Poengoversikt

Men jeg tror likevel arbeidsvilkår for ansatte i operativ luftfart utgjør en mye større sikkerhetsrisiko på sikt enn flyene. Det er iallfall min mening. Så mye rart den tiden jeg fløy som ingen satte fingeren på, eller som ikke ble tatt seriøst fordi noen tapte penger på det. Det gjaldt på tvers av hele bransjen, uavhengig av selskap. Og lønninger som var på øst-europeisk nivå. Var mye grums, enda så jobbet nok jeg for en av de bedre. Men for all del, la oss håpe flyene blir utbedret om det viser seg at det fortsatt er problemer, er ikke det jeg vil frem til

"Økonomene" styrer dessverre det meste i den vestlige verden i dag Jeg er langt mer bekymret over stadig lengre arbeidsdager og dårligere arbeidskår i cockpit for dem som flyr. Spesielt med tanke på at menneskelig svikt er hovedårsaken til alle flykrasj. Føler meg uansett trygg på at ingen farlige fly vil bli tillatt å fly med i norge. Tviler på at Norwegian kommer til å sette sitt eget renomme på spill ved å fly med farlige fly. Har ikke satt meg så fryktelig mye inn i hva det dreier seg om denne gangen, men generelt så styrer jeg unna det meste som skrives i massemedia når det kommer til slike ting som dette her som ofte er skrevet av folk som ikke har peiling. Frykt er også en effektiv pengemaskin for avisene.

Nei, ikke som jeg vet iallfall

Ingen vei tilbake 🙂 Du har helt rett. Tar noen pauser i "pancake" mode på flighter med PMDG og FENIX, men flyr mye med småfly og da er det VR 100%. Helt fantastisk bra !

Telefonen fra hjemmebasen gikk da ut på at det var en gjeng forretningsmenn som ønsket å bli flydd fra Mo i Rana til Karlskoga i Sverige. Så forespørselen gikk da ut på om vi kunne fly de til Ørebro, noe kontoret kjapt kunne bekrefte, men ikke bare det, etter litt omtenkningstid kom de også frem til at det er jo faktisk en flyplass i Karlskoga, som selv om den ikke tar imot rutefly lengre fint kan ta imot vår tøffe King Air. Flighten skulle gå tidlig neste morgen, så det ble bestemt at vi setter kursen for Mo i Rana hvor vi overnatter før ferden går videre mot sørlige Sverige neste morgen. Del 2. Svolvær ENSH - Mo i Rana ENRA. Etter noen minutter flightplanning er vi klare for å sette kursen mot Bodø og så videre mot Mo i Rana. Ingen av oss hadde flydd dit før, og været tilsa at vi skulle få prøve oss på den velkjente circle to land for bane 13. Vi gleder oss! Backtracker "opp" bane 19 for avgang på bane 01. Vi fløy ARDUX 1A på vei ut som tilsa en krapp styrbordsving ved 600 fot i med minimum 20 graders bank angle. Vi kommer oss kjapt i lufta og holder igjen litt på farten da svingen skal utføres i maksimalt 143 knop. Jeg er vant til å holde nesa lavt for å bygge fart opp til 160 knop som er climb speed. Alt går knirkefritt, og snart setter vi kursen mot sørøst. Har jeg noengang fortalt at jeg digger å fly King Air? Etter å ha ligget en liten stund på FL160 peker vi nesa nedover mot MAGAP som er første punkt på RNAV innflyvningen vi skal følge mot bane 01 som skal etterfølges av en tight sirkling. På vei ned begynner det å bli ganske friskt, og vi mistenker det kan bli ganske røft på finalen. Nærmer oss overflyvning av Mo i Rana. Fortsatt ingen flyplass i sikte. Any second now. Oi der e han! Vi konstaterer kjapt at dersom vi skulle landet på 31 hadde vi måtte avbryte da vi lå alt for høyt. Heldigvis skulle vi ikke det. Klistrer meg til dalsidene mens GPS'en skriker og lurer på hvorfor jeg ikke har aktivert MAP. Mot alle odds og uten så alt for mye overshoot får vi linet oss opp etterhvert på en kort finale for bane 13. Det her er ganske vrient uten noen form for head tracking erfarte jeg. Fortsatt høyt, men nå kom det noen fallvinder som ikke lignet grisen. Men vi får sjanglet oss ned. Vel nede stenger vi ned vispene og bestiller en taxi til hotellet. Tidlig start i morgen. Fortsettelse følger!

Fint og skyet flyvær:-)