Poengoversikt

Som noen kanskje har fått med seg har det gått mye i mindre og "enklere" turboprops hos meg siden jeg kom tilbake til simulatorverdenen. Dog er det et fly jeg har sittet på gjerdet lenge og vurdert, nemlig Dash 8 Q400. Skulle jeg virkelig sjekke meg ut på et fly med vnav-muligheter og skikkelig FMS? Vel, kortet ble dratt, og jeg angrer ikke! FlyJSim har gjort en fantastisk jobb med dette flyet. Dog litt tyngre å ratte enn de turboprop-flyene jeg har holdt meg til i det siste, men utrolig gøy! Dog må jeg huske å holde meg plantet på jorda og ta en tur i gammel Beech med Garmin 430 for ikke å bli for bortskjemt. Legger ved noen bilder fra en testtur som WF411/412 fra Bergen til Torp og tilbakjat. Det eneste som mangler nå er et oppdatert scenery for BGO med den nye terminalen inkludert, så skal jeg si meg fornøyd.

Tror du må be om ny skolegang Tom, du lærte visst ikke å regne?

Det var det som ble morsomt Det koster å lage produkt ja, men 300000 euro vil løst bety ca 10 fulltidsansatte med ca 3000 euro eller 31k kroner i måneden ansatt i 1 år, hvorpå alle jobber fulltidsdager med flyet. Prøv å organiser til dette med frilansutviklere som sikkert har en fulltidsjobb ved siden av og jobber hjemme 😄 Og ikke nok med det, de skal i tillegg få profitten av salget eller betalt for rettigheter. Som sagt koster dette flesk, men i praksisk mistenker jeg at dette ikke vil fungere særlig bra. Aerosoft har vel ca 20+ fulltid og deltidsansatte (esitmert). Hvorpå de fleste trolig jobber med salg, distribusjon, nettbutikk og ikke minst deres største satsingen nemlig PC Games/Simulering. De har riktig nok flere utviklere eksternt, trolig et sted mellom 30-50+ fra hele verden som jobber med utvikling prosjekt. Hvordan Aerosoft rent praktisk gjør dette vet jeg ikke så mye om. Men Orbx f.eks. engasjerer designere og de betaler lønn. Men de betaler også prosenter av salg, rettighetsalg osv. Sistnevnte to var i alle fall likt med hva jeg ble betalt for engasjementet mitt i Flight1 back in the good old day's. Ikke noe å bli rik på for mitt engasjement, men for andre kunne de bli en grei månedsinntekt. Dersom du var av den sært så aktive sorten. Fra Orbx ble det derimot svært lite inntjening, men igjen var det her snakk om et freeware prosjekt. Heldigvis fikk hovedutvikleren og makker et engasjement på MSFS siden, noe jeg takket bestemt nei til å joine. Anyway, I digress.. Er nok svært enig med Jan Reidar, drit i Aerosoft.. De er ikke verdt å satse på om man ønsker kvalitet. At det finnes utviklere der ute som lett kan vurdere å gribbe til seg pengene fra lettoverbeviste simmere. Simmere som er villig til å betale i dyre dommer for et produkt til en hobby dem liker. Jau det finnes det mange eksempler på, f.eks: Regn ut for morroskyld: Produktprisen på alt du har kjøpt til FS2004->FSX->P3D->MSFS2020 (tenker PMDG gnir seg mest nedentil og flirer lengst her ) og X-Plane forøvrig selvsagt...

For øvrig et godt initiativ, men jeg tror jeg ville gått for en annen produsent enn Aerosoft. Twin Otteren er et skrekkelig eksempel. CRJen er for såvidt helt grei, men langt unna PMDG eller Fenix kvalitet. Er jo store pengesummer det er snakk om. Samtidig så vil jeg jo tro at interessen og potensiell inntjening burde være til stede om produktet blir bra. Skulle selv gitt mye for en study level Dash 8 serie som gjerne inkluderer hele serien.

🤣

Q400 er en flott maskin å fly med nesten samme performance som jet og til tider ekstremt krevende. Taksing i Q400 gjøres forresten på 1 motor under avgang, og under landing settes ene motoren i feather (grunnet risikoen med at du er uten bremser om du glemmer å skru på PTU før landing og stopper venstre motor). Det skjedde i Southhampton i flyselskapet jeg jobbet i etter en hektisk innflygning der PTU var blitt avglemt. Under landing ble venstre motor stoppet ihht SOP som betyr at man ikke har bremser om man ikke slår på PTU. Kapteinen takser flyet inn mot gaten og oppdager alt for sent at han ikke har bremser. Før han rekker å dra i nødbremsen (som er den eneste som virker) så smeller flyet rett inn i gaten. Skade for flere millioner. Etter den episoden ble SOPen endret. Nå stoppes ikke venstre motor under landing lengre, men settes i feather. Ellers flotte bilder!

Artig liten fugl dette her

Heisann! Her kommer enda en reportasje med alt for mange bilder. Så dersom du er lei av mine turboprop-turer, så er det bare å klikke på "tilbake"-knappen Dagens tur går fra Winnipeg til Thompson i Manitoba, Canada. Dette er to av basene til et flyselskap ved navn Perimeter Aviation. Perimeter og datterselskapet Bearskin Airlines (base i Thunder Bay) opererer en eksotisk flåte av Metrolinere i forskjellige størrelser og konfigurasjoner, både pax, cargo, samt medevac. I tillegg opererer Perimeter en flåte dasher. Perimeter har også sin egen terminal i Winnipeg. Dagens flight går som Perimeter 190. Flightplanen er av den eksotiske arten Direct, som mange av flightene i de traktene går med, og flytid er oppsatt som 2 timer. Metrolineren har som kjent ingen autopilot, men denne utgaven til X-Plane har for enkelhetens skyld fått en liten "retrofit". Oppsatt utenfor Perimeter Terminal i Winnipeg. Boarding skal ta til, og det er fullbooket på dagens flyvning. Vi klareres til en Winnipeg 2 departure fra bane 18. Den går som i kjent amerikansk stil ut på å fly runway heading til du får videre innstrukser. Venstre propell dras igang. Dette er sånn jeg har forstått en noe uvanlig turboprop, med direktekoblet propell. Altså ingen "girkasse"(?). Metrolinerne er også notoriske for å ha mye elektronikk og hydraulikk som kan svikte. Motorene startes med et knappetrykk, og innen kort tid takser vi avgårde. Nesehjulstyringen er også hydraulisk på Metrolineren, og om man googler litt på diverse foraer er styreenheten et "MEL"-item. Så det kan være greit å være god til å styre med differensialbremsing her. Det er neo med frontrutene her jeg virkelig digger. En Westjet 737 lander. Perimeter 190, line up and wait, runway 18. Vi klareres så for avgang, og skyter fart. VR på ca. 115 knop. Så snart som mulig klareres vi direkt CYTH og tar en 180-grader. En flyplass sikkert mange av dere kjenner til. Gimli. Over Lake Winnipeg. Her skimter vi den lille byen "Norway House", som også er en av destinasjonene til Perimeter. Bebyggelsen forsvinner. Det så ut til å bli ganske disig en stund, så vi valgte en RNP innflyvning til bane 24. Metrolineren er utrolig morsom og fly. Den stopper fort når man trenger det, så høy fart inn på finale er ikke noe problem. Perimeter sine maskiner er også godkjent for grusbaner. Skau. Og mere skau. Landingene begynner også å komme seg! Parkert og nedstengt på South Apron. Her står flyet noen timer før returen går til Winnipeg. Takk for følget!

Fått på plass litt fler 3D modeller. Desverre vanskelig å få alt helt riktig da det er dårlig med referansebilder å bruke samt jeg aldri fikk muligheten til å oppleve FBU for egne øyne. Det begynner nå hvertfall å ligne noe på bildene jeg har tilgjengelig More to come