Magnus Vie Pettersen

thank you! Da gir det litt mer mening. Jeg ønsker tross alt at det jeg gjør i simmen er "as real as it gets", men mon tro om detter er simulert i P3D?

Noen som kan gi meg en god innføring om hva ISA er?

Tok meg en liten runde rundt Homer i Alaska for å sjekke om ting fungerte som det skulle. Har hatt en del rare problemer med utstyret i det siste men nå ser det ut til å fungere. Håper jeg! Er vel ikke så mye mer å si om den saken. Noen som vet hvordan jeg kan gjøre sola litt mer intens?

Takket være vår store messias her på forumet gikk overgangen fin den. No er FTX oppe og går, og mangler bare noen dugelige doninger før jeg virkelig setter av gårde.

Da var stunden kommet, og jeg har endelig fått fingeren ut av ørene og ræva opp fra sofaen. FSX gikk i søppelkurven, og P3D ble lastet ned og installert. Etter at PMDG slapp en av sine godbiter var det ikke noe å vente på, og FSX ble plassert i hylla sammen med alt det andre skrotet. Blanke ark og nye farge stifter til, og jeg er klar til erobre nye skyer. Kommer med et lite bilde fra min første tur. Tok å installerte mine ORBX regioner + noen flyplasser, og oppdaget et lite problem. Vet godt at ORBX ikke er klar for V2.5 helt enda, men ser i andre tråder at andre har fått dette til. Så vidt jeg har forstått er det kommet ny folder struktur i 2.5, som gjør at FTX central ikke finner terrain.cfg. Det jeg gjorde var etter at alt ble installert, å bare kopiere cfg. fila til rotmappa til P3D. Jeg lurer så på om det er denne fila som gjør at jeg får følgende problem: Samme skjer forøvrig i alle mine andre regioner, og norge ser ikke like majestetisk ut uten fjordene sine. Om man ser bort i fra slike små problemer, må jeg si at jeg er mektig imponert over hva som er blitt gjort med P3D, og jeg ser føre meg mange flotte timer bak spakene.

Herlig Stemning på høyt nivå.

Ta det helt med ro, for jeg mener ikke at vi 737-ere blir undertrykt. Sannheten er nok bare det at jeg selv liker gamle fugler best, men har enda ikke gått til invitering av noe skikkelige doninger enda.

Ser at man ønsker flere sreenshots her på forumet, så beklageligvis må jeg vise mine kjedelige bilder, der autopiloten er det eneste stikkordet. Heldigvis er det flere her inne som enda holder sterkt rundt sine eldre kvinner som står og IKKE støver bort i en hangar, og lar dem være der de hører hjemme. Nemlig over skyene! Jeg for min del holder meg forsåvidt over skyene også, men i form av doninger som ikke kan ta loop eller andre manøvrere som ville fått pulsen til luftfarttilsynet til å pumpe i takt med en motor fra en gammel warbird. Men fra vås til mer vås. Vist dere ikke har forstått det enda, så kommer det nå noen bilder av en 737 som jeg har flydd litt omkring med i det siste. Først ut, blir vel på final 01R på Oslo Lufthavn, der snøen har kommet tidlig i år. Det snør det snør tiddelibom nynner man på, etterhvert som man nærmer seg gate 22. Final 34 i Zurich. Jeg personlig liker helst final bilder, så det er derfor jeg har så mange av dei, og så syns jeg sreenshots verktøyet som ligger i FSX ødelegger kvaliteten såpass mye at å ta bilde fra den fine flykroppen bare blir feil. Smak og behag IQ er noe drit, sa kapteinene der dei krangler om hvem som skal si i fra til tårnet om denne flausen. Jeg for min del takser bare raskt forbi og passer mine egne saker. Etter å ha tatt bilde av galskapen først da. Her sikter vi oss inn i Tromsø, i håp om at vi også i dag klarer å lande. Bonusen i dag for da være en 777 på final i Zurich. Samme bane som nevnt tidligere. Ofte kommer jeg ikke på å ta bilde før jeg er på final, og det er nok den egentlige grunnen til at det bare blir med slike bilder. Skal tro om jeg er lei FSX nå? Flott at noen setter grenser for hvor lenge jeg skal få lov å fly, men om jeg skulle få lov til å avslutte FSX på en vanlig måte, ville jeg blitt evig takknemlig ;D Det var heldigvis alt jeg hadde for denne gang, men dere skal ikke se bort i fra at jeg kommer med flere bilder senere, og da kanskje fra et litt annet perspektiv en cockpit bilder på final. Dere får grue dere til det, og så må jeg få takke for titten. Måtte forumet blomstre med mange flere bilder av alt i fra gamle blåselamper til små og moderne gressklippere. Kanskje noen Boinger og Airbuser også, for oss som er litt rare og liker det God helg!

Har venta lenge på at PMDG skal komme med sine fly til P3D, og at dei begynner å gjøre shoppen klar, er veldig spennende. Når NGX-en kommer, har jeg ingen flere grunner til å holde igjen, så da blir det P3D på meg og.

Pene bilder av en pen dame. Du er ikke alene om å måtte sjonglere tida får å få fly litt, men så lenge det er streik er det luft under vingene her i gården Dessverre blir det bare nok tid til en liten tur i noe smått med propell, så den nye 300'en står enda trygt plassert i hangaren inn til videre.

Min første tanke er at dette virka som en veldig forstyrrende element i lufta, samt på bakken. I alle fall for oss tekno geeks som for blir veldig fascinert av slik type teknologi, og er veldig opptatt av å få med seg alt. Men helt klart er det et potensial i en slik type teknologi, men kanskje mest i en IFR situasjon. Når været ikke er av den beste sorten, og/eller trafikk bildet er veldig travelt, vil dette hjelpe stort på sikkerheten.

Takk for sist, og det er både artig og spennende at så mange følger med å denne serien. Må først bare få beklage at det ikke er blitt postet noe nytt dei siste vekene, men det blir av og til litt vanskelig å balansere skole og FSX. Vi fortsetter der vi slapp... Etter noen timer med kaffekoppen i handa, og flyprat om gamle legender, var det på tide å si farvel til vår gode venn i Bella Coola. Vi fortsetter turen opp til Ketchikan, og jeg håper å komme opp dit før mørket faller på. Som dere ser, så har det snødd litt siden vi landet for noen timer siden, noe som har ført til at den grønne oasen er borte vekk. Det lette snøfallet har også ført til at rullebanen, som ikke har 24 timers brøytevakt, er dekket med et snø. Dette fører til at friksjonen er blitt tillnærma null, og jeg må takse rolig og forsiktig ut på rullebanen. Take off, og vi setter kursen vestover, ut fjorden. Jeg hører at i det jeg tar inn hjulene, lager en av motorene en merklig lyd. Men etter å ha sjekket instrumentene, velger jeg å fortsette, da alt ser ut til å være i orden. Jeg regner med å bruke autopiloten meste parten av turen, da det blir mange lange legg oppover. Å se på fjell, er alltids like gøy. Spesielt når man kan fly over dem, istedne for å kjøre igjennom dem. Fjell og fjord fra vingen. Jeg fant et lite GoPro kamera i bagen, og utforsker litt med nye og spennende kamera vinkler. Det kan jo fort bli litt kjedelig med bare cockpit bilder på turen. Etter å ha passert Prince Rupert, setter vi kursen over fjorden opp til Annette Island. Været blir desverre ikke bedre, og det ser mørkt og trist ut. I tillegg, har jeg jo en motor som fusket litt i starten. Heldigvis har den ikke vært noe problem så langt på turen, men jeg det er ikke det gøyeste jeg kommer til å gjøre, da det fort kan gå 20 minutter til vi får land under kroppen igjen. Ketchikan i sikte, og flyet er fortsatt i lufta med to motorer som fungerer utmerket. Været letter heldigvis da vi nærmer oss Ketchikan, og det ser ut til at vi slapp det verste været som var meldt. Det skal vist være her i område ei dame ved navn Misty fløy for mange år siden. Ryktene skal ha det til at det skal være en mindre flyplass i nærheten som hun fikk laget. Men dere vet rykter. Man kan aldri vite hva som er sant eller ikke. Tar meg en liten runde over selve bygda, med flyplassen i sikte. Mye trafikk i område, selv om det er vinter, og det meste av bush- flyginga har gått i vinterdvale. Det er bare å være obs, og det er ikke mange vekene siden et fly krasjet i noen tretopper og en pilot omkom. Rullebane i sikte, og jeg merker i det jeg senker throttelen, at motoren fusker ganske mye. Mixturen skal være full, men jeg har en mistanke om at denne kan være defekt. Det blir å sette flyet på bakken, og jeg vil nødig ta en go around. Lang rullebane er det her, så det skal neppe være et problem uansett. Trykt nede på bakken, og jeg kan puste lettet ut. Jeg har som nevnt tidligere på turen, fløyet ganske mye i område her, og er nokså kjent med både folk og flyplass. Men denne takse banen gjør meg altid like urolig, og det gjelder å være forsiktig. Lurer litt på kordan det er å fly en 737 ned og opp disse bakkene? Jeg har avtalt med en tidligere bekjent, om å få låne en oppstillingsplass. Det er forsåvidt han jeg hadde min første flytur med, så han veit at det er et stort under at jeg har kommet meg så langt nord som jeg har. Blir nok her en stund, i alle fall til noen har fått tatt en nærmere titt på flyet. Vil nødig forstette turen med defekt Mixture. Blir nok å ta inn på motell i natt, da jeg trenger å hvile ekstra mye. Det er faktisk slitsomt å sitte i flere timer om gangen. Neste legg blir opp til Juneau, og vi får håpe turen forsetter neste dag. Takk for titten, og håper at bildene faller i smak. Som jeg sa innledningsvis, så blir ikke FSX prioritert om dagene, men håper å få lagt ut neste tur om ikke så lenge.

Flyet har sin sjarm, men hva designeren røykte er nok enda uvisst. Dessverre ser det ut til at fortsettelsen må vente litt, da jeg plutselig fikk så mye annet å gjøre denne veka

Da fortsetter vi der vi slapp, mens jeg takker og bukker for responsen deres. Etter en slitsom tur fra Hobby Field i går, er jeg klar for en fin tur videre. Mens andre drikker bort bekymringene sine, gikk jeg og sov på problemene. Var i alle fall det jeg hadde bestemt meg for, før jeg beskjedent snek meg inn dørene på den lokale puben. Det vart en hard morgen, men etter en tur på apoteket var jeg klar for f(l)ight. Etter en heller trøblete start på turen, så har jeg no gjort meg noen erfaringer med flyet, og føler meg klar for ferden videre. No vet jeg sånn ca. hva dei forskjellige knappene i cockpit er, og jeg kommer ikke på noe som kan ødlege turen. For dem som er såpass våkne, i motsetning til meg, og ser at det fortsatt er tett havskodde som ligger over flyplassen. Jeg får høre av en som bur på øya, at dette er ganske normalt, og skodda vil forsvinne innen en time. Jeg spør allikevel om tillatelse til å entre flyrommet, og en tvilende stemme gir meg beskjed om å bare å fly. Som sagt som gjort. Takser forsiktig, men raskt ned til rulle, og det tar ikke lang tid før jeg er lufta. Som dere ser er det ikke mye sikt å skryte av, og dette er vel helt på grensa på hva som er tillat. Hjul oppe, høyde og fart er ok. Jeg setter kursen vestover et lite øyeblikk, og får raskt kontakt med en NDB stasjon. Det blir for et kort øyeblikk navigering kun etter denne, og jeg får en anelse om at jeg burde ha ventet litt. Phu! Kom meg ut av grøten etterhvert, og kan endelig se hvor eg flyr. Hører på radioen at jeg ikke er alene i lufta en tidlig Lørdag morgen. Denne gangen holder jeg meg langt borte i fra Vancouver, med turen over Portland friskt i minne. I dag går turen først til Bella Coola, der jeg skal i kaffebesøk. Egentlig er dette kun for å få fly litt i mellom fjordene oppover, før jeg fortsetter turen samme dag videre opp til Ketchikan. Legger meg på 4000 fot, da skodda begynner løse seg opp. Samme gjør magen min og gitt. Dei rekene eg åt før jeg køya i går, må ha ligget på kjøkkenbenken sida sommeren, og det gir en heller ugrei situasjon for en stakkar i 1200 meters høgde. 2.5 timer igjen til Bella Coola, og det rekesmørbrødet jeg så elegant hadde laget som niste, vart plutselig ikke så fristende lenger. Må etterhvert legge meg på en høyde av 8000 fot, da det første møte med fjell på denne turen står framfor meg. Jeg kunne selvfølgelig snoka meg mellom fjellene på en lavere høgde, men det skal være rapportert litt skodde i dalene, så tar ingen sjanse. Det går adskillig mye fortere i denne høgden, og jeg håper magen min overlever resten av turen. Port Hardy, og jeg må innrømme at det frister litt å gå ned her et lite øyblikk, men vi fortsetter. Det blir no å snu nesen nordover mot fjordenes land. Nå begynner jeg å føle meg hjemme, da jeg en gang i tiden lærte meg å fly i området her. Jeg bodde en tid i Ketchikan, og hadde ofte treningsturer i småfly ned til både Bella Bella og Bella Coola. Så det skal ikke være noe problem å lande i dag. Da blir det litt visual i mellom fjellene og da, mens vi traver inn fjorden til Bella Coola. Ingenting gjør bedre på kropp og sjel (dårlig mage blant annet), enn å suse forbi fjellsidene i over 200 km/h. Det kan jo bli i det nærmeste laget og da Bella Coola, og jeg merker at jeg gleder meg til å lande. Håper dei har et toalett stående klart for en stakker pilot. Runway in sight, og jeg går igjennom checklisten. Lite trafikk i området, men det har vel noe med sesongen gjøre. Det er vel egentlig for det beste, da sjansen for at forstyrrer noen andre ikke er tilstede. Nå er jeg så nært at jeg kan lukte asfalten, så nå mangler vi bare en silkemyk landing i verdensklasse. For den observange seer, så er snøbygene her i Bella Coola veldig lokale, noe som fører til det fenomenet at det blir en grønn oase rundt flyplassen. Touchdown, og jeg kan nesten ikke vente på å komme meg ut av flyet. En ny bekjent av meg står og venter, og har latt meg få låne utsiden av hangaren sin som oppstillingsplass for meg. Alt av duppedippa er skrudd av, og nå venter det seg en god trengingsøkt på ramma. Blir ikke i Bella Coola så lenge, da jeg planglegger å overnatte i Ketchikan. Kort kaffebesøk, og noen små kaker må først inntas i maskineriet før avreise. Takk for titten Tid neste serie kommer, er heller noe usikkert, men den kommer.

Ønsker å starte igang en liten serie fra noen lange dager bak spakene. Først må jeg bare få presisere at jeg har ingen erfaring fra flyging i det virkelige liv, og er heller ubrukelig bak tastaturet også. Det hele startet med at jeg fikk en telefon i fra en god kompis i fra Alaska. Han hadde nettopp gått til anskaffelse av et nytt fly, nemlig en C337 Skymaster. Han hadde kjøpt dette flyet i fra et selskap ved navn Carenado, ikke at jeg vet hva det har å si. Problemet til vår gode venn, var at flyet stod for øyeblikket på en liten flyplass i Oregon, nærmere bestemt Hobby Field, i nærheten av tettstedet Creswell. Vår gode venn befant seg i Kenai i Alaska, og pga. jobb, kunne ikke han komme ned å hente flyet. Siden han viste jeg befant meg i nærheten av Hobby Field, ringte han meg, og tross mine manglende flyferdigheter, spurte han om ikke jeg kunne fly opp. Billig ferie tenkte eg, og takket ja. Jeg tok meg den frihet å planlegge ruta oppover vestkysten, og fant ut av dette at en pute å sitte på var å anbefale. Ettersom jeg har et stort, men svakt nett med bekjente oppover kysten, legger jeg pausene mine deretter. Følgende plasser blir valgt: Orcas Island(KORS), Bella Coola(CYBD), Ketchikan(PAKT), Juneau(PAJN), Anchorage(PANC) og til slutt Kenai(PAEN). Da sto jeg her da, med pilotbrillene på nesen, puta under armen og en boks beroligende i lomma. Hadde nemlig hørt at det var sjanse for både sterk vind og dårlig sikt på tur oppover, og tok da mine forhåndsregler. Maskinen var nyvaska, og jeg hadde blitt fortalt at maskinen hadde nettopp gjennomgått en grundigere vedlikeholds sjekk. Folkene ved flyplassen hadde vært så elskverdige av seg å fylt opp tanken, så når bagasjen var på plass, var det bare å "throttle on". Som sagt som gjort. Det vart raskt liv i flyet, og jeg kunne begynne å dulle litt med GPS-en før vi startet ferden. Navigasjonen oppover skulle i hovedsak være IFR, men når vi begynner å rote oppe i noen fjorder lenger nord, kan det hende det blir litt visual. Her i starten er det så mye trafikk at JEG tørr rett og slett ikke å gjøre noe annet en å følge ruta. Take off, og jeg skjønner raskt at jeg burde ha tatt en liten test tur dagen før, bare får å bli vandt med flyet. Spesielt autopiloten skulle jeg ønske jeg hadde sett meg bedre inn i før eg tok av. Men men, man lærer så lenge man lever, om man overlever da. Så fort hjulene er inne, og høyden er bra, legger jeg om kursen til første punkt på ruta. Uff, etter ca. 10 minutter ser jeg regnet komme, og jeg øker farten litt bare for å slippe dei verste bygene. Ellers går det bra. Har lagt meg på en høyde av 2500 fot, og det jeg trur er autopiloten holder oss oppe. Rotet litt GPS-en tidligere, noen som førte til at jeg måte stole på Nav frekvensene. No er eg back on track igjen, og regner med å være på Orcas Island om vel 2 timer. Portland! Ca. halvveis, og jeg har bare trodd jeg skulle dø tre ganger. Med andre ord, det går bedre enn forventet. Klarte jo å rote meg inn i approachen til Portland Intl. og klarte å hisse på meg både en sint fyr i tårnet, og noen sinte busssjåfører som skulle lande. Håper dei har apotek på Orcas, da jeg begynner å gå tom får beroligende tabletter. Rett etter Portland kom regnet, og jeg hadde egentlig ingen andre valg en å gå over uværet. Ettersom jeg skulle over et område med litt høgere terreng fikk jeg streng beskjed fra Seattle om å gå opp noen tusen fot. Dette var litt synd, da jeg hadde et lite ønske om å se Mt. Saint Helens fra luften. Får heller satse på å reise dit til sommeren igjen, da det tross alt er flottere der da. Om det var bedre sikt, og synet var noe bedre, kan man se Seattle her i fra. Hadde det bare vært litt lengre tid med dagslys igjen, skulle jeg tatt meg en sveip tur over. Det med dagslys, er ikke en dårlig unnskyldning for slippe å fly bort dit, for etter klokka å dømme har jeg en knapp time med dagslys igjen, og jeg er enda en 30 min fra Orcas Island. Jeg vil nødig lande i mørket, og jeg vet at flyplassen der heller ikke holder døgn åpen. Se der ja, mørket faller på, og jeg har fått høre på øre at tett havskodde skal være på vei innover. Stress.com På tide å sjekke hva maskinen er god for, og med to motorer regner jeg med at det skal være fart i kjerra, eller? Ingen spekkhoggere i havet idag gitt. Så langt har denne turen vært en katastrofe sett fra turisten sine øyner. ENDELIG kan jeg se stripa. Det var ikke et minutt for tidlig for å si det slik, og nå begynner det å gå opp for meg at jeg har faktisk aldri landet dette flyet før. Dessverre, har jeg ingen bilder fra landinga, da den vart noe hektisk, og som dere kan se, kommer havskodda veltende innover flyplassen. Med en tom boks som en gang rommet noen beroligende, takser eg bort til en plass jeg kan parkere for natten. En bekjent har latt med få låne hangaren hans for natten, da flyet hans står i Vancouver på reparasjon etter et lite havari. Han kom borti et fly over Friday Harbour, som kom ut av ingenting skal han ha fortalt. Det var som om noen hadde plassert flyet i lufta akkurat der, men jeg trur nå det hele bare er overdrevet. Forsåvidt er taksebanen her kanskje den verste jeg har sett. Mer ujevn en veiene på Vestlandet, og det skal litt til. Etter å ha pyntet flyet med dill og dall, tar jeg kvelden og går til sengs, mens jeg gruer meg til morgendagen. God natt Håper dere liker denne serien så langt. Fortsettelse følger forhåpentligvis, kommer da helt an på vår gode venn i flyet, og om det lokale apoteket har diverse tabletter liggende. Ris og ros mottas, og kom for all del med tips til neste bilde serie. Kom også med tips og triks til piloten, da han trenger det sårt.

Løp å kjøp! Som det allerede er nevnt, så vil eg anbefale en ekstra Throttle Quadrant (http://www.flightsim.no/shop/product_info.php?cPath=28&products_id=321) Skal du fly to eller mer motors fly, er dette å anbefale, da man får større valgmuligheter med tanke på flaps, spoilers, mixture osv.

I bunn og grunn, så vart 787 etter min mening, sett på som ferdig lenge før den egentlig var det. Noe Boeing sikkert var fullstendig klar over, men når man har et marked som ikke tåler at noe blir forsinket, må det bare bli slik. Enig at det også er en merkelig at Boeing velger slike løsninger som faktisk ikke fikser problemet. Igjen trur eg dette har av økonomiske grunner. Isteden for å la 787-en stå på bakken til man fikser problemet, så gjør man slike midlertidige løsninger så maskinen i det minste får fly. Om Boeing jobber med en endelig løsning veit eg ikke, men eg håper da virkelig det.

Det er vel stort sett dem jeg har funnet og. Har aldri vore på OSL før, og siden jeg skal lande der i morgen, for å så fly videre, måtte jeg bare få en idé på hvordan det ser ut der. Men dei karta her fungerer fint ser eg

Hei Som overskrifta sier, så lurer jeg bare på om det fins noen kart over terminalen på Gardermoen. Altså kart over det innvendige i terminalen der.

Skudd i mørket, men Værnes kanskje.

Dette var da et skikkelig flott scenery

Haha! Du er nok ikke den eneste som har gjort det, må jeg ærlig innrømme

Tøffe bilder

Oh yes, eg er med :grin:

Det ser bare så ekstremt bra ut Gleder meg virkelig til den kommer!