Ivar Skaugstad

Herlig! Lenge siden jeg har sett Air Europa her på forumet nå, så detet var ett gledelig gjensyn! Flott og detaljerik historie, slikt liker man!

Pent, god stemning.

Takk for kommentarer gutter! Er godt å få litt tilbakemelding når man har lagt såppas mye av "sjela" i en slik fortelling. Det ligger jo også en del timer med arbeid bak, ikke minst de 15 timene jeg brukte ned til min endelige destinasjon. :grin:

Ser ingen grunn til hvorfor denne ikke skulle bli godkjent. Nå vet jeg ikke om alle navigasjonsfyrene er opertive per dags dato, men ut over det ser jo dette relativt greit ut. Merk, ved VFR bør du heller file stedsnavn eller koordinater. IFR flygninger finner somregel sted mellom fyr ifa. "air routes", så har du tilgang på slik info (f.eks AIP) så vil jeg anbefale å benytte dette framfor "direct" mellom fyrene.

www.google.com Jeg fant, jeg fant! :grin: http://www.vnla.net/

Både jeg og "Cub'en" fikk også forhåpninger der.. :grin:

Utrolig stilig! Jeg har latt meg imponere av modelljernbaner tidligere, men dette er jo på ett nivå helt for seg selv!

[Denne turen ble gjennomført i 2009, men har desverre ligget å støvet ned de siste årene. Nå følte jeg det var på tide å dele erfaringen med dere, hope you like it! Om du ikke orker å lese teksten, ta iallefall en titt på bildene. ] Påsketradisjon tro – Påskekrim, ett par ski med skismurning fra i fjor som står lent opp mot solveggen på høyfjellshotellet er vel alt som skal til for å tilfredsstille den gjennomsnittlige nordmann på påsketur. Undertegnede ble nødt til å bli hjemme for å jobbe i påsken, så hvorfor ikke benytte muligheten til å gjøre noe litt annerledes.. Jeg gjør oppmerksom på at denne historien er ren fiksjon. Historien har ei noe med det ”virkelige” Fonnafly å gjøre. Jeg og en kamerat besluttet at en alpeferie hadde passet oss utmerket denne påsken. Siden vi begge fikk tilbake noen ”nuller” på skatten, så vi oss råd til å gjøre reisen litt annerledes denne gang. Vi tok en telefon til Fonnafly med forespørsel om å låne en av deres Cessna 206 som ofte er innom Notodden for teknisk vedlikehold. Etter noen telefoner og litt fram og tilbake fikk vi til slutt positiv tilbakemelding fra øverste hold – LN-IKA har stått inne i hangaren til Flyteknisk på Notodden hele vinteren og hadde behov for å kjenne frisk luft under vingene. Flyet var for tiden på flottører, men Flyteknisk kunne i løpet av dagen sette på hjulsett og gjøre de nødvendige modifikasjoner for å gjøre flymaskinen klar for landjorden. ---------------------------------------------------- [size:14pt]Dag 1[/size] Klare til avgang fra Notodden Noen dager senere stod vi på flyplassen på Notodden klare for tur. Sekken var pakket, skiene var forsvarlig sikret, LN-IKA hadde gjennomgått de nødvendige tilpassninger og var nå flyvedyktig. Vi hadde håpet på å komme oss av gårde en dag tidligere, men tåke og lavt skydekke i grenseområdene Danmark – Tyskland gjorde dette vanskelig. Dagens værmelding derimot, lettskyet pent vær hele veien. Det eneste som vi kunne ”peke på” var en stabil vind vestfra på 30-40 knop i høyden. Dagens rute skulle gå fra Notodden flyplass, via Skien, Larvik, over Kattegat til Ålborg, Rarup, Sunderborg, Kiel, før turen endte på Boberg flyplass like sør-vest av Hamburg. Boberg er i utgangspunktet en seilflyplass, men med 1200m gress og de nødvendige tillatelsene mht. toll og landingstillatelse i orden, følte vi at Boberg ble ett naturlig valg. Med 140 knop og en reisedistanse på ca. 370nm ble flytiden beregnet til ca. 2h 50min. Her var det best å gå på toalettet før man dro av gårde. Vi fylte tankene fulle med 100LL fuel, totalt 250kg. Totalvekt med oss to, fuel og bagasje/utstyr ble på 1337 kg, MTOW på denne 206’en er på 1632 kg. Vi regnet med å ha ett fuel forbruk på ca. 40 l/hr, noe som ville gi oss ett totalt forbruk på 113 l på denne leg’en sørover. Vi gjorde de siste forberedelser, sjekket metar, gjennomføre pre-flight briefing og gjorde klar cockpit med kart, nødvendig drikke og mat før vi hoppet inn i flymaskinen. Utklatring, i bakgrunnen kan man skimte Blefjell Klokken 1350 lokal tid fikk vi luft under vingene. Vi kunne forlate ett vindstille Notodden og CAVOK, virkelig påskestemning. Det var meldt lettskyet pent vær hele veien, så for vår del ble det ”on top” i retning Skien. 9500ft ble valgt som cruise høyde, sakte men sikkert fikk vi putret oss oppover i høyden. Vi forlot etter hvert norskekysten, redningsvestene var på og flåten lå tilgjengelig i baksetet. Vi skulle nå passere Kattegat, 85 nm med åpent farvann. Overfarten gikk bra, vi roet nervene med god og varm hjemmetraktet kaffe. Ferden fortsatte i retning Ålborg, idet vi passerte over AAL, VOR fyret i Ålborg, fikk vi oss en ubehagelig overraskelse. HSIen hoppet plutselig ut av kurs, noe som resulterte i at den viste 90’ feilvisning mot øst. HSIen mente at vi var på vei vestover, mens kompasset kunne bekrefte at vi var på vei syd.. Vi besluttet at denne feilen ikke var kritisk da vi fløy i VFR forhold og hadde kompasset som backup, vi valgte derfor å fortsette ferden med håp om at dette ville la seg fikse når vi ankom Hamburg. HSI ute av kurs I grensetraktene mellom Danmark og Tyskland begynte man å se grønne gress sletter. Vinden fortsatte å pushe på fra vest med 30-40 knop, som antatt. Heldigvis roet vinden seg jo lengre sør vi kom, i grensetraktene mellom Danmark og Tyskland var det ikke mer enn 15 knop rett i siden. Vi tok etter hvert kontakt med Hamburg hvor vi fikk beskjed om at vi måtte gå ned til 1000ft AGL eller lavere pga. Hamburg flyplass som ligger ca. 9 nm nordvest av Boberg. Vi observerte mye tyngre trafikk i området og valgte å fly ett stykke øst av Hamburg for ikke å komme midt i innflygningsmønsteret til bane 23. Kort tid etterpå fikk vi Boberg i sikte. Vi fløy crosswind rett over stripa, etablerte oss på en left downwind, base og til slutt finale på bane 30. Gresset ga oss en myk og behagelig landing. Boberg flyplass og ivrige tyskere kunne ønske oss velkommen med 13’C, lettskyet vær med 8 knop vind i fra vest, vi hadde brukt 2h 45min fra Notodden. Her ble det noen timers stopp for å slappe av, innta ett godt måltid samt for få orden på HSIen som ikke hadde vært samarbeidsvillig på veien nedover. Turning final bane 30 for Boberg, Hamburg Shutdown complete utenfor ”tårnet” Etter ett bedre grillmåltid på Boberg, samtidig som at en tekniker som holder til på flyplassen fikk tatt en titt på HSIen, var vi igjen klare med fungerende HSI. Vi skulle nå videre til Coburg/Brandensteinesebane (EDQC). Turen ville gå via Braunschweig, Nordhausen og Erfurt. Distansen som skal legges bak oss er på 200 nm, med en beregnet flygetid på 1h 35min. Igjen på takene har vi 151 kg fuel, eller 209 l om man vil. Noen kilo på totalvekten må man uansett legge til etter at en hamburger og noen pølser gikk ned uten hemninger ved grillen. Takeoff fra bane 30 på Boberg Vi tok forvell med våre nye venner i Hamburg og fikk luft under vingene kl. 1845 lokal tid. Da det er lite referanser som vann og fjell. Påbegynnende mørke samt at det var meldt om tilskyende og dårlig sikt lengre sør, fant vi det tryggest med navigering ved hjelp av VOR fyr. Vi peilet oss derfor inn på Hehlingen VOR som tar oss rett over de stedene vi hadde filet i vår flightplan. Vi la oss pent på 3500 fot ut fra Boberg i retning Braunschweig. Ikke mange nautiske mil nord for byen ble vi derimot ”presset” nedover av to skylag, vi la oss først mellom ett SCT og BKN skylag i ca. 3000 fot. Disse skylagene begynte etter hvert å smelte sammen, vi fant det derfor best å få under skyene. Nede i høyden var sikten heller dårlig, men fortsatt ”god VFR sikt” i den forstand. I 1500 fot fortsatte vi turen innover dette ukjente landet mens solen sakte dimmet ned dagslyset som hadde vist oss vei tidligere i dag. Like nord for Erfurt mistet vi kontakten med Hehlingen VOR, vi måtte derfor fly mot Erfurt VOR hvor vi skulle fly på DME/Radialer fra navigasjonsfyret. Å fly etter kart med minimalt med dagslys og dårlig sikt var intet alternativ for oss. Vi la oss på R-193 og hadde tatt 42 NM ut fra fyret som vår destinasjon. Omsider var vi der, 1000ft AGL over Coburg by. Vi tok en lokal sightseeing over Vestle Coburg, festningen som er en av flere turistattraksjoner i denne byen. Mens vi svirret rundt byen mistet vi oversikt over hvor vi befant oss. Det ble derfor noen minutter ekstra i luften for å lokalisere flyplassen. Rett ved festningen så vi en 890 lang strekke med hvite landingslys. En liten runde over flyplassen for å sjekke vindforholdene før vi satte våre hjul ned på bane 12, innflygningen gikk så å si rett over Vestle Coburg festning. Trygt nede ble vi møtt av Didrik som drev motellet vi skulle overnatte på, utrolig trivelig å bli hentet på flyplassen etter en lang flytur. Totalt logget vi 4h 35min på dagens leg. Kvelds solen gir vakre farger over Erfurt Turning final bane 12 i Coburg Parkert for kvelden på Coburg

[size:14pt]Dag 2[/size] Neste morgen var vi klare ved flystripen før det hadde startet noen flyaktivitet for dagen. Hverken fly eller fugler var nok klare over hvilken flott dag dette skulle bli. Vi tok en kaffekopp med vår vert, samt at vi slo av en prat med noen ivrige ildsjeler innenfor seilflymiljøet på flyplassen. Men, vi kunne ikke bli for lenge, Østerrike stod for tur! Værutsiktene for dagen var gode, lettskyet og CAVOK i områdene rundt München. Zell Em See (LOWZ) som er vår destinasjon, kunne fortsatt melde om morgentåke nede i dalen, men vi fant det lite sannsynlig at den ble liggende lenge i dalsøkket når vårsolen fikk fotfeste utover dagen. Preflight complete. Klar for engine start på Coburg Etter å ha fylt opp tanken til ca. 2 EURO literen var vi igjen klare. Bagasje og utstyr var forsvarlig sikret, vær var sjekket, PPR innhentet og flightplan oversendt til Eurocontrol. Denne leg’en skulle ta oss over Hohenfels, Muhldof (øst for München), før vi gikk over til fjellflygning modus i retning Zell Am See. Totalt ble distansen på ca. 192NM, en flytid på 1h 35min. 12 grader celsius og 11 knop vind fra sørvest tilsa en avgang fra bane 30. En flott utflygning over festningen og byen ble gjort før vi satte kuren i retning Hohenfels med 9500ft som endelig planlagt høyde. Vel oppe ble det tid til en kaffekopp og litt refleksjon over historiene vi hadde blitt fortalt under vårt korte opphold i Coburg. Etter drøyt 40 min i luften fikk vi merke at vi var i nærheten av en storflyplass. Trafikken tok seg opp, frekvent kontakt med kontrolleren samt flygning i sikksakk mellom luftrom. Mye oppmerksomhet ble rettet mot å holde utkikk etter andre fly samtidig som vi måtte navigere oss fram over landskap uten gode referanser. Nå fikk vi igjen for å ha valgt den ”raskeste” vei, neste gang vil vi nok fly utenom de største flyplassene. Etter hvert måtte vi forlate 9500ft pga. turbulens. En lite begeistret kontroller fikk etter hvert ryddet luftrommet under oss slik at vi kunne holde 3500ft sydover. Utrolig god service, men samvittigheten vår legger en liten demper på stemningen. Etter en svett halvtime med moderat stress var vi omsider utenfor det mest trafikkerte området, vi hadde nå stø kurs sørøst i retning alpene! Vårt siste punkt før vi møter kupert terreng er innsjøen Chiemsee, her klarnet himmelen og snuten ble satt til værs slik at vi kunne krysse rett over fjellene, på den måten slapp vi å følge dalene som ville gitt oss en omvei. Vi passerte like øst for St. Johann in Tirol før vi satte angrepsvinkelen nedover for å følge hovedveien inn mot Zell Am See. Noen minutter senere var vi etablert på left downwind på bane 08. Flyplassen har en asfaltstripe på 754m, hvorav 540m kan brukes til landing og ligger 2470ft over havnivå. Landingen ble silke myk, vi takset inn til oppstillingsplassen og ble møtt av skuelystne Østerrikere som undret over hvilket land LN-IKA representerte. Mange hoder nikket bekreftende da vi kunne fortelle at Norge var landet vi hadde tatt turen fra for ca. ett døgn siden. På flyplassen ble det tid til litt mat og prat med østerrikere som gladelig delte sine erfaringer, og ga meget så nyttige råd om flygning i alpene. Climbout fra bane 30, Coburg Parkert forran terminal bygningen på Zell Em See Det ble ikke lange oppholdet nede på Zell Am See, vi måtte videre. Etter å ha fylt opp kaffekannen, sagt forvell til våre nye venner, samt levert flightplan var vi klare for vår andre leg i dag, fjerde leg totalt. Turen skulle gå vestover til Reutte, via Zell Am Ziller, Innsbruck og Stams. Vi satset på at skyene var såpas spredt vest for Innsbruck slik at vi kunne klatre rett over, hvis ikke fikk vi ta den lange veien rundt via Fernpass. Vi angret oss for å ha fylt drivstoff i Coburg, hadde vi ventet til Zell Am See hadde prisen vært 1,69 EURO. Det var meldt tilskyende utover dagen, så her var det bare å hive seg rundt. Reutte kunne melde om delvis skyet og 18’C, vi var klare! Da vi ikke var helt trygge på navigasjon i alpene valgte vi å følge dalsøkkene for å være på den sikre siden. Vi synes å se at skyene lettet jo lengre vest vi kom, med forhåpninger om en høyere høyde kontaktet vi Innsbruck CTR. Dessverre hadde han andre planer for oss grunnet innkommende trafikk, vi måtte pent forlate 6500ft til fordel for 4500ft, greit nok i grunn. Vi fikk klarering til å entre kontrollsonen via ”ECHO”, turen fortsatte så inn mot Innsbruck på ”ECHO” route. I det vi passerte over flyplassen fortsatte vi på ”WHISKY” route outbound, vi var da klar av trafikk og fikk klatre til 8500ft. Ikke en sky å se foran oss, vi bestemte oss for å krysse rett over ved hjelp av KTI NDB rett vest av Innsbruck. Vi holdt en radial på 319 grader, og før vi ante det fikk vi dalsøkket og flatmarken hvor Reutte ligger rett foran oss. Vi foretok en rolig descent vestfra, entret landingsrunden og tok en runde over flyplassen for å forsikre oss om at alt var OK, noe stripen var. Vi la oss på left downwind for bane 23 i 5000ft (iht. kart), flyplassen ligger på 2800ft over havnivå. Litt småjusteringer, 30 grader flaps, landing light on, nå er det kun vi to og 640m gressbane som betyr noe. Etter noen sekunder kunne vi konkludere med at de nevnte parter over, blandet sammen utgjorde en meget god blanding. Vi takset inn foran ”terminalen”. Her var det bare å ta med seg nødvendige eiendeler for en natt i Reutte. Climbout fra Zell Em See Alpene var markert tilstede på vei mellom Zell Em See og Innsbruck Parkert utenfor terminalbygningen i Ruette

[size:14pt]Dag 3[/size] Påfølgende dag tok vi oss god tid, vi benyttet anledningen til å sette oss ned på en kafé med internett, hvor vi kunne innta en bedre frokost mens vi sjekket været samt leverte flightplan. Når dette var unnagjort tok vi taxi inn til flyplassen for å gjøre klar flymaskinen, Albertville, Frankrike var vår destinasjon. Nok en gang fikk vi en påminnelse på at man burde sjekke kilder før man fyller drivstoff, om vi skulle ha fylt i Reutte, ville dette kostet oss 2,16 Euro per liter, heldigvis hadde vi bensin nok til en del timer i luften. Turen til Albertville skulle ta oss over byer som Chur, Ulrichen, Sion og Megeve. Utfløyet distanse ble 212NM, beregnet flytid 1h 40min. Solen smilte til oss på Reutte fra tilnærmet skyfri himmel, det viste seg imidlertid at solen skulle følge oss hele veien ned til Albertville! Climbout fra Ruette Litt før klokken 12 var vi i luften. Denne gang hadde vi markert en strek på kartet mellom våre to destinasjoner som vi skulle følge via magnetisk trekk og korreksjon for vind og deviasjon, dette pga. en del kryssende dalføre og variert terreng. Den ellers så innbydende navigasjonen langs dalene ville gitt oss en del omveier og ble derfor ikke aktuelt for vår del denne gang. 20 min etter takeoff passerte vi sør av Lichenstein og inn i Sveits. Terrenget hadde gitt oss noe bredere dalføre med bedre oversikt, men fortsatt hadde vi noen høydemeter med hard fjellstein rundt oss. Været var upåklagelig, helt fantastisk! For å feire entringen av Sveits åpnet vi en god og svett Toblerone sjokolade som hadde ligget i bagen noen dager, herlig! Etter hvert som vi fløy mot områdene sør for Mollis begynte fjellene å by på en utfordring. Siden vi ikke hadde noen oksygen om bord måtte vi passe høyden vår. Det ble derfor litt slalåm mellom fjelltoppene, enkelte topper måtte vi klatre noen hundre fot for å klarere, heldigvis hadde vi en sprek og trofast Cessna 206! Etter at vi hadde passert Megeve var det bare å følge dalen videre sørvest mot Albertville. Vi tunet 123.90 MHz for å sende blindt på frekvensen. Vi ble forbauset over hvor mye aktivitet det var der nede! En hyggelig tysker som var på gjennomreise rapporterte bakkesituasjon og vindforhold slik at vi kunne gå rett inn på left downwind bane 5. Vi kom litt høy første gang, så en low approach ble gjennomført. På det andre forsøket var vi der vi skulle være, litt over 800m asfalt ble alt for meget for oss som landet akkurat hvor vi hadde satt setningspunktet. Vi takset inn og ble møtt av en aldri så liten kø av to motorfly og en trike som var på vei ut fra Albertville. Parkering og sikring av flymaskinen ble gjort, all nødvendig bagasje og ski ble tatt ut, vi skulle videre, men med et annet fly! Alpene like vest av Ruette Halveis mellom Ruette og Albertville Turning final bane 5 på Albertville Parkert på oppstillingsplassen i Albertville for flybytte På grunn av stort snøfall hadde det gått ett stort snøras rett over rullebanen på Courchevel. Da brøytetraktoren i tillegg var ute av drift pga. tekniske problemer ble denne snøen liggende i noen uker og flyplassen hadde vært stengt. Da de omsider fikk transportert opp de nødvendige delene til brøytebilen hadde snøen blitt så hard midt på rullebanen at det ikke lot seg gjøre å fjerne denne, og slik har den ligget siden. Resultatet er at den 525m lange asfaltbanen er blitt forkortet til så vidt 250m, noe som gjør landing og takeoff svært begrenset. Rullebanen på Courchevel har en helling på 18,5% og er klassifisert som en av verdens farligste flyplasser. 6400ft over havet gjør at den faller under kategorien ”Altiport”, noe som gjør at piloter som ønsker å fly til og fra denne flyplassen er nødt til å ha utsjekk for å fly til denne flyplassen. Pga. den forkortede rullebanen blir tilreisende tilbudt tre alternativer, leiebil, helikopter eller å leie en Piper Cub. Nå som det er høysesong der oppe har investorene leid inn privateide Piper Cub flymaskiner fra nærområdet som er til utleie for de som innehar de nødvendige utsjekkene. Vi besluttet derfor at det beste alternativet for oss var å leie en Piper Cub. På Albertville flyplass stod det tre Piper Cub vi kunne velge blant, vi falt pladask for en Piper Super Cub, med firebladers propell og 160hk! Jeg må innrømme at fargene denne flymaskinen var ikledd også gjorde utslag på valget. Denne Super Cub’en var leid inn fra Sveits og hadde registrering HB-PIC. Vi lastet opp maskinen, fikk den nødvendige PPR (pga. stor pågang av trafikk sett opp imot plass tilgjengelighet i Courchevel) og fylte opp tankene med tilstrekkelig med drivstoff for å komme oss både opp og ned, 45 min reserve samt nok fuel til alternate samt noen ekstra liter hvis vi skulle finne det for godt å rote oss bort der oppe i fjellheimen. Vi fant det hensiktsmessig å ta noen landingsrunder for å bli kjent med flyet før vi forsøkte å lande på en flyplass langt oppe i fjellet med helling og redusert banelengde. Etter touch and go nummer to på Albertville skulle vi gjøre gjennomføre en tredje og siste før vi skulle sette kursen oppover dalen. Plutselig kunne vi høre ulyder fra motoren, oljetemperaturen viste langt over normaltemperatur, og oljetrykket var merkverdig lavt. Vi lå på right downwind, men før vi rakk å slå av motoren hørte vi ett smell, etterfulgt av stillhet og vindsus! Vi kuttet inn på finalen, satte full flaps og landet trygt på key point. Det tok ikke mange meter før vi stod stille på rullebanen, folk begynte å komme i vår retning for å høre hva som hadde skjedd. Vi fikk dyttet flymaskinen inn til oppstillingsplassen hvor noen teknikere gikk i gang for å finne årsaken til motorstoppen. Vi var overlykkelige for at vi ikke hadde begynt vår ferd mot Courchevel, da vi mest sannsynlig hadde rukket ett godt stykke oppover fjellsiden på den tiden vi tilbrakte i landingsrunden. Vi fikk tilbud om å bruke en av de andre cub’ene som var tilgjengelige, men vi hadde allerede fått en forkjærlighet for HB-PIC. Vi ønsket derfor å avvente noen timer for å se om de kunne finne feilen for evt. å rette på denne. Vår nye farkost i de respektive farger Touch and go på Albertville Touch and go på Albertville Etter noen timer var vi igjen klare. Tett oljefilter og varmgang av motoren hadde vært årsak til stansen. Med nytt oljefilter og noen landingsrunder av teknikeren så det ut til at motoren hadde det godt igjen. Vi klatret opp til 8000ft oppover dalen, på toppen ble vi møtt av 40 knop vind fra sør som gjorde det vanskelig for ett fly laget av duk å ikke bli blåst bort. Det ble en del korreksjoner før vi fant den rette vinkelen for opplegg mot vinden. Det var nå blitt ettermiddag og skyer hadde begynt å legge et aldri så lite teppe over landet, vi var spente på hvordan vindforholdene og skyene ville være på Courchevel. Etter 15 minutter i lufta fikk vi flyplassen i sikte, noen få skyer lå ca. 1000ft over flyplassen og flygelederen kunne melde om vind på 20 knop fra 170 grader. Vi tok en rekognosering over stripa for å kartlegge hvor det evt. var snødekt og hvor langt inn på banen vi kunne lande. På denne flyplassen er det ikke mange muligheter for å gå rundt da det står en fjellvegg i enden av rullebanen. Vi besluttet at det sikreste ville være å lande helt i enden, altså før ras stedet. Vi sirklet så inn til finalen, satte ønsket flaps og nesen inn i vinden. Etter hvert som vi nærmet oss bakken og bane 23 på Courchevel, senket vi venstre vinge inn i vinden. Vi landet litt hardere enn normalt og kom til en full stopp etter noen meter. Vi takset så oppover rullebanen, over snøhaugen og opp på oppstillingsplassen. Her stod det parkert flere flymaskiner av større ”kaliber” som mest sannsynlig hadde stått her siden snøraset inntraff. Vi sikret flyet, tok ut bagasjen og gikk i retning baren/resturanten som ligger tilnærmet på flystripa, vi kom akkurat tidsnok til å bli med på begynnelsen av dagens afterski! Climbout sørover mot Courchevel Parkert utenfor tårnet på Courchevel Oversiktsbilde av flyplassen på Courchevel Hotellet ved flyplassen på Courchevel Hva får man ut av en slik tur? Det er vel en del av dere som sitter med det spørsmålet. Vel, som småflypilot må jeg si at dette på langt nær kan tilnærme seg virkeligheten og følelsen av en virkelig guttetur. På den andre siden er en slik tur absolutt gjennomførbar med tanke på lommebok og tilgjengelig tid! Hvor realistisk og ”vanskelig” man ønsker å gjøre det kan du selv bestemme, det er mye flotte hjelpemidler til simulatoren som gjør navigasjonen til en lek. Om du heller ønsker litt utfordring, benytt god gammeldags bestikknavigasjon ved hjelp av innkjøpte ICAO kart. Det finnes uendelig mange muligheter, selv har jeg benyttet meg av programvare som genererer det faktiske været i det gitte området i sanntid. På den måten kan også været være en skikkelig utfordring, og være til ”hinder” for at du kommer deg videre i dag. Kanskje du rett og slett må tilbringe natten på en helt annen flyplass enn den du hadde planlagt å lande på? For min del har jeg fått trent litt på navigasjon ved hjelp av navigasjonsfyr som NDB og VOR. På slike turer der det kun fantasien som setter grenser, jo mer kreativ du er, og jo mer du lever deg inn i simulatoren, jo artigere blir det. Din samboer vil kanskje rynke litt på nesten når du kommer ivrig ut fra kontoret i iver og ekstase av å ha funnet veien igjennom tåken i ett ukjent land uten gode referanser, men på en annen side gir dette selvtrening og mestrings følelse, til en viss grad. Vær bare påpasselig med å skille ”lek” og virkelighet! Å benytte seg av simulatoren for å fly en tur man faktisk har planer om å fly i virkeligheten kan være til god hjelp. Man vil da bli ”kjent” med terrenget og få en noe anelse av hvordan ruten ser ut fra oven. Ingen simulator kan i dag gjengi de visuelle referanser som man opplever i virkeligheten, men man stiller uansett noe mer forberedt enn om man ikke skulle ha tatt turen i simulatoren. Min oppfordring til dere som sitter der hjemme med simulatoren installert på PCen, planlegg en tur, kort eller lang, kanskje navigerer du etter visuelle referansepunkter, eller kanskje du til og med velger å trene litt IFR? Mulighetene er mange og utfordringene venter i kø, det er bare å slippe fantasien løs! God tur!

Flotte bilder! Velkommen tilbake til GA-verdenen! Benjamin, hvor er bildet tatt?

Stilig! Viste ikke at det eksisterte ett slikt program! Det blir nok neppe noen virkelighet, men det hadde vært gøy om man faktisk har vært nødt til å gå igjennom grunnleggende opplæring på de forskjellige feltene før man tok vingene fatt i den store VATSIM verdenen.

Se her ja, Magnus på screenshot fronten! Kjenner det er lenge siden jeg har vært i det området nå, selv i simmen. Kanskje man burde ta seg en tur for å se hvordan sceneryet ser ut der nede? Flotte bilder Magnus!

Haha, dette var utrolig stilig! En liten teaser for å både starte med FSX, samt prøve å fly litt helikopter? :grin:

Svar sendt tilbake.

Har en eske med AIP Norge permer liggende i kjelleren. Til fordel for kontaineren ønsker jeg å gi bort disse. De er ikke blitt oppdatert siden 2007, men er current fram til da. Enkelte enroute kart mangler, ellers komplett. Må hentes i Trondheim.

Out of memory.. :tired:

Er det noen som møter oss på Kvernberget?

Herlig, engang må bli den første! :grin: Sørg bare for at alt fungerer som det skal på forhånd, at voice fungerer og at du får sendt flightplan. Iom. at vi skal fly VFR så er det jo også av betydning at du kan se andre flymaskiner.

Ola: http://www.vatsim.net/pilots/pilotsclients/xsquawkbox/

Jesuz..

Flott tiltak Sindre, dette må jeg selvfølgelig være med på! LN-ASS Cessna 182P

Det var nok ikke det, vi var der tirsdag i forrige uke.

Makan! Ser ut til at det fortsatt er lyd om man spiller den av her inne..

Jeg, Petter og Rune tok i påsken en legendarisk tur til Røros for å spise lunsj. Framkomstmiddelet var intet annet enn LN-MTP, en C172 tilhørende Værnes Flyklubb. Turen ble filmet med vidvinkel linse og er "speedet" opp noen prosent for å få litt mer action. Det er jo som kjent ikke spessielt mye fart i en god gammel C172. Det anbefales at filmen sees i fullskjerm format og med musikk. [video:youtube]