Hvis pilotene på flyet ditt besvimte....

[Agnor Bertheussen]

Jeg tror det kommer av den store interessen for Boeing 737 NG. Dette kommer i sin tur fra at det spesiellt i Norge på regionalnettet oppereres nettopp denne flytypen. SAS Braathens nemlig. Norwegian har jo også 737 men dette er kun Classic maskiner. At PMDG har laget 737 NG svært realistisk hjelper også på dette.

 

Som en SAS pilot sa til meg på tur i 737 700 fra Kirkenes til Oslo: "Om dere nå har tilgang til systemsimulering til flightsim som tar med seg de funksjonene du beskriver så er det sinnsykt" Viste de også bilder tatt med digitalkamera rett fra pcskjermen av PMDG og de kommenterte det slik:

"Ja, hvis simulatorene til PC er blitt slike så er det nok en del kunnskap om 737 som er ute og går" De mente at PMDG ikke var noe i kimse av. De så for seg av at flightsimmere fløy på 737 som følger med FS2004.

 

Jeg føler at 737 som følger med FS2004 gir meg akkurat 0. Det eneste vi kan øve på i FS2004 er jo system og prosedyresimulering. Får jo som det blir sagt, ikke muligheten til å øve inn sidevindslandinger.

[Andreas Grindvoll]

Jeg skal utfordre Liland til å skrive hva han mener om saken Han flyr 737NG i SASBraathens...

[Joachim Skjønberg]

Jepp, men legg vekt på at det er PMDG og ikke default det snakkes om.

[Andreas Grindvoll]

Innlegg slettet av Andreas Grindvoll

[Agnor Bertheussen]

Aha. Interessant innspill.

[Andreas Grindvoll]

Innlegg slettet av Andreas Grindvoll

[T. Paulsen]

Dette kommer ifra en Widerøe kaptein.

 

Umulig å få til en god flare om du ikke er vant med høyden fra Cockpit. Der vil dere ha et av deres største problemer.

[Andreas Grindvoll]

Kunne en Flight SIm - pilot landet en Cessna 150 eller en Robinson R22? Jeg tviler på det, men under optimale forhold kunne han kanskje ha klart å få den på bakken (flyet, ikke helikopteret). Årsaken er at mye ligger i "feelingen" man får etter å ha fått prøve mange ganger. Når det gjelder 737NG vil nok en FSer kunne klare å autolande dersom han har laget seg en omfattende sjekkliste, og klarer å å flyet innenfor parametre som gjør det landingsbart. Sjekklisten må følges slavisk (og mye som ikke står i sjekklisten må alikevel gjøres - det er prosedyre, og står ikke nødvendigvis klart noen steder). Det krever en del øvelse for å fly ekte fly. Jeg fløy litt 737 på FS for moro skyld før 737-kurset, og å fly den i simulatoren var en annen verden. Som å sitte foran på et slingrete te-fat nedover final. Selv om en den er "lett" å lande under mange forhold, er det erfaringen som gjør at man hele tiden "ser" at man er på rett spor. Det er lett å "balloone"* dersom man flarer for brått. Tilsvarende kan man fort bruke opp landingsbane hvis man flarer for høyt og ikke kommer seg ned på ordentlig vis. Er forholdene mer kompliserte med gust, sidevind, downdrafts på grunn av vind over terreng, windshears, bratt glidebane og tungt fly og banen utfordrende ved kombinasjon av sidevind/kontaminert bane/nullføre/kort bane, vil det være utfordende nok for en meget rutinert flyger. En god FS-flyger som klarer å håndtere de motstridene visuelle og fysiske signalene og visuelle illusjonene han mottar i cockpit første gang vil nok muligens kunne klare å få en 737NG ned første gang, dersom han får med seg de viktigste tingene og alle forholdene er helt optimale. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at en god FS-pilot vil ha stor sjangse for å kunne bli snakket ned av en erfaren 737-pilot i et annet fly, dersom FS'eren finner ut av radioen og klarer å sende/motta. Man kjenner instrumentene og vil lett kunne ledes til de rette knappene for å sette flyet opp for en automatisk landing. Dersom den andre flygeren flyr "chase" vil han KANSKJE kunne bli snakket ned til en manuell landing med utkobling av AP på short final, men det er ikke sikkert han vil klare å holde flyet på banen etter landing. Uansett - får håpe det aldri blir behov for å finne ut av dette, og skulle det bli behov, så får man gjøre sitt beste!

Det var de ord han sa...

 

* Balloone når du flarer vil si at flyet vinner høyde igjen. Møkkaflaut

 

Videre kom det:

det refereres til PMDG og det regner jeg med en god kommersiell tredjeparts-737. Den vil gi bedre kunnskap og kjennskap til cockpitlayout, selv om man skal vite at en del NG-operatører har forskjellige layouts på EFIS-skjermene. Ikke verre enn at man nok kan finne ut av det, men dog. Er det to FS-ere med normalt gode samarbeidsegenskaper i cockpit og de hjelper hverandre er sjangsen større for at det skal gå bra. En FSer ville nok eksempelvis hatt vett nok til å klare å snu og fly tilbake til ENGM om det var klart vær der, og destinasjon Bergen hadde uvær.

 

Etter en stund kommer det mer:)

To cent til etter å ha sett litt på resten av lenken. Når jeg sitter på holding og venter på avgang ser jeg mange forskjellige måter å lande på. De visuelle referansene er forskjellige fra en 737 til en MD til en 747 til en 172 - naturlig nok. En CRJ flys nesten helt nedpå og løfter såvidt nesen i flare. I en taildragger ser man kanskje ikke rullebanen i det hele tatt, og man flyr en curved app for å se banen lengst mulig. En MD-80-pilot landet "annerledes" etter vekt og trimmens plassering ved landing. En erfaren ATR-flyger og uerfaren 2p crashet en ATR72 fenomenalt og permanent i Puerto Rico forleden fordi "sjefen" prøvde å snakke 2p'en gjennom landingen (delårsak...). Ville jeg selv, som med erfaring fra et forsåvidt vidt spekter raske, sakte, små og mellomstore fly klart å lande et et fullstendig ukjent fly uten instruksjon? Fikk prøve Vampiren til ØE forleden år, og der er det som kjent ikke plass til instruktør. Relevant erfaring var noen år som instruktør på den nesten like "lave" T-37, og landingene gikk forsåvidt greit, med touchdown noen meter fra threshold og på speed. Men forberedelsene omfattet mange timers chairflying på bakken og i cockpit på forhånd. De første touch$goes med og uten flaps var på Rygge, med lang bane, og først med den erfaringen gjorde jeg full stopp på Kjeller. Den er ca 1250 meter om jeg husker rett, og den svenske flymanualen fra 1950-tallet ba om 1200 meter bane for avgang og landing. Men her ble FS brukt i forberedelsene for å bli kjent med omgivelsene mellom Oslofjorden og Kjeller og å prøvefly noen profiler med en gammel MiG jeg fant på nettet.

 

*slutt*