Paul-André Tilrem

Stygg som draugen sier du. Hva med denne? Tung som fy med last, og flyr som en murstein med vinger :grin:

A2A Simulations Boeing 377 Stratocruiser. Dette er det første flyet de leverte med Accusim, og de har oppdatert den. Vi kjenner alle Cub, Spitfire, P-40 og Mustangen, men denne er like artig og utfordrende Et banebrytende fly når det kommer til passasjertrafikk. Produsert i 55 eksemplarer mellom 1947 og 1950, den tiden flyreiser ble vurdert som ekslusivt og luksuriøst. Det var plass til mellom 70 og 100 passasjerer alt etter konfigurasjon, og med bar og sofagruppe i underetasjen, var dette toppen av luksus. Hovedsakelig brukt på turer til Hawaii og over atlanteren. Dette blir en kort tur mellom Edinburgh og Manchester. Vår gode venninne Heidi har fått jobb som flyvertinne i ekspansjonpakken Captain of the ship, og her ønsker hu passasjerene velkommen. Etter å ha fått start på gamla, kan man begynne å takse mens man venter på at motorene skal bli varme nok for takeoff. Her må man passe på cowlflaps, mixture, aircondition og masse mer. Er lett i dag med lite fuel, så vi kommer ganske greit opp i lufta, og har ingen problemer med å klatre med 1400 fot i minuttet. Ved full maskin og masse fuel, var det ofte at man klatret med 500-700 fot pr minutt. Altså ingen skikkelig klatrer til tross for veldig kraftige motorer. I denne maskina bruker man ofte like lang tid på plassen til mekanikeren som i kapteinstolen. Passe på temperaturer, styre turboer for å ha rett temperatur inn i forgasseren, pressurization av kabin, intercoolerflaps, varme etc etc. Det er mulig å aktivere live mechanic, og la han ta seg av alt i starten, men etterhvert anbefales det å gjøre dette selv. Litt artigere det. Ikke lange turen i dag, så vi klarer oss med 12.000 fot ettersom det er fint og rolig vær. Dessverre gjorde Boeing en feilberegning av vingene, og satte de i feil vinkel. Derfor fikk flyet en negativ angel of attack, noe som kunne skape problemer under landing. Mye å passe på under descent og. Ikke bare å throttle tilbake og stupe ned. Man må opprettholde temperaturen inn i motorene ved å samkjøre turboer og forgasserspjeld, og med CoS ekspansjonen kan man risikere at spedbarn begynner å skrike grunnet vondt i ørene hvis man dykker raskere enn 600 fot i minuttet, så beregn lang descent. Denne modellen er utstyrt med ILS, så det er ikke noe problem å finne flyplassene hvis det skulle være dårlig sikt. Grunnet vinkel på vingene, var det ofte at man kunne sette ned framhjulet først under landing. Man må ha ganske mye throttle under approach og ikke slakke av før hjulene er nede. Fryser forgasseren, så sliter du. Alt i alt en maskin som krever mye oppmerksomhet, og når man får til å behandle den med varsomhet, kan man ha det mye artig med den. Det kan hende man får motortrøbbel, og det hendte ofte at man landet bare med 3 motorer når man kom fram etter 8-12 timer i lufta den gang.

Mangler bare maurslukern no, så får ikke kjærringa sett deg på flere dager

For mange mange år siden bygde jeg en Revell 1:48 modell av Jolly Rogers som hang i taket på gutterommet. Bare sånn for å gni det litt inn. :grin:

Trenger ikke legge ut alle, bare noen utvalgte.

Med det sceneryet vi har tilgang på, samt oppdatert twotter og en gal gjeng som vi er, kan vi ikke ha det bedre.

Tid for ny galskap på mp. Utsjekk av AoNN stod på plakaten, og Twotter var valget på fremkomstmiddel. Vadsø Vardø Klassisk MP-landing i Berlevåg. Marius kommer etter Robert Jeg og Robert tok turen til Mehamn før vi avsluttet kvelden.

Var snakk om noe oppmøte på Tynset i dag, men næhei. Her skulle vi på steder det er lenge siden sist. Namsos-Rørvik-Brønnøysund-Mosjøen-Sandessjøen-Mo i Rana-Bodø Oppsamling i Brønnøysund. Fra nærmeste: Thor, undertegnede, Marius og Kjell Arne IFR innimellom Siste strekk til Bodø Pasi dukket opp sent med godt.

Denne likte jeg.

Takker. Ble litt lei av Mustangen etter denne turen for å si det sånn. Mye trimming Ernst, du tenker på den turen fra Calgary til Vancouver langs M1 i 60 knop?

OMDB-LLBG Det er midt på dagen og 49°C i lufta når vi setter videre til Ben Gurion. Må fly litt rett fremover for å bygge opp fart for å kjøle ned motoren, så da kan vi se litt på landskapet. Viktig å unngå Iransk luftrom, så da flyr vi over Bahrain. Begynner å bli kveld når vi ankommer Israel Velkommen til Tel Aviv. Parkere for kvelden. Skifte olje på tidsinterval, samt oljefilter og luftfilter. LLBG-LOWW Må passe på å ikke taxe for nærme tønnene til T7 maskina fra Continental som skal til Newark. De flytter mye luft... Santorini, ikke det beste ferieværet for tiden akkurat. Velkommen til nydelige Wien. LOWW-EGXC Ble bare en kort fuelstopp. Må ha dagslys for VFR, og klokka flyr. "That's a cute old antique you've got there" skurret det plutselig på radioen. Google Maps sier at Nürnberg ligger der nede. Det er noen år siden denne maskina fløy her sist. Litt nostalgisk. Og mørket nærmer seg. Med bare noen minutter med lys igjen står vi endelig nede på Conningsby. 49 timer flytid totalt, så nå skal den få en servicerunde. Blir en stund til jeg tar denne ut på tur igjen, men det blir med tiden skal jeg love meg selv.

RJOA-VHHH Forlater Hiroshima og setter snuten for Østkinahavet. Litt fancy å gå ned på Chek Lap Kok, men der har de mekanikere kapable til å fikse enkelte småproblemer. De jobbet til sent på kveld med å fikse en hydraulikklekkasje, mekke litt på radiatoren og reparere generatoren. VHHH-VNKT Tidlig på morgenen, men ganske varmt idet vi setter turen til Kathmandu. Innom verdens tak en tur. Dundrer forbi Lukla i nærmere 400MPH Fikk æresplass på Tribhuvan Intl VNKT-OMDB En fuktig septembermmorgen kl 05:17 tar vi av for Dubai. De hadde ikke oksygen til meg i Nepal, så da blir det 12.000 fot hele veien. Etter 2 timer over havet passerer vi Matruh, ikke langt unna OOMS Seeb Intl. Høyt det bygget der.

PANC-PACD Forlater Anchorage -37°C på 24.000 fot Ankommer Cold Bay etter litt over 2 timer. PACD-UHPP Vi må ha breddfulle tanker for å nå fram til Russland. Krabbesesong, så Sig, Keith, Junior og alle andre ligger sikkert ikke til kai her. Fra -39° i høyden og ned til +3° og regn på Petropavlosk. Dugget bra på canopy. UHPP-RJOA Etter en tids opphold grunnet vanskelig papirmølle var vi endelig på vei igjen. Hiroshima neste. Når den japanske kysten nærmer seg må vi stole på kompass og kontrolltårn. "Forrow heading 240°" Etter 2t 40min passerer vi Sapporo Etter 4,5 timer var vi framme. Et par timers pause før turen går til Hong Kong.

Å frakte en P51-D Mustang til Conningsby i England skal da ikke være store greiene. Men her tar vi den lange veien i feil retning. KSFO-PASI Det er kaldt på morgenen, og en nyoverhalt Mustang står klar til dyst. Vi vender nordover, og jeg begynner å lure på hva jeg har begitt meg ut på. Da er vi igang. Mt. Rainier langt der borte. Ved Ketchikan starter vi så smått på nedstigningen Trygt nede etter 5 timer og 20 minutter i lufta. PASI-PANC Vi forlater Sitka. Det er bra øde her oppe. Gjør klart for landing 7R Kaffe til piloten og fuel til maskina.

DÆVEN

Sukk, hvordan skal man få tid til å fly alt sammen? Har forelsket meg helt i C172, men å ha denne og vil være som å ha ei vill elskerinne på si.

Ai ai, her må jeg komme meg innpå siden dems og oppdatere gitt. Lenge siden jeg har flydd denne herligheten nå. Faktisk ikke siden Turboutgaven kom når jeg tenker meg om. Hvordan er lydbildet i forhold til den gamle? For den var helt herlig når jeg rattet denne rundt i Australia for lenge siden.

Du skal vite Andrew, at jeg har vært mye inne på Ørland hovedflystasjon gjennom barndommen og ungdomstiden, så jeg kjenner basen godt. 330 skv sitt område særdeles godt. Synd det omtrent vil være umulig å skaffe bilder grunnet militært anlegg. Er masse der inne som ikke kommer fram på kart eller offentlige bilder. Heldigvis har vi en noenlunde bra freewarevariant å bruke i mellomtiden

Her er det bare å børste av seg støvet og bøye seg ned i hatten.

Søndagsklubben er igang igjen. Står på St.Petersburg På vei til Kake Thor var ankommet og På vei til Juneau Like før server til Robert knelte

Fungerer veldig bra i MP Gunnar. Forrige søndag var det kun 172 det gikk i for oss som hadde den. Men vi opplever at RealWXLite skaper problemer. Og så var det det om å ta vare på henne. Sjekk hvordan form hu er i før dere drar igang :blush:

Ja Ernst. Vi har alle rattet rundt i Spitfire, redd for overhetning. Klatret høyt og fort i Mustang. Sittet bak pilotene i Stratocruiser og fulgt med dama. Og vi har hatt det kjempegøy Men denne Ernst, er noe helt annet. Den må bare oppleves. Her får du gå rundt og stryke langs kroppen hennes mens du ser etter skavanker. Du pleier henne, tar vare på henne. Starter hu opp forsiktig mens du hører etter om hu har det bra. Varmer henne opp forsiktig mens du venter på at hu kan ta deg med ut på nytelser høyt oppe i det blå.

Er enig i at dette kunne være noe. Jeg har begynt å miste oversikten egentlig over hva som finnes der ute av scenery til Norge.

Ja Kjell, det er nydelig dame. Men husk på å ta vare på hu, vær snill og ikke krev for mye av henne. Da kommer hu bare tilbake og biter deg i rompa :grin:

I'm game