Poengoversikt

Nærmere bestemt over Sicilia. Etter helgen kjente jeg på trangen til å fly britiske fly igjen, og dermed ble Spitfire Mk. IIb hentet ut av hangaren. Dette flyet har jeg alltids hatt et blandet forhold til, der det på den ene siden er noe av det mer ikoniske innen flyhistorie, mens på den andre kan være veldig vanskelig å håndtere om man blir for ivrig. Dermed var det gledelig å, etter litt baksing, klare å både vike unna angripende jagere, men også å jobbe seg rundt dem til en kom på skuddhold. Rimelig tom for ammunisjon ble det en kort affære, og med et kulehull i høyre vinge samt en avrevet flaps, som en eller annen crew chief vil rive seg i håret over, kom man seg trygt ned etter vellykket kveldstokt.

Heatblur har annonsert at de kommer til å lansere F-14 for MSFS i samarbeid med Indiafoxtecho. Det blir nok ikke den samme dybden rent teknisk, men en får iallfall en førsteklasses gjengivelse av F-14.

Mosquitoen er en av de eldste modellene i WT, men er likevel knallgod både på flyegenskaper og underholdningsverdi, samtidig gir de stadig oppdaterte effekten det hele nydelige detaljer på en kveldspatrulje over den Engelske kanal. Selskap i luften fikk man også, der Mosquitoen fikk vist at den manuvrerer godt, til tross for størrelsen.

En av de bedre bildeseriene fra den kanten, råbra grafikk, både fly, båter, hav og atmosfære 😲

Etter å ha fartet litt rundt i Skottland fant jeg turen lengre ned på kontinentet til en av de siste Dash 8 operatørene i Europa, nemlig Luxair. Luxair har en flåte på 11(tror jeg) Dash 8 400 maskiner som de flyr så langt som til Oslo med (og enkelte enda lengre ruter). Jeg bestemte meg for å ta turen til en flyplass jeg aldri har flydd til eller fra i sim (fra IRL med Avro), nemlig London City. For de som ikke vet så krever LCY sertifisering av pilotene da GS er på hele 5.5%(!!), så dette skulle bli spennende Tidlig morgen på gate i Luxembourg. Fullt fly på denne turen. 400 maskinen har APU, men jeg velger å starte ved gate (noe jeg har forstått er vanlig for denne maskinen, men her kan andre korrigere meg). Etter start pusher vi ut. Liner opp for intersection takeoff på bane 06. Etter en liten stund setter vi nesa nordvestover og mot England. FL240 blir dagens endelige tall. STAR's inn til London-flyplassene gir veldig mye level-off under descent og tidlige nedstigninger. IRL er praksisen en ganske annen har jeg forstått med mye hot'n high! Men siden dette ikke var på Vatsim og det er første turen min ned her følger jeg STAR. Her måtte jeg faktisk skru ned litt på grafikkinnstillingene for å unngå stutters. Her gjelder det å konfigurere tidlig. Planen er full flaps og gear down før vi er etablert på GS. En interessant ting her er at approach er en LCTR ILS som var nytt for meg. Locator er så vidt jeg forstår en svakere utgave av en NDB(?) Fully established, og vi dykker! Ingen bilder underveis da det ble litt kaotisk og jeg ikke hadde nubbesjangs til å holde flyet stabilt med fart og VS. Endte det hele med å smelle godt nedpå runway, men vi overlevde Dette må det trenes på! Velkommen til London!

For de som er over gjennomsnittlig interessert i viking-historie så er Hebridene et interessant sted. Hebridene, eller Sudrøyene var tilholdssted for mange Skandinavier for 1000-1200 år siden, og var under Norsk herredømme. Denne øygruppa vest av Skottland trafikkeres av Loganair dersom man ønsker å reise dit luftveien. Hovedsakelig fra Glasgow. Rutene som trafikkeres er til Stornoway (Stjórnavágr) med E145, Islay (Indre Hebridene) med SAAB 340, og en rundtur til Benbecula og videre til Stornoway og tilbake samme vei også med SAAB 340. Jeg tok i dag turen til Stornoway via Benbecula med LES' herlige SAAB 340B en tidlig morgen fra Glasgow. Stilt opp på stand i Glasgow klar for boarding. Etter oppstart ved gate pusher vi ut. SAAB 340B er godkjent for powerback, men det går rett og slett ikke med denne modellen. Takser til bane 23 for avgang. I god skotsk stil havner vi rett opp i skyene. Allerede følger jeg godt med på værforholdene ute i Hebridene. Begge flyplassene vi skal til har kun non-precision approacher (VOR og NDB), så jeg krysser fingrene for å kunne utføre noen spenstige innflyvninger. SAAB 340 har et CTOT system som setter takeoff thrust automatisk når TQ passerer 88%. Dette stilles inn på en prosent før avgang (som oftest 108% som er maks). Dette er litt kinkig da det for meg ofte blir en kraftig reduksjon når jeg deaktiverer systemet etter avgang (jeg som ikke følger med på hvor hendlene står). Samtidig er det et godt eksempel på en del kul teknologi i flyet! Vi endte på FL140 på første delen i dag som tok ca. 45 minutter. Frisk crosswind i Benbecula, men alt i alt ok. Flyet er veldig sensitivt, så etter en stund med Airbus og Boeing i X-Plane må jeg aklimmatiseres litt. Parkert i Benbecula for en halvtimes rast. Her går mesteparten av, og noen som skal videre til Stornoway blir med (det går flere direkteflyvninger til Stornoway om dagen fra Glasgow, så denne ruten er mer for "intra-island travel", eller for flynerder). Vi tar av, tar en spenstig 180 graders turn og setter nesa opp mot 8000 fot og direkte mo Stornoway. Vi kunne lagt oss litt høyere, men det her er mye kulere. Inbound Stornoway, runway in sight. Kanskje litt vel spenstig, men vi var stabilized i ca. 70 fot, så det får holde Overraskende myk landing også. Velkommen til Stornoway og de Ytre Hebridene.