SAC-”Peace is our profession”

[Jens-Ole Kjølberg]

Hei

 

Her kommer igjen litt militær flyhistorie med FS fly. Denne gangen er det om utviklingen av etterkrigstidens strategiske amerikanske bombefly.

 

Strategisk luftmakt igjennom langtrekkende bombefly var et begrep som ble skapt i USA i 1930 årene og det ble med på å forme den annen verdenskrig. På mange måter var det B-29 som satte sluttstrek for krigen igennom de to angrepene med atomvåpen mot Japan i 1945. Samtidig ble dette innledingen på en ny tidsalder preget av atomvåpenopprustning mellom de to eneste gjennværende supermaktene USA og Sovjetunionen. Heldigvis for menneskeheten gjorde trusselen om gjennsidig utslettelse med atomvåpen at den kalde krigen forble ”kald”.

 

Strategic Air Command ble i 1946 dannet som en egen gren av det Amerikanske luftforsvaret for å bygge opp en enorm styrke av strategiske langtrekkende bombefly som eneste oppgave var å avskrekke Sovjetunionen fra et angrep på USA og vesten igjennom å ha evne til å slå tilbake med overveldende ødeleggelse av Sovjetunionen. Fra å kun ha en håndfull operative B-29 bombefly med enda færre atomvåpen i 1946, vokste SAC seg under ledelse av den legandariske General Curtis E. LeMay raskt opp til å bli en gigantisk organisasjon med mange tusen bombefly og stadig kraftigere atomvåpen. SAC ble i USA synonymt med å være nasjonens beskytter mot det som på 1950-tallet så ut til å være en stadig ekspansjon av kommunismen igjennom Sovjetunionens supermaktstatus.

Det var i denne perioden at SAC kom med slagordet ”Peace is our profession”, om det dog kan sees på som en selvmotsigelse at tusenvis av bombefly kan bringe fred, så kan man i ettertid si at det langt på vei var riktig.

 

Over til FS; man finner så godt som samtlige av SAC sin legandariske bombefly som FS fly.

 

********************************************************************************

 

SACs første bombefly; Boeing B-29A

 

Boeing B-29A Superfortress laget av WoP:

 

 

 

 

 

Etter B-29 og B-50 (sistnevnte var en videreutvikling av førstnevnte) kom den enorme Convair B-36 Peacemaker like enorm våpenlast og intercontintal rekkevidde. Datidens hydrogenbomber var faktisk så store og tunge at B-36 var det eneste som kunne nå Sovjetunionen fra baser i USA med slike våpen. Over 380 B-36 ble produsert.

 

Convair B-36 Peacemaker fra Alphasim

 

 

 

 

Den teknologiske utviklingen med jetmotorer og pilformede vinger satte Boeing i stand til å komme med den nye B-47 Stratojet som tok over for B-50 som middelstungt bombefly. Over 2000 B-47 ble produsert. Og det var med B-47 at SAC i midten av 50-tallet nådde sitt høydepunkt i antall fly og atomvåpen.

 

Samtidig investerte SAC tungt i en flåte av tankfly for å støtte sine bombefly. Foruten ombygginer av B-29 og B-50 bombefly til tankfly, var det Boeing sin KC-97 Stratofreighter (noen som ser en sammenheng i Boeing sine navn…) som var det viktigste tankflyet igjennom 1950-årene og langt inn på 60-tallet. Men propelldrevene KC-97 var langt fra ideelt til oppgaven å etterfylle raske jetbombefly i luften på grunn av sin lave topfart. Løsningen ble Boeings nye passasjerfly; 707, som ble bygget om til tankfly under betegnelsen KC-135. Over 700 KC-135A fly ble produsert.

 

Boeing B-47 Stratojet fra Alphasim

 

 

 

Freeware Boeing KC-97 tankfly

 

 

 

 

Tidlig på 50-tallet var SAC klar over at B-36 hadde alt for lav fart i forhold til en ny generasjon av Sovjetiske jagerfly og bakke til luft missiler og utviklingen av et nytt tungt jetbombefly førte frem til kanskje tidenes mest legendariske bombefly; nemlig Boeing B-52 Stratofortress. Den første B-52 modellen kom i 1952 og stadig nyere versjoner fulgte frem til hele 744 fly var bygget i 1961. Det er den siste modellen, B-52H, som fortsatt er i tjeneste i USAF. B-52 viste seg fort å være en svært vellykket konstruksjon med høy fart, stor rekkevidde og stor våpenlast. Over 17 ”heavy bomb wings” var utrustet med B-52 på det meste og på 60-tallet var beredskapen så høy at B-52 fløy kontinuerlig ”airborne alert” med atomvåpen rett utenfor sovjetisk luftrom. Grunnen til dette var at trusselen fra det voksende antallet Sovjetiske ballistiske missiler som kunne nå USA innen kort tid fra oppskyting i Sovjet.

 

Utover 1960-tallet hadde utviklingen innen ballistiske missiler gjort SAC sin store flåte med bombefly gammeldags og det var statiske utskytningsiloer og ubåtbaserte missiler som tok over en stor del av den Amerikanske atomvåpenberedskapen. Men samtidig trengte man en fleksibelt leveringsplatform og det sikret fremtiden for SAC sine B-52 fly. Det formidable Sovjetiske SAM nettverket gjorde høytflygende bombefly til lette mål, dette førte til at B-52 flåten ble trent for low level angrep inn i Sovjet ettersom radardekningen lavt nede var svært dårlig. En annen løsning var avstandsleverte våpen til bruk fra B-52 flyene. Først ut var AGM-28 Hound Dog som var jetdrevet med en topfart på mach 2 og atomvåpenstridshode. Dette våpenet skulle slå ut Sovjetiske bakke til luft sentraler/SAM batterier for å bane veien for flyene. Senere kom AGM-69 SRAM missilet som utførte en tilsvarende role.

 

Alphasim Boeing B-52G med AGM-28 Hound Dog missiler

 

 

 

 

 

Freeware KC-135A

 

 

 

 

 

SAC satte også i tjeneste et nytt middelstungt bombefly mot slutten av 50-tallet, Convair B-58 Hustler. Hustler var etter datidens standard svært teknisk avansert og med en maks fart på mach 2 tøyet flyet teknologien til det ytterste. Resultatet var ikke bare SACs første supersoniske bombefly, men også et fly som ikke bare kostet svært mye, men som også kostet mye å holde i tjeneste. ”Bare” 116 B-58 ble produsert og de var i tjeneste i et tiår frem til 1969. B-58 hadde mange interessante teknologiske løsninger som utskytnings kapsler til hver av de 3 besetningsmedlemmene for å beskytte de under utskytninger i stor høyde og fart, en våpen pod under skroget med både fuel og atomvåpen

 

Alphasim Convair B-58A Hustler

 

 

 

 

 

B-52 sin erstatter skulle være mach 3 flyet North American B-70, men dette ble kansellert grunnet svært høye utviklingskostnader og at missiler mer og mer tok over rollen med levering av atomvåpen. Det skulle gå helt til 1980-årene før et nytt Amerikanske bombefly så dagens lys. President Reagan gjennomførte i denne perioden en enorm opprusting av det Amerikanske forsvaret og de første Rockwell B-1B kom i tjenste mot slutten av tiåret. Men samtidig ble B-1 bare produsert i snaue 90 eksemplarer ettersom et helt nytt og revolusjonerende bombefly som var usynlig for radar var under bygging hos Northrop; nemlig B-2.

 

Alphasim Rockwell B-1B

 

 

 

B-2 var og er på mange måter det perfekte strategiske bombefly; svært lang rekkevidde (over 10.000km+ A2A refueling), svært stor våpenlast (80x MK82 bomber eller 16x B-61 atomvåpen), men ikke minst evnen til å slå ut selv de best forsvarte mål uten å bli oppdaget. For SAC representerte dette noe som de alltid hadde ønsket med sine bombefly. Dette ville gjøre B-2A i stand til å luske rundt rett utenfor Sovjetisk luftrom uten å bli oppdaget, klart til å slå til mot høyt prioriterte og mobile mål som ikke kan slås ut med ballistiske missiler. Men alt dette kom ikke gratis, stykk pris på en B-2A er 15 milliarder N kroner….

 

Når sant skal sies er ikke B-2 helt usynlig for oppdagning av IR og radar systemer, men flyets gjennomtenkte konstruksjon minsker mulighetene for akustisk, infrarød, visuell eller radar deteksjon til et minimum slik at det er mer eller umulig å oppdage flyet før det er for seint. Det er ikke bare skrogform og motorplassering som gjør dette mulig, men også de materialene som flyet er bygget av. En annen faktor er flyets systemer som primært er passive for ikke å slippe ut signaler. Den avanserte høyoppløselige radaren som kan brukes til presisjonsangrep og terrengfølgende flygning er svært vanskelig å spore.

 

135 B-2 fly var bestilt, men med Berlinmurens fall og oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 satt plutselig USA med en enormt kostbar superbomber uten noen fiende. B-2 programmet overlevde som kjent, men bare 21 fly ble produsert. Med den kalde krigens slutt var også rollen til Strategic Air Command borte og i 1992 ble SAC slått sammen med Tactical air Command for å skape dagens Combat Air Command for å skape en mindre og mer ”strømlinjeformet” USAF. Så B-2A ble flyet SAC aldri fikk.

 

Alphasim Northrop B-2A

 

 

 

 

 

 

[oddhspjoetvold]

WOW! En fantastisk post :cool:

[Einar Kristiansen]

Innholdsrik og flotte bilder!

[Frode Skibrek]

Her var det mye lærdom og flotte bilder. Tusen takk.

[TOS]

Fantastisk flotte bielte og utruleg kva kunnskap du inneheld av slikt. Nesten så du skulle hatt to permar og stått i hylla mi hehe.

[Sten Arne Bryde]

Dette er en post etter min smak

 

 

[Ivar Skaugstad]

JEG ER SLÅTT UT AV STOLEN, ELLER BARE FALT JEG?! Jeg mener..

 

Helt utrolig, så mye fakta og så herlighe bilder.. Så mye.. ALT!!

 

Jeg er rett og slett MEKTIG imponert, dette er etter min mening topp 10 av alle screenshotsposter igjennom TIDENE!

 

Nei nå... Jeg bare..

[Gunnar van der Meeren]

Utrolig bra Jens-Ole! :grin:

Veldig bra at det er noen som er god på historie også.... :cool:

[Ernst K.Furuhatt]

Du verden, jeg tar av meg hele Furuhatten ! Enda mer imponerende enn vanlig fra deg, og dèt sier jo ikke så lite. Du viser med all tydelighet hvordan man kan bruke FS for å presentere flyhistorie på en interessant og levende måte!!!!

[Jens-Ole Kjølberg]

Hei,

 

Hyggelig å få slike tilbakemeldinger!