter vi på ruta vår. Nå skal vi ned til Terrace. Tåka kommer sigende når vi nærmer oss kysten.

 

Fra Terrace tar vi en liten avstikker ned til Kikimat som ligger innerst inne i en fjord. Ved Kikimat ligger et av verdens største aliminiumverk. På dette leg'et hadde jeg også selskap av Paul-Andrè som ble med ut til Prince Rupert.

 

Etter å ha fulgt Highway 37 og fjorden helt ut ankommer vi Prince Rupert. Prince Ruper er endestasjonen for jernbanelinja "Grand Trunk Pacific Railway", og er et knytepunkt kommunikasjonsmessig, ikke minst for fiskebåter på vei opp fra Vancouver og Seattle som skal fikse i utenfor Alaskas kyst.

 

Tilbaketuren til Watson Lake vil nok bli foretatt med direct to, slik at vi kan fortsette opp The Alaskan Highway.

 

 

[Pål Kasnes]

Det er et ord som stadig dukker opp når jeg leser fra reisebrevene dine.

 

FANTASTISK.

 

pål

[Øystein Hansen]

Veldig veldig imponerende!

 

Vi har Arne Scheie i hopp og fotball, vi har Drillo i geografi og fjelltopper, og vi har Jan Arild i kunnskap om Alaskas bush og historie!

 

[Paul-André Tilrem]

Hehe Øystein :grin:

 

Utrolige bilder som vanlig, og vi venter spent på resten i dagene fremover

[Ernst K.Furuhatt]

Enig i kommentarene fra de andre, hva skal vi med "National Geographic" når vi har Jan Arild . En ting er å fly imponerende avstander, noe helt annet å fylle på med interessante lokalkunnskaper.

[Jan Arild Gjemble]

Først av alt så tusen takk for kommentarene så langt. Morro at dere liker turen min og følger med på denne

 

Men det er på tide å komme seg videre, så langt har vi stort sett bare kommet halveis på turen opp til Delta Junction.

 

Etter en behagelig flight i over 15000 fot opp fra Prince Rupert til Watson Lake igjen, bestemte vi oss at senere på kvelden ville vi fortsette opp til Teslin. Det skulle være godt fiske i Teslin Lake og vi tenkte vi kunne tilbringe natta med litt nattfiske i Teslin Lake før ferden fortsetter.

 

Vi tok av ganske sent fra Teslin, skumringen hadde startet.

 

Igjen skulle vi gjennom noen daler og fjellpartier på turen opp til Teslin. Vi har nå forlatt Canadian Rocky Mountains og nye fjellkjeder venter på tur.

 

 

En flott kveld dette. Kan jo nesten ikke bli bedre. Så langt på turen har jeg hatt fantasisk vær, og håper det fortsetter slik, selv om jeg gjerne hadde forventet meg noen værmessige utfordringer.

 

Den lille flighten opp fra Watson Lake tar ikke lange tiden og her er vi på final allerede

 

Teslin er ikke store stedet med litt over 100 innbyggere, men en koselig stopp på veien.

 

Neste leg vil gå fra Teslin og opp til Whitehorse. Yukons hovedsentrum. Mer om dette senere.

[Johan Clausen]

Kan du på dit kort i første post, måske lave en lille prik, hvor du er?

[Jan Arild Gjemble]

Etter en natt med dårlig fiskelykke og masse banning av mistet fiskeutstyr, så startet vi ferden videre opp fra Teslin og opp til Whitehorse.

 

Vi gledet oss alle sammen til å kunne komme til et "urbant" sted igjen etter lang tid nå i "ødemarka." Takeoff fra Teslin ble gjort på ettermiddagen etter noen timers søvn fra nattens aktiviteter.

 

Her et oversiktsbilde oppover langs Teslin Lake, en utrolig lang innsjø som sammen med Atlin Lake, Tagish Lake og Lindemann Lake er starten på Yukon River.

 

Her passerer vi over Johnsons Crossing. Et veidele som Highway 6 - Canol Road, starter fra. Det som er litt spesielt med denne veien er at den ble bygget i forbindelse med en oljeledning fra Norman Wells, et større oljeområde i "Northwest Territories." Oljeledningen gikk fra Norman Wells til Whitehorse hvor de bygget et raffineri for oljen. Bakgrunnen for dette var at under den 2. verdenskrig og byggingen av alle militærbasene trengte olje. Og dette var måten de løste dette på. Karriæren til denne oljeledningen ble meget kortvarig. Åpningen var i 1944 og oljeledningen ble stengt i 1945.

 

Her er vi allerede på final til Whitehorse. Whitehorse er kanskje mest kjent som et stort stoppested under Klondike gullrushet, der håpefulle gullgravere kom sjøveien opp til Skagway og videre opp til Whitehorse. Derfra var det videre ned til Dawson City og Klondike og ellers rundt i Yukon på jakt etter det gule metallet.

 

Whitehorse er også kjent for hundeløpet "The Yukon Quest" et årlig hundeløp som enten starer eller slutter i Whitehorse og går opp til eller fra Fairbanks, basert på om det er oddetalls eller partallsår.

 

Flyplassen i Whitehorse er Erik Nielsen Whitehorse Intl. Airport. En forholdsvis stor flyplass med ordinær rutetrafikk og mye brukt av GA trafikk til og fra Alaska.

 

En liten digresjon fra flyplassen er at under "seveneleven" i 2001 ble to fly diverted ned til Whitehorse. Det ene var en Korean Air 747 som de fryktet var overtatt av terrorister. Under landingen ble husene rundt flyplassen evakuert og flyet ble møtt av store militære styrker.

 

 

[Jan Arild Gjemble]

Her er jeg nå. Neste leg går opp til Haines Junction.

 

Fra Haines Junction kommer jeg til å ta en liten avstikker ned til Haines i Alaska

 

[Jan Arild Gjemble]

Fra Whitehorse skal turen gå opp til Haines Junction, et gammelt senter som knyttet innlands-Yukon med kysten via Haines.

 

Takeoff fra Whitehorse

 

 

Cousins Airport hadde absolutt trengt seg en omgang med motorsaga. Den er ubrukelig slik den er nå

 

På final til Haines Junction. fjellene begynner å bli massive rundt oss nå, vi befinner oss nå i det sør-østre hjørnet av fjellmassivet Wrangell National park. Tåka har også innhentet oss.

[Johan Clausen]

Så er jeg med igen. Alle de navne på steder man ikke kender, og som kan være svære at finde på kort kan gøre det hele lidt mye svert at følge.

 

Men som sagt. Nu er jeg med igen Tak!

[Stian Rolandsen]

Inspirerende og interessant. Don't stop...keep em coming.

[Jan Arild Gjemble]

Tåka hang enda godt i lufta når vi tok av for avstikkeren vår ned til Haines. Vi skal følge Haines Highway ned. Dette er opprinnelig en utrolig gammel handelsrute brukt av lokale jegere og fangstmenn for å frakte forsyninger inn i landet. Veien kom til langt senere.

 

Et vakkert og flott landskap på denne turen, med flate vidder og senere trange daler.

 

 

Når vi nærmer oss kysten og Haines kommer tåka og skylaget i sterkere grad. Det er på tide å gå ned slik at vi kommer oss under skylaget. Vi er tross alt på VFR-tur.

 

Her passeres Kluckwan, et lite tettsted oppe i dalen fra Haines. Nå har vi passert grensa og er i Alaska, USA.

 

Som sagt, skyene og tåka ligger tett under approach Haines.

 

Nede og parkert på Haines. Vi unner oss litt grillmat ettersom grillen er varm og været godt til tross for skyene.

Selve Haines sentrum ligger et par km lengre ned så vi slår oss til ro på flyplassen. En litt artig historie om Haines er at under månedene oktober til februar så er det den største tettheten av "Bald Eagle" i området rundt Chilkat. Bald Eagle er som kjent den ørnetypen som er offisiell US-mark.

 

Etter å ha slappet av i noen timer, pratet masse skit med andre bush flyvere (vet ikke hvor de har gjemt flyene sine, så jo tomt ut på Haines Airport) så var det på tide å sette kursen tilbake til Haines Junction. Denne gangen med en rute litt lengre vest og mer direkte men innom fjellpartiene som ligger i vest og videre nordover. Her flyr vi over Haines Airport etter å ha tatt en sving for å komme inn på ruta vår.

 

Det er bare en ting å si, vakekkert og villt!

 

 

 

 

Godt parkert igjen på Haines Junction. Nå skal ferden gå videre opp The Alaskan Highway.

[Jan Arild Gjemble]

Da var en ny dag kommet og vi var klar for turen videre. Denne gangen et leg fra Haines Junction til Northway, et gammelt jaktsted for urbefolkningen og som fikk sin oppblomstring da USA anla flyplass her under krigsårene.

 

 

Vi forlater Haines Junction, her over selve tettstedet.

 

Vi nærmer oss flyplassen i Silver City, et gammelt gruvesamfunn som navnet tilsier. Sølvgruven er forlengst nedlagt. Det finnes et bed and breakfast her for de som trenger overnatting

 

Straks etter Silver City krysser veien over dette elvedeltaet

 

Ligger en lett dis over dette spektakulære landskapet

 

Vi passerer Burwash, et gammelt gruvested og de fant blant annet gull her. Verdens største gullvaskepanne finnes i Burwash.

 

En liten digresjon er at en gang i 1937 var to fjellklrere inne i fjellheimen og besteg Luciana Peak på over 17000 fot. Da de skulle hjem igjen skulle de ble hentet av en bushpilot, men på grunn av dårlig vær gikk ikke dette. Fjellklatrerene bestemte seg da for å ta beina fatt og etter å ha gått over 240 km kom de fram til Burwash. Burwash grenser også til Kluane National Park.

 

På vei videre og disen henger med oss.

 

Litt usikker på hva denne fjelltoppen heter, men dette er nok rett og slett en feil i mesh'et

 

Nærmer oss Northway. Landskapet ser nærmest ut som myrområdet eller deltaområde. Høyden over havet er her 1700 fot.

 

På final til Nortway.

 

Nå er det bare 136 nautiske mil igjen til Delta Junction

 

[Ernst K.Furuhatt]

Nå rekker jeg snart ikke å lese avisene lenger, for jeg må få med meg siste nytt fra Jan Arilds reiseblogg :grin: . Herlig reportasje ( og imponerende fjelltexturer også utenfor FTX og Tongassfjords!! ).