Magne Mæhre

quote: Opprinnelig postet av Sverre Aune: er det noen som har peiling på repeater frekvenser for fly her i trøndelag? Det er (SVJV) ingen operative repeatere for fly i Norge. --Magne

quote: Opprinnelig postet av Rune Valestrand: Har dette noe med Flytelefoni sertvikat å gjøre? Det skal jeg ta, har blitt anbefalt å ta det Nei. De to har ingenting med hverandre å gjøre. Flytelefonisertifikat er en obligatorisk del av flygerutdanningen. --Magne / LA1BFA [ 21-09-2001: Endret av: Magne Mæhre ]

En interessant detalj er at man får inntrykk av at Microsoft fjerner disse bygningene av respekt for ofrene, og slik at ingen skal "lekecrashe" inn i dem. Virkeligheten er jo at bygningene faktisk ikke finnes mer, og at de må fjernes for at realismen skal være best mulig. --Magne

quote: Opprinnelig postet av Kenneth Lima: Heisann!! Noen som vet hvilken ICAO kode Air Force One bruker? [image]images/icons/wink.gif" border="0[/image] Antagelig ingen. ICAO-koder er laget for sivil flytrafikk (selv om enkelte land også har reservert koder for militær trafikk). ICAO-koden 'USA' som det ble referert til et annet sted i tråden er allokert til selskapet 'U.S Airways, Inc.' De to aktive presidentflyene (VC-25) har kallesignalene SAM28000 og SAM29000. SAM er en forkortelse for "Special Air Mission". Det ene VC-137-flyet som er igjen i tjeneste har kallesignal SAM27000 --Magne

quote: Opprinnelig postet av Ivar Paulsen: Men at det er Danmark som har OY, var en overraskelse. Jeg har vært overbevist om at det var Finland. Så feil kan man altså ta, selv om det er lett å la seg lure i dette tilfellet... finske aksjeselskaper er jo OY'er. Well, norske aksjeselskaper er 'AS' og tyske 'GmbH' uten at det har noe å si for kjenningssignaler... quote: At USA har fått "N" er da rart. Det hadde jo vært greit å bruke samme betegnelser som det er på biler. USA har flere serier: AAA-ALZ, KAA-KZZ, NAA-NZZ og WAA-WZZ. Forøvrig har Danmark OUA-OZZ (som OY er en del av) og 5PA-5QZ. Sverige har SAA-SMZ og 8SA-8SZ. Finland har OFA-OJZ. Kodeseriene administreres av ITU (http://www.itu.int/). Tidligere var de listet i vedlegg 42 i det internasjonale radioreglementet, men det vedlegget heter sikkert noe annet nå for tiden. --Magne

quote: Opprinnelig postet av Anders Presterud: Hva med LN-JETs tidligere registrering, LN-17? Hvorfor hadde den denne registreringen? Jeg har aldri sett noe dokument som beskriver en slik navngiving, men jeg gjetter på at man brukte den formen på eksperimentalfly tidligere (for lett å kunne se hva som var eksperimental og ikke) ...men jeg vet altså ikke. --Magne

quote: Opprinnelig postet av Magnus Wiik: Jeg lurer litt... Er LN-nummeret norskt??????????? I så fall betyr det Little Norway????????? Takk for eventuelle svar! Det er ITU (Den internasjonale teleunionen) som har fastsatt disse kodene. De er egentlig radiokjenningssignaler, men har fått en dobbel rolle som registreringsbokstaver. Norge har seriene LAA-LNZ, 3YA-3YZ, JXA-JXZ og JWA-JWZ. Ut fra bestemte regler dannes så kjenningssignaler for de forskjellige tjenestene (fly, båter, kystradiostasjoner, radioamatører etc.) ut fra disse seriene. Fly har som kjent LN etterfulgt av en tre-bokstavs kode. Lystfartøyer (båt) har (eller hadde) LL (eller LM) etterfulgt av et 4 eller 5-sifret tall. Større fartøyer har en fire-bokstavs kode innen de nevnte seriene (f.eks 3YEO, LITA, JXAA etc.). Kystradiostasjoner har en tre-bokstavs kode (LGJ, LGX etc.) Radioamatører har LA, LB eller LC etter fulgt av ett tall, og så en, to eller tre bokstaver (f.eks LA1K, LA1BFA etc.) Det finnes flere kombinasjonsmuligheter som er i bruk, i tillegg til de jeg har nevnt her. Dog bør det kunne være et greit eksempel på hvordan ting henger sammen? --Magne

quote: Opprinnelig postet av Lars Schmidt: Har fulgt lidt med i debatten, og måske alligevel ikke. Skal det forstås sådan at man slet ikke må lytte på en scanner i Norge, eller er der nogle frekvenser man må lytte på og andre ikke ? Jeg har set reklamer for scannere på flere norske sider, så det vil sige man må godt sælge men ikke lytte eller hvad ? Det er korrekt. R&TTE-direktivet fra EU/EØS gir tillatelse til salg og innehav av radioutstyr. Det finnes ellers bare en lov og en forskrift som gir rett til fri bruk, og det er Kringkastingsloven og "Forskrift om tillatt bruk av frekvenser". Alt mottak (og sending) på frekvenser som ikke er omfattet av disse er forbudt (jfr Telelovens §5-3) I 1997 blev det givet fri i Danmark, så vi må lytte på alt kommunikation undtagen telefonsamtaler. Dog skal man være klar over at man ikke må videregive til andre hvad man har hørt. ( tavshedspligt ) Det jobbes med en tilsvarende forskrift også i Norge, samt at det også er på vei en større revisjon av Teleloven. Det er foreløpig usikkert når dette passerer alle juridiske hinder. --Magne

quote: Opprinnelig postet av Lars Peter Galaasen: Det er ikke ofte jeg poster på dette forum, men disse linkene- Både layout og innhold var helt fantastisk. Jeg visste ikke at norske flyrelaterte web.sider var så BRA. Merkelig at du skulle si at layout var så fantastisk. Koden (JFL-sidene) inneholder så mange HTML-feil at flere browsere jeg testet med hadde problemer med å rendre skikkelig. Det er vel nok en av de "vises kun i Internet Explorer versjon 5 release 3 build 7634"-sidene, tenker jeg... --Magne (som synes de beste websidene er de som er laget slik at folk kan lese de)

quote: Opprinnelig postet av Truls Meek: At Skaun er kommune senteret er vel greit nok, men å si at man er fra Børsa det ene øyeblikket, og Skaun neste er drøyt! Det er ett godt stykke i mellom de stedene. For de som ikke vet dette, er Børsa nær Trondheim, og Skaun nær Orkanger. Hehe - du skjønte visst ikke hva jeg skrev du [image]images/icons/smile.gif" border="0[/image] Skaun er også navnet på en kommune, og kommunesenteret i denne kommunen heter Børsa. Det er også et tettsted i Skaun kommune som også heter Skaun, og dette ligger omtrent rett syd for Børsa. Du finner et kart over Skaun kommune her: http://www.skaunnett.no/skaunkart/ka-skaun.jpg"'>http://www.skaunnett.no/skaunkart/ka-skaun.jpg" TARGET=_blank>http://www.skaunnett.no/skaunkart/ka-skaun.jpg --Magne

quote: Opprinnelig postet av Truls Meek: Også interessant at Kjell Arild har meldt flytting i kveld, fra Børsa til Skaun, som ligger nærmere Orkanger.. [image]images/icons/rolleyes.gif" border="0[/image] Da vil man se fly som flyr mot Ørlandet, men det vil du ikke se fra Børsa. Kveldens neste store konkurranse er da hva som er kommunesenteret i Skaun? Næææh - Børsa, sier du? Gosh :-) --Magne

quote: Opprinnelig postet av Frank Petersen: Statement fra VATSIM kan leses på http://www.avsim.com" TARGET=_blank>AVSIM Nå aner ikke jeg hva "avpresning" betyr, men kan du utdype litt hva du mener? --Magne

quote: Opprinnelig postet av mwalther: Hepp...kan noen gi meg noen IPer hvor jeg kan treffe andre piloter i MSfs2k? Stikk innom oss på IRC-kanalen #fsnorway, så kan du treffe andre som flyr online. Er mange som avtaler "fellesturer" etc. der. --Magne

quote: Opprinnelig postet av Svein Olsen: På lik linje med FS 2000, så er jo Train Sim et spill fra Microsoft, ... Tillat meg å kverulere en smule. Mener du at: det kun er Microsofts flysimulatorer som skal diskuteres her? at det er greit å diskutere andre ting enn flysimulatorer, så lenge det er software fra Microsoft? at vi som utvikler og "leker" med open-source simulatorer bare skal pakke oss vekk? Kverulantmode off! --Magne

quote: Opprinnelig postet av erlend namdal: det er også blitt sagt på tv2 at disse formel 1 bilene med maks bremsekraft kun bruker 50-70 m bremselengde fra 200-0 km/t. er dette fysisk mulig? hvilken g-kraft? Du kan jo slå opp i en hvilken som helst fysikkbok. Eksempelet burde komme på en av de 20 første sidene [image]images/icons/smile.gif" border="0[/image] Kort fortalt: Aksellerasjonen er kvadratet av hastighetsendringen dividert med strekningen (a=v^2/s). 200km/t tilsvarer ca. 55m/s (SI-enheter er så mye enklere å regne med [image]images/icons/smile.gif" border="0[/image] Ved 70 meter bremsestrekning så får vi da ca. 4G, og ved 50 meter så må vi opp i 6G. En ting som kan være verd å nevne er at man bør tenke på retningen av aksellerasjonen. Det man populært kaller positiv og negativ G er den delen av aksellerasjonen som skjer i kroppens lengderetning. Når man kjører bil så er det meste av aksellerasjonen på tvers av lengderetningen (altså fremover eller bakover). I lengderetning er det kun aksellerasjonen fra jordens grav.felt som påvirker, altså +1G. --Magne

quote: Opprinnelig postet av Mikkel Myhre: En antenne bør imidlertid være halvparten av dette, en sk 1/2-bølgeantenne. En antenne tilpasset 125 Mhz bør således ha en lengde på totalt 1,2 m. Dette er inkludert selve antennen (60 cm)OG jordplanet (60cm). Bør og bør, fru Blom [image]images/icons/smile.gif" border="0[/image] Antenner for VHF kan ha mange forskjellige størrelser og karakteristika. Du har gjerne forskjellige behov avhengig av om du skal ha en fastmontert antenne, en bilantenne, eller en bærbar. En halvbølgedipol som nevnt her er kanskje den enkleste antennen man kan bygge selv, og gir radikal forbedring fremfor gummipisk. Har man dårlig signal trenger man kanskje å fase sammen flere antenner, eller evt. å bruke en retningsbestemt antenne (f.eks en Yagi-Uda) Det er i hovedsak 3 ting som er viktige: Antennen må være bestemt for det frekvensområdet du skal bruke den til Antennen må ha en fødepunktimpedans som stemmer overens med resten av systemet (les: 50 ohm) Antennen har en konnektor som passer med kabel og radio (eller du har en overgang) [image]images/icons/smile.gif" border="0[/image] Det finnes en god del lektyre å få tak i vedrørende antenner, men "The ARRL Antenna Handbook" er kanskje den som er lettest å finne i bokhandler her til lands. --Magne

quote: Opprinnelig postet av Geir Gundersen: Hva slags antenne-skrutilkobling er det på Maycom'en? Maycom AR-108 bruker SMA. --Magne

quote: Opprinnelig postet av Andreas Sunde: bilane holt ein gjennomsnitt hastighet på den rundt 370 km/t og hadde ein toppfart på over 390 km/t på den 2,5 Mile lange ovalen. Dei blei utsatt for over 4 G i svinganne så det seier litt, på ein slik banne kjørrer dei me gassen i bånn heile neste heile tida [image]images/icons/smile.gif" border="0[/image] Vi kan jo regne litt på det også [image]images/icons/smile.gif" border="0[/image] For enkelhets skyld ser vi på svingen som en del av en sirkel, der radius er 'r' (avstanden fra veibanen i "sirkelen", og inn til et tenkt senterpunkt). Sentripetalaksellerasjonen a=v^2 / r, der v er hastigheten til kjøretøyet. 1G er det samme som en aksellerasjon på 9.8m/s^2, noe som igjen betyr at 4G er omtrent 39m/s^2. Vi kan anta en sving med tenkt radius på 50m (jeg gjetter på at det er omtrent det en sving er i Formel 1?). Vi finner da den hastigheten som vil tilsvare 4G i en slik sving: v = sqrt (39 * 50) = 44 m/s, som tilsvarer ca. 160km/h. Det er altså ikke helt usannsynlig at 4G kan oppleves. --Magne

quote: Opprinnelig postet av Martin Andersen: Vi har et prosjekt nå i Økonomi hvor vi skal presentere en bedrift, og vi har fått Braathens som den bedriften. Og det jeg lurer på er om er det noen som har noen informasjone eller linker som kan være nyttige når det gjelder slikt administrativ informasjon. Oslo Børs har et arkiv med børsmeldinger, økonomiske resultatet m.v. http://www.ose.no/asp/intra.asp?symbol=BRA&lang="'>http://www.ose.no/asp/intra.asp?symbol=BRA&lang=" TARGET=_blank>http://www.ose.no/asp/intra.asp?symbol=BRA&lang= Se f.eks under "Meldinger". Braathens årsmelding for 2000 inneholder økonomiske nøkkeltall, oversikt over organisasjonen etc. Den finner du som et PDF-dokument http://www.braathens.no/IR/2000.pdf"'>http://www.braathens.no/IR/2000.pdf" TARGET=_blank>http://www.braathens.no/IR/2000.pdf --Magne [ 26-05-2001: Endret av: Magne Mæhre ]

quote: Opprinnelig postet av Lars Chr. Hansen: Det er godt mulig jeg har duttet av lasset her, men hvor kommer veitrafikklove inn i dette?? [image]images/icons/grin.gif" border="0[/image] Bare lurer altså [image]images/icons/smile.gif" border="0[/image] Rasjonalet er at avlytting av politiets samband og/eller detektering av dopplerradar kan medføre at effektiviteten av trafikkontroller reduseres. Nå kan det foreslåtte forbudet mot mottakere i bil virke en smule pussig, da det allerede er forbudt å bruke disse (jfr. Telelovens kap. 5). Jeg tror årsaken er at man forventer en oppmykning av Teleloven som gjør at også lytting blir allment tillatt. Man vil altså gå fra et generellt forbud med enkelte unntak, til et system med generell tillatelse med enkelte forbud. Dette er vel samme system man har i Sverige og flere andre land. --Magne

quote: Opprinnelig postet av Helge Bø: Det er riktig som dere sier at Teletilsynet har utarbeidet disse forskriftene som en del av dette EU-direktivet. Men det er ikke PT som gir retningslinjer for hvordan politiet skal forholde seg til dette, det er det Justisdepartementet som gjør. Det jeg nevnte i mitt forrige innlegg er altså med bakgrunn i disse retningslinjene, uten at jeg kan gå nærmere i detaljer her. For ordens skyld sjekket jeg i dag med Justis- og Politidepartementet om deres holdning til dette problemkomplekset. Som vi vet så jobbes det med endringer i veitrafikkloven (som nevnt av undertegnede tidligere i denne tråden). Det foreligger dog ikke noen bestemmelse eller offisiell holdning til R&TTE-direktivet som vi her diskuterer, hverken i forskrift eller i rundskrivs form. Jeg hadde satt pris på om hr. Bø kunne ha sjekket sine kilder, slik at vi kunne fått saken ut av verden. Dersom JD har en holdning så vil det forefinnes et postjournalnummer eller et rundskrivsnummer på dette, som det da vil være veldig enkelt for oss å forholde oss til. Jeg må bare beklage det dersom hr. Bø mener at jeg kverulerer og/eller krangler om dette. Min hensikt er utelukkende å formidle fakta da samfunnet rundt oss er fullt nok av "kunnskap" basert på synsing og udokumenterte påstander. mvh Magne Mæhre

quote: Opprinnelig postet av Helge Bø: Det er m.a.o tillatt å eie alt CE-merket radioutstyr unntatt de som dekker disse ulovlige frekvensene, selv om slikt utstyr også er lovlig å omsette i Norge pga dette EU-direktivet. Dette er delvis feil. Post- og teletilsynet er telemyndighet etter Telelovens §1-5. Gjennom "Forskrift om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr." har telemyndigheten (PT / Samferdselsdept.) gitt tillatelse til omsetning og innehav av radiomottakere. Hvilke frekvensområder som dekkes er uvesentlig. Teleloven begrenser videre bruk av radioutstyr, der kun frekvenser spesifisert gjennom forskrift eller konsesjon kan benyttes. "Benyttes" betyr i denne sammenhengen både mottak og sending. Gjennom rundskriv (og i brev til Romerrike politikammer bl.a ) har Post- og teletilsynet klargjort at omsetning og innehav av mottakere er fullt tillatt (uten unntak), men at bruk fortsatt er regulert gjennom forskrift og konsesjon. --Magne

quote: Opprinnelig postet av Helge Bø: Om slikt utstyr kan brukes til å lytte på politiets frekvenser vil det bli beslaglagt. Ifg nye forskrifter er dette riktignok tillatt å eie, men ikke å bruke. Blir man tatt i bruk av utstyret kan man i tillegg som før risikere forelegg. Det vil om kort tid komme endringer i disse forskriftene for å understreke dette bedre. Tror neppe det noen gang blir lovlig å lytte på politiet eller frekvenser for fly... Altså, for å forklare dette litt enklere. Slike mottakere blir fortsatt beslaglagt fordi det legges mer vekt på forbudet mot å bruke dem, enn at de er tillatt å eie [image]images/icons/rolleyes.gif" border="0[/image] [ 10-05-2001: Endret av: Helge Bø ] Du er litt uklar her, Helge. Du mener altså at det vil bli gjort beslag i radiomottakere uansett om det kan påvises bruk eller ikke? Det er i såfall i strid med retningslinjer gitt av Post- og teletilsynet. ...men du kan kanskje utdype? Nå er det bebudet endringer i Veitrafikkloven som antagelig vil begrense "frakt" av mottakere i kjøretøy. Jeg har ikke lest utkast til endringen, men formålet skal være å sikre at trafikkontroll og trafikksikkerhet ikke skal kunne kompromitteres ved bruk av denne type utstyr. --Magne

quote: Opprinnelig postet av Eivind Naley: Jeg har/hadde en Uniden mottaker, som jeg ikke brukte, men med antennen tilkoplet (Helt til narko-sør indro denne). De sier at det er ulovlig å ha denne. Selvfølgelig så blir man nervør da... Jeg har lest tusen plasser her at det er lov å eie en, men ikke bruke (Noe som de ikke kan bevise), bortsett for at frekvensene er plottet inn. Men siden disse frekvensene ikke er utgitt og jeg ikke visste hvilke frekvenser som var på denne, kan de da ta meg på dette ?? Har lest igjennom hele teleloven men den sier ingenting om dette, som jeg kan forstå.. Det er tillatt å omsette og eie alle radiomottakere gitt at de er CE-merket (og de fleste sendere, men her er regelverket litt mer kronglete). Tillatelsen er hjemlet i "Forskrift 20. juni 2000 nr. 826 om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr". Post- og teletilsynet redegjør for dette i rundskriv av 2000-09-29. Rundskrivet finner du her: http://www.npt.no/norsk/fagomraader/godkjenning/scannere.html"'>http://www.npt.no/norsk/fagomraader/godkjenning/scannere.html" TARGET=_blank>http://www.npt.no/norsk/fagomraader/godkjenning/scannere.html --Magne

quote: Opprinnelig postet av Kenneth Vika: Noen som vet om noen andre simulatorer enn de mest kjente, som kan lastes ned og prøves? Seilflysimulatorer er av spesiell interesse. Du kan jo ta en titt på http://www.flightgear.org/" TARGET=_blank>FlightGear. Det er en open-source multi-plattform flysimulator. Den er fortsatt under utvikling, men deler av den begynner å bli rimelig bra etterhvert --Magne