Marius Arnesen Høiseth

Jeg kan ikke så mye om airways, men de deles vel inn ut fra om de er på lav eller høy høyde, og etter hvilket navigasjonshjelpemiddel de bruker (VOR, GPS...). En kjapp tur på Wikipedia gav meg følgende svar: V=Low altitude, VOR-til-VOR J=High altitude, VOR-til-VOR T=Low altitude, RNAV (ruter som ikke er basert på VOR-til-VOR) Q=High altitude, RNAV (ruter som ikke er basert på VOR-til-VOR) Men her får vel andre med mer peiling fylle på. Dette var det jeg fant i farten. EDIT: Hva mener du med høydebegrensningene? Laveste/høyeste høyde for å fly i en bestemt airway?

Skulle gjerne også hjulpet til, men jeg befinner meg dessverre i Skåne i et par måneder til. Hvis det ikke dukker opp noen så kan du jo kanskje skrive litt mer om hva som skal gjøres her.

Stig: Ja, ingen kan si at du ikke går grundig til verks! Men det er nå positivt, synes jeg. Da blir vel sannsynligheten mindre for at man bare tenker "dum leke, jeg gidder ikke mer" etter første krasj, i stedet for å trøkke på videre med de ferske erfaringene i bakhodet ;D Det flyet så rimelig solid ut på bildene, ja. Understellet ser også ut som stødige greier, og det er jo alltids positivt. EDIT: Ja, det med manualer til RC-fly er for så vidt en annet ting... Generelt så er det helt elendige.

Stig: Hehe, no problem! Jeg skriver kanskje litt mye, men det blir nå litt sånn når jeg er usikker på hvor mye den jeg skriver med kan fra før Men ta deg bare en tur innom tuben når du føler for det. Det er mye bedre enn at jeg skal prøve å forklare det med kun tekst. Men det er en ting jeg kom på i sta. Det å styre et RC-fly når det flyr rett mot en er noe som er utrolig uvant de første gangene. Hvordan gikk dette med helikopter? Hvis du kjenner at dette kanskje er noe du ikke er vant med i det hele tatt, så vil jeg anbefale å få trent litt i en RC-simulator før du flyr. Det hjelper veldig på. Kanskje du finner en radio med USB-utgang slik at du kan bruke den med en simulator på PC'en. Omså bare last ned en RC-app hvis du har en smarttelefon eller et nettbrett. EDIT: Nå er det jo ikke sånn at man absolutt må kunne så mye om aerodynamikk for å lære og styre et RC-fly, men jeg har i hvert fall stor nytte av det. For meg så hjelper det veldig å vite hva det er som foregår aerodynamisk sett under start, landing osv., for det hjelper meg med å kjenne igjen i hvilke situasjoner det eksempelvis er en fare for at flyet skal steile. Hvis jeg f.eks. plutselig får masse tailwind under take-off, så er jeg klar over at det ikke gjør saken noe bedre om jeg gir mer høyderor for å prøve og peke flynesen mer opp. Kanskje man klarer å redde flyet en gang eller to med slik kunnskap.

Batteriplugg Det bruker å stå i produktbeskrivelsen hvilken type connector som sitter på produktet, men jeg så ikke noen connector-type for ESC'en du linket til. Jeg tolker det dithen at det kun er loddet ledningene man trenger til ESC'en, men at man selv må lodde en connector av eget valg til disse ledningene (det var det jeg tenkte på i sta når jeg skrev litt om lodding). Connectorer av alle typer får du kjøpt løst. Balansert batterilading Nei, det med at 1-cellers batterier ikke trenger en lader med balanseringsfunksjon, var bare ment som et eksempel i sitatet du brukte. Hvis vi f.eks. ser på et 4-cellers batteri så kan du tenke på det som fire vanlige AA-batterier (bare med en annen spenning, kjemiske komponenter osv., men det tenker vi ikke på nå), koblet sammen i serie. Den tjukkeste pluggen på batteriet har jo to ledninger koblet til seg, hvor den ene er koblet til plusspolen på det første batteriet mens den andre er koblet til minuspolen på det siste batteriet. Det du får ut fra batteripluggen, blir da summen av alle spenningene (4,2V per celle, så 4,2+4,2+4,2+4,2 = 16,8V med fulladet batteri). Hvis ikke alle cellene holder 4,2V, så kan fortsatt summen av alle spenningene bli 16,8V (f.eks. 4,2+4,2+4,0+4,4 = 16,8V) uten at det vil gjøre noen som helst forskjell for det du får ut fra batteripluggen, men da vil du selvfølgelig ha ødelagt den cellen som holder 4,4V (0,2V over maksgrensen). Det er her den lille balanseringspluggen på batteriet kommer inn i bildet. Ut fra den kan man få spenningen fra hver enkelt celle. Hvis laderen din registrerer at en celle er i ferd med å få for høy spenning, så kan laderen da bruke balanseringspluggen til å lade ut den eller de cellene som har for høy spenning nok til at cellen(e) ikke kommer over maksgrensen. Det er også balanseringspluggen du kobler den battery monitor'en til, og du vil da få ut både spenningen per celle samt summen av alle spenningene. Mine kunnskaper om ladere begrenser seg i all hovedsak til den ene laderen jeg har brukt hele tiden. Den kan bare lade ett batteri om gangen, men jeg trenger ikke mer nå. Den kan også bare lade med opptil 6,0A, men per dags dato så bruker jeg ikke mer enn 2,2A uansett. En grunnregel er at man er safe så lenge man ikke lader LiPo-batterier med mer enn 1C (som tilsvarer 2,2A på mine 2200mAh-batterier), selv om man kan gå et godt stykke over 1C på mange dyrere batterier. Her er laderen jeg bruker (merk at det følger med kabler med XT60-plugg her): http://www.hobbyking.com/hobbyking/store/uh_viewItem.asp?idProduct=7028 Som du ser så er den veldig rimelig. Menyene er ikke veldig intuitive (takket være den lille skjermen), men om man skal endre noen innstillinger så går det rimelig raskt uansett hvis man har manualen foran seg. Det eneste som har skjedd med mitt eksemplar hittil er at den ene knappen har fått en sprekk (men den funker som normalt fortsatt). Utenom det så går den som en klokke. Ulempen er at den ikke har innebygd strømforsyning, så du må finne en måte å forsyne den med 12 volt på. En mye brukt variant ute i felten er et eget bilbatteri eller andre hobbybatterivarianter, men hjemme så bruker jeg denne strømforsyningen: http://elefun.no/p/prod.aspx?v=10008 Det du må passe på når du kjøper strømforsyning, er at den leverer en spenning som passer laderen din (Turnigyen min tar 11-17V) og at den kan levere høyere kontinuerlig strøm enn det laderen kan trekke. Denne forsyningen kan gi 7A kontinuerlig mens laderen min maks kan dra 6A. Propell Propell trenger du nok, hvis du ikke har valgt en hittil. Jeg ville kjøpt et par-tre stykker da de fort kan knekke om man finner på å lande på nesen i stedet for hjulene. Her er jeg imidlertid langt utenfor de kunnskapene jeg har tilegnet meg hittil, men jeg kan bidra med et par helt grunnleggende ting. Det finnes mange typer propeller (foldepropell, trepropell, APC-propell...). Propeller i "APC (elektro)"-kategorien på elefun.no (under Propeller) fungerer bra til fly med elektromotor. Du finner helt sikkert tilsvarende hos Hobbyking eller andre butikker. Når du ser på propeller så vil du se at det står et par tall i navnet på hver propell, f.eks. 12x8. Her betyr 12 at propellen er 12 tommer i diameter. Tallet 8 indikerer på en måte hvor fort man kan fly med denne propellen, og representerer hvor mye vridning det er på propellbladet. Se for deg en propell som roterer i tjukk ertesuppe. Propellen vil jo da drive seg selv framover en viss strekning for hver fulle rotasjon propellen gjør. Hvis tallet hadde vært høyere (f.eks. 10 i stedet for 8 ), og dermed vridningen større, så hadde propellen drevet seg selv framover en lengre strekning per fulle rotasjon, og motsatt. Men nå er det slik at en flypropell roterer veldig fort og det er her det begynner å bli komplisert. Hvis du er litt kjent med aerodynamikk så har du sikkert hørt om Angle of Attack (AoA). Dette er vinkelen mellom vingekorden og luftstrømmen mot vingen. Alle vinger må ha en viss AoA for å kunne produsere løft, og en propell fungerer på nøyaktig samme måte. Problemet er at hvis flyet er tungt så vil propellen slite mer med å akselerere flyet opp i fart, og hvis propellen har stor nok vridning så kan det hende at luftstrømmen som treffer propellen kommer over det som kalles "critical AoA". Herfra skal det kun en veldig liten økning i AoA til før propellen ikke klarer å generere noe som helst "løft" lenger, og da blir propellen praktisk talt bare en stor hjulvisp på flynesen som bare spinner rundt i "grøten". Derfor varierer man vridningen på en propell ut fra hvilken flytype man skal sette den på og hvor fort man skal fly, og det er nettopp dette tallet 8 på vår eksempelpropell indikerer. Det jeg ikke kan hjelpe deg med er hvilke verdier du bør velge. På min Cub med 1400mm vingespenn og elektromotor, så brukte jeg en propell på 12x8. Det beste du gjør er å spørre noen som har peiling eller butikken. Velger du for høy vridning på propellen så vil den, som nevnt i forrige avsnitt, bare spinne rundt i grøten og du vil få dårlig akselerasjon mens flyet har lav hastighet. Velger du for lav vridning så vil du få en lav toppfart på flyet, fordi flyet kommer raskere opp i nok fart til at propellens AoA begynner å gå mot null. Og husk, når AoA nærmer seg null så genererer vingen/propellen mindre og mindre løft, og det samme når man går over critical AoA. To bilder fra Google: Hvis dette overhodet ikke var forståelig, men du fortsatt tror du kan interessere deg litt for dette, så anbefaler jeg et YouTube-søk på f.eks. "wing aerodynamics" eller noe slikt. Radio Telemtri har jeg ingen erfaring med selv, men som alt annet så vil ekstra stash koste ekstra penger. Jeg har klart meg greit lenge med stoppeklokke, foruten de to gangene jeg har ladet batteriet litt for mye ut. Telemetri er en fordel men ikke et must. Mange ESC'er kan også "si i fra" når batteriet begynner å gå tomt gjennom å kutte strømmen til motoren men opprettholde rorfunksjonene. Det bruker ikke å følge servoer med radioer, men det følger vanligvis med en mottaker du kan bruke med radioen. NLF Medlemskap i modellflyseksjonen av NLF, og modellflysertifikat, er absolutt en god ide om du har en modellflyklubb i nærheten. Jeg er usikker på når det eventuelt er lovpålagt med et slik sertifikat, eller om det vil bli slik i framtiden, men hvis du har muligheten til å ta et slikt sertifikat så vil du få den opplæringen du trenger for å håndtere alle aspekter ved RC-fly. EDIT: Har omformulert meg litt noen steder.

Først og fremst så vil jeg anbefale å se litt gjennom en guide for RC-batterier, som for eksempel denne: http://www.rchelicopterfun.com/rc-lipo-batteries.html Det er jo langt fra alt her som er "påkrevd" lesning for å fly, men de viktigste avsnittene om sikkerhet og slikt kan jo være greie å sjekke at man har kontroll på. Merk at denne guiden ikke er av nyeste dato, men den funker fortsatt. Jeg er ingen ekspert, men jeg kan gjøre et forsøk på et resonnement her. Motoren du har valgt har en discharge rating på 40A continuous og 55A burst, og ESC'en din har 60A cont. og 80A burst (burst er hvor mye strøm man kan trekke i en kort periode på vanligvis 10-30 sekunder). Batteriets såkalte C-rating forteller hovedsakelig hvor raskt man kan dra elektroner ut av batteriet på en sikker måte, uten at man risikerer skader, brann e.l. Slik jeg har forstått det så holder det så lenge batteriet kan gi strøm raskere enn motoren kan dra strøm, men i tilfelle du vil bruke ESC'en med en kraftigere motor senere så kan det jo være greit å ta hensyn til ESC'ens discharge rating også. Vi kan for eksempel se på dette batteriet: http://www.hobbyking.com/hobbyking/store/__11920__Turnigy_nano_tech_3000mah_4S_25_50C_Lipo_Pack.html Batteriet har 3000mAh og C-rating på 25C cont./50C burst. Her er det viktig å legge merke til at discharge ratingene på batterier gis med "C" og ikke "A" som hos motorer og ESC'er. C'en står for Capasity og viser altså i dette tilfelle til batterikapasiteten på 3000mAh = 3Ah. Det betyr at discharge ratingen i ampere blir 25*3A cont. og 50*3A burst, altså 75A cont./150A burst. Som du ser så er det godt over hva både ESC'en og motoren kan håndtere, men det er bare fint for batteriet sin del. Jo mindre du drar av batteriets max. C-rating, jo lengre blir batteriets levetid. Med batteriet du linket til lenger opp så ville du fått en discharge rate på 65*3,3A og 130*3,3A, altså 214,5A cont./429A burst ;D Både motoren og ESC'en din ser også ut til å takle 5-cellers batterier, men de blir jo igjen litt dyrere.

Batteriet er muligens litt overkill, ja. Det har jo ganske mye høyere max. continuous og burst discharge enn ESC'en og motoren, så her betaler du kanskje litt for kvalitet som du sannsynligvis ikke får utnyttet med resten av oppsettet. Når det gjelder Turnigys nano-tech-batterier så har jeg forøvrig god erfaring med dem. Har to stykker og det ene har jeg vært uheldig og ladet ut en del mer enn hva man burde et par ganger, men har likevel ikke fått noen merkbar nedgang i kapasitet. De leverer også jevn spenning gjennom hele batteritiden.

Hehe, ja, den adapteren der ser jo ut som den kan ta det aller meste. Men den ESC'en lurte jeg litt på. Det står ikke noen spesifikk plugg i spesifikasjonene, så jeg vil anta at den kommer uten noen plugg på ledningene til batteriet. Har du noen erfaring med lodding? Hvis ikke så er det ikke så fryktelig vanskelig å lære seg med et par timer på Google og YouTube. Jeg "lærte" meg lodding på det viset, og har fått helt OK resultater både på kretskort og i en el-gitar. EDIT: Det er vel forsåvidt også vanlig at man må lodde ESC'en til motoren i tillegg.

Når det gjelder Wi-Fi-forstyrrelser så har jeg aldri opplevd det selv med min radio, hverken i nærheten av mindre kraftlinjer eller Wi-Fi-rutere, men jeg antar at den teoretiske muligheten er der. Clamer nevnte jo at han muligens mistet et fly pga. det, men i det tilfellet så var jo GoPro'en som sendte ut Wi-Fi-signaler veldig nært mottakeren i flyet. I mange radioer i dag er det en funksjon som heter FailSafe, som man kan bruke til å fortelle flyet hva det skal gjøre med ror, motor, hjul, lys, flaps osv. i tilfelle mottakeren mister signalet fra radioen din. Du kan f.eks. bestemme at flyet ditt skal gi litt høyderor opp, sette full flaps, sentrere ailerons og sideror, skru alle lys på og sette motoren til idle dersom radioen din har en slik FailSafe-funksjon. Du kan også bestemme at flyet skal repetere det siste signalet mottakeren fikk til alle kanalene, så flyet ikke plutselig hiver ut masse flaps og kutter motoren midt i en loop om det mister signalet i ett lite sekund. Jeg antar at ulike produsenter kan ha ulike varianter av FailSafe, men det er slik det fungerer på min radio. EDIT: Før du bestiller, husk å sjekk at pluggen på batteriet passer med pluggen på ESC'en. Alternativet er å dra fram loddejernet. Det er også en liten plugg til på batteriet (balanseringspluggen), og den må passe med laderen din dersom du skal kunne bruke balansert lading (laderen overvåker spenningen i hver enkelt celle), som jeg i høyeste grad vil anbefale siden det beskytter celler fra å smette over 4,2V når man ikke følger med.

Hehe

Stig: Jepp, har sett et par stygge bilder av skader etter møte med propeller. Men det var i hvert fall ikke meg det var snakk om i artikkelen du siterte, hvis det skulle være tvil om det Ser fram til videosnutt.

Kjetil: Ah, jeg trodde du mente 80% av kapasiteten fra 4,2V og ned til 3,7V... Når det gjelder langtidslagring så registrerer jeg bare at noen (på diverse fora) sier 50% mens andre sier fulladet. På de leserundene jeg har hatt på nettet så har jeg også sett ulike meninger på hvordan LiPo'er generelt skal behandles mtp. cycling og mange andre termer som jeg ikke har peiling på 8)

Den testen med 10mW og retningsbasert mottaker så jo veldig interessant ut. Med en brukbar auto-tracker så ser det absolutt ut som det kan funke, så lenge man ikke trenger å fly inn mellom ting og tang.

Haha, ja, det blir vel slik for mange at det enkleste er å bare øke effekten Har du noen erfaring med/informasjon om hvor mye det har å si for rekkevidden om man bruker en god vs. en dårlig antenne? Jeg finner jo antenner for 5,8GHz og 2,4GHz til alt fra $3 til $85... Slenger man på et auto-tracking-system så bør det jo nesten gå an å få til noe fornuftig, om man legger seg litt i sparing før man kjøper noe.

André: Det stemmer, det. Jeg ville bare poengtere at det skal ikke mye til før rekkevidden på 2km blir vesentlig redusert.

Stig: Bare hyggelig å prate litt RC:) Når det gjelder FPV på 5,8GHz så husk at når man skal holde seg innenfor maksgrensen for hvilken effekt man har lov til å sende med i Norge, så blir rekkevidden veldig begrenset. Man mister signalet veldig fort dersom flyet kommer bak trær, hus, fjell osv. Generelt så blir radiobølger mer og mer sensitive for dette jo høyere frekvensen blir. Jeg har nesten ikke noen erfaring med FPV selv, men når man ser hvor lite avstand og hindre som skal til før signalet fra Wi-Fi-ruteren på 2,4GHz blir for dårlig, så ser man også hvor begrensende 5,8GHz blir. Når man skal holde seg innenfor loven så er 5,8GHz helt sikkert fint til sitt bruk, men da bør man hele tiden ha line-of-sight mellom senderen og mottakeren. Her er forøvrig en av NRK Beta-artiklene jeg tenkte på lenger oppe: http://nrkbeta.no/2012/02/07/fjernstyrt-fornoyelse-eller-ulovlig-spionasje/ EDIT: En kompis minte meg på en ting i går da vi diskuterte litt rundt dette temaet, som alle som starter med RC-fly bør være klar over, og det har du sikkert også skjønt. Å drive med fjernstyrte fly er jo en MacGyver-hobby og sannsynligheten for å ikke krasje flyet sitt på et eller annet tidspunkt er veldig, veldig liten ;D Men selv om flyet er knust og klart for leirbålet, så er det en god sannsynlighet for at all elektronikken og andre deler fortsatt er intakt og fungerer. Disse plukker man da bare ut og bruker igjen i sitt neste fly (been there), som dermed blir en god del billigere enn det forrige.

Kjetil: Hva mener du med at batteriet helst ikke skal lades ut mer enn 80%? Mener du 80% av den oppgitte kapasiteten? Mine 2200mAh-batterier leverer f.eks. ganske presist 2200mAh når jeg lader de ned fra 4,2V per celle til 3,7V, og holder man seg mellom disse to spenningsverdiene så er man jo rimelig safe. Når det gjelder både det og hvor mye man skal lade opp et LiPo-batteri før langtidslagring, så er det vel verdt å nevne at dette er gjenstand for stor uenighet blant hobbyister rundt omkring.

Forord: Dette ble langt, gitt ;D Større hjul høres lurt ut. Hobbyking er en butikk som har stort utvalg og god kundeservice (er min erfaring). Husk bare å sjekke tollsatsen for kjøpesummen din, da man må velge selv hvor mye man skal betale i toll når man handler der. Fjernstyrt helikopter har jeg såvidt prøvd meg litt på, men bare med disse bitte små som farer veggimellom og sluker reservedeler som bare det ;D Luftstrømmen fra propellen Det at flyet trekker litt til siden ved gassøking er ikke noe som kan kalibreres bort, så det er noe man bare tar på feeling med sideroret. La oss si at propellen roterer med klokken, sett bakfra. Da vil luftstrømmen bak propellen også dreie i samme retning som propellen, og hadde blitt seende ut omtrent som en tornado hvis man kunne sett den. Dermed vil propellens luftstrøm treffe den vertikale stabilisatoren (som sideroret sitter på) på venstre side, og dermed styre flynesen til venstre. Hvor mye denne effekten påvirker flyet, avtar etter hvert som flyet kommer opp i høyere hastighet, siden den totale luftstrømmen som treffer den vertikale stabilisatoren da vil komme mye mer rett forfra enn når flyet står i ro med propellen i gang. Denne effekten er veldig tydelig i Cirrus SR20, som er den enmotors flytypen vi bruker på skolen hvor jeg går nå. Denne flytypen har ikke styrbart nesehjul, så det roterer faktisk fritt (som hjulene på en handlevogn). Helt i begynnelsen av en take-off, når vi gir full gass, så sitter vi faktisk ofte med fullt høyre sideror for å motvirke denne effekten og holde retningen med flyet. Spesielt når det er sidevind fra venstre. Er det sidevind fra høyre så trenger vi ikke fullt så mye sideror, siden denne vinden da motvirker kraften fra propellens luftstrøm på den vertikale stabilisatoren. Når flyet har kommet nesten opp i take-off-fart så trenger vi bare bittelitt sideror. CG Jeg har ikke noen matematisk begrunnede tips for nøyaktig hvor CG skal ligge. Jeg har en motorglider hvor CG ligger omtrent midt på vingen, og på en Cub jeg hadde så lå CG omtrent 1/3 av vingekordens lengde fra framkanten på vingen (altså 1/3 vingelengde bakover på vingen). Ut fra min erfaring så vil jeg si at det vanligvis passer best med noe mellom de to, altså mellom en tredjedels og en halv vingekorde fra framkanten av vingen. Vingekorden er altså avstanden fra framkanten av vingen til bakkanten av vingen. Justering av ror Det man generelt vil oppnå er at alle rorene på flyet er i sin midtposisjon når man flyr straight and level i vanlig hastighet. Hvis man derimot f.eks. må trimme høyderoret opp eller ned, bort fra rorets midtposisjon, for at flyet skal holde høyden, så får man noe som heter trim drag. For å se på et ekstremtilfelle så kan du tenke deg at du legger så mye vekt på flyets nese at du må bruke fullt høyderor oppover for at flyet skal holde høyden sin i luften. Man kan tenke seg til at det ikke er spesielt effektivt eller gir god manøvrerbarhet. Når alle rorene er i sin midtposisjon, så har man jo muligheten til å gi fullt utslag på roret begge veier (logisk nok). Men dette er ikke det eneste man må ta hensyn til her. En annen faktor i dette "regnestykket" er at jo lenger bak CG er, jo mer ustabilt blir flyet og jo mindre utslag på høyderoret vil man trenge for å bevege flyet opp eller ned. Motsatt, så vil et framtungt fly bli mer stabilt og kreve mer rorutslag på høyderoret for å utføre den samme bevegelsen. Hva som passer best er individuelt fra fly til fly. Jagerfly, akrofly osv. gjøres jo veldig ustabile så de skal ha god manøvrerbarhet, men det gjør også flyet vanskeligere å kontrollere. Helt generelt så opplever jeg at fjernstyrte fly i all hovedsak har en grei CG rett ut av esken, så lenge ikke noe har gått alvorlig galt under byggingen. Det er jo heller ikke sånn at man som nybegynner merker det noe særlig dersom CG er to-tre centimeter lenger fram eller bak. LiPo-batterier Vel, som sagt så har LiPo-batteriene blitt sikrere de siste årene. Jeg er ingen storforbruker av RC-batterier (jeg har fem-seks stykker totalt), men jeg har aldri opplevd noe unormalt med mine batterier. LiPo-batterier er både lettere og har mer kapasitet enn sine konkurrerende batterityper, og det er grunnen til at så mange bruker dem. Jeg kommer nok neppe til å benytte noen annen batteritype i fly med det første. Hvorfor Boeing sliter med LiPo-batteriene i 787'ene sine skal jeg ikke gjette på, men for de fleste så funker de bra i fjernstyrte fly. Det som er viktig er at man holder litt styr på hvilken spenning cellene i batteriet har. Jeg vet ikke hvor mye du kan om batterier men hvis et batteri f.eks. har fire celler, så tilsvarer det fire seriekoblede batterier i samme "pakke". Ingen av disse cellene må få en spenning på over 4,2 volt. Når cellene har 4,2 volt så er de altså fulladet. Dette sørger laderen for å passe på så lenge man bruker den riktig, og det er derfor det er viktig å lese bruksanvisningen til laderen før bruk, så man velger riktig batteritype, kapasitet, antall celler osv., hvis man har muligheten til å velge dette på laderen. Man bør helst ikke lade ut et LiPo-batteri slik at cellene får en lavere spenning enn 3,7 volt. Absolutt minimum er 3 volt, men hvis man setter seg som mål å stoppe på 3,7 volt så sikrer man seg godt mot å komme under 3 volt. Det kan hende at dette er noe som kontrolleren (ESC) i flyet ditt passer på automatisk. ESC'en er et lite kretskort som sitter mellom motoren og mottakeren i flyet. Hvis den beskytter batteriet mot å få for lav spenning, så vil den automatisk stoppe motoren når spenningen blir for lav, mens du fortsatt vil kunne bevege på rorene. Vanligvis kan du da også ta gasspaken helt ned og så opp igjen, og fortsatt ha motorkraft i noen sekunder til å foreta en kontrollert "nødlanding". I Cub'en jeg hadde så gjorde ikke ESC'en det, så jeg brukte stoppeklokke for å se hvor lenge jeg kunne fly. Når jeg fikk flyet så fløy jeg et antall minutter før jeg kontrollerte spenningen på batteriet med et voltmeter, helt til spenningen var nede i 3,7 volt. Jeg fant da ut at jeg kunne fly i omtrent 8-9 minutter med det batteriet jeg hadde. Jeg har fløyet et par turer hvor batteriet har gått tomt mens flyet har vært i lav høyde over trær og hustak, og det er ikke noe jeg vil anbefale hvis du vil slippe å lime sammen vingen igjen fordi de ytterste 20 centimetrene knakk av... Så kort fortalt så vil laderen passe på at battericellene ikke kommer over 4,2 volt, så lenge den er riktig konfigurert, mens det kan hende at du må passe på selv når batteriet går tomt. Faren for at batteriet begynner å brenne er mindre nå enn før. Jeg har vært under 3 volt i noen av cellene med ett av mine batterier to ganger, og det fungerer fortsatt fint. Det som kan skje er at kapasiteten til batteriet minsker. Poenget er at man bestandig skal ha i minnet at et LiPo-batteri er en liten ting som inneholder mye energi. Når jeg ikke bruker batteriene mine så har jeg dem bestandig i en metallkoffert som jeg kjøpte på Rema 1000 for 200kr. Et annet tips er jo å lade batteriet i garasjen eller et annet sted hvor det ikke er lett antennelige ting i nærheten. Motorer Motorer har jeg dessverre lite peiling på. Jeg har hittil kun flydd fly som har hatt ferdig montert motor ut av esken. Det du bør sjekke er at motoren du skal kjøpe passer til motorfestet på flyet, eller om du eventuelt kan montere et nytt motorfeste på flyet som passer til motoren. Crosswind Ja, det kommer litt an på. Kun crosswind i seg selv kan man lære seg å lette og lande i. Den store "fienden" for fjernstyrte fly er turbulens. Hvis det er nok vind så kan ting som hus og trær skape nok turbulens til at flyet kan bli veldig vanskelig å kontrollere. Fjernstyrte fly er tross alt veldig lette og det skal ikke mye krefter til for å flytte på dem. Alt går jo med mye trening, men når man er nybegynner så synes jeg det er greit å holde seg til å ta av og lande i motvind, eller eventuelt vente til det blir tilnærmet vindstille. Det å fly i crosswind (altså utenom take-off og landing) er greit nok. Det som er viktig med fjernstyrte fly i vind, er at man ikke blander farten i forhold til luften (airspeed) og farten i forhold til bakken (groundspeed). Når flyet har medvind så vil det jo for deg som står på bakken se ut som det flyr raskere, og her kan man bli fristet til å dra av på gassen, som kan føre til at flyet steiler. Radio Krystaller og de 35MHz-radioene du viser til har jeg dessverre ingen kunnskaper om. Jeg har kun brukt 2,4GHz-radioer og har aldri vært borti 35MHz-radioer så lenge at jeg har lært noe lurt om dem. Hvis du i framtiden vil sende direktebilder fra kameraet til bakken når du flyr, så er det jo som du sier regelverk man må ta hensyn til. Problemet er at dette grenser til UAV-flyging på mange områder, og dette har man ikke et tilpasset regelverk for i Norge i dag. Det jobbes med det på EU-nivå, men jeg vil tro at det enda ligger et par-tre år fram i tid før det kommer et nytt regelverk på plass her i Norge. NRK Beta har mange gode artikler om dette, og jeg anbefaler å stikke innom nettsiden deres og søke på "fpv". Det jeg kan fortelle deg er at om du skal sende et videosignal i tillegg til signalet fra radioen til selve flyet, så må disse to gå på ulike frekvenser. F.eks. kan radioen din sende på 35MHz mens videosignalet går på 2,4GHz. Det er ikke nødvendigvis bestandig slik at frekvensen i seg selv er den eneste hindringen, men dette har også å gjøre med at privatpersoner ikke har lov til å sende radiosignaler med så veldig stor effekt. Her vil jeg igjen henvise til NRK Betas artikler. Disse folkene har god kontroll på dette. Ellers, takk for den hyggelige kommentaren. Jeg har selvsagt ingen absolutte svar, og det er alltids bedre jo flere som kan komme med sine synspunkter, men det er alltid hyggelig å kunne dele kunnskap EDIT: Har rettet noen skrivefeil og formulert meg på nytt et par steder...

Jeg har et par små tips til første flytur, Stig. Jeg vet ikke hvor mye du allerede kan, og du har sikkert hørt dette før, men det er greit å være sikker så man slipper å bestille nytt fly samme kveld som jomfruturen med det første flyet. Et fjernstyrt fly fungerer jo etter nøyaktig de samme aerodynamiske prinsippene som et fly i full størrelse, så det er jo ikke bare å kaste det i luften og tenke at det ordner seg. Men med litt forberedelser så bruker det å gå greit. Finn deg først og fremst en stor plass. Ikke parkeringsplass-stor, men fotballbane-stor eller større. Siden det ikke akkurat er terrenghjul på Cessnaen du har bestilt så vil nok asfalt, en kunstgressbane eller noe slikt være mest ideelt. Vanlig gress (som vokser) er ofte ikke kortklipt nok til at hjul av den størrelsen klarer å rulle rundt på det. Du kan også la være å sette på hjulkåpene når du skrur sammen flyet hvis du skal fly på gress. Nå vet ikke jeg hvor mye vinter det er der du bor, men finnes det et islagt vann som man kan skøyte på så vil det også fungere perfekt til fjernstyrte fly. Før første take-off så vil jeg anbefale å ta noen prøverunder med flyet på bakken i middels høy hastighet, for å kjenne på sideroret. Enmotors propellfly får det jo slik at det automatisk vil svinge litt til siden når man gir gass, og denne effekten kan være smart å kjenne litt på før man forsøker å ta av. Prøv å gi litt gass samtidig som du forsøker å holde flyet på en rett linje på bakken. Ta bestandig av rett mot vinden. Hvis vinden blåser på tvers av lengderetningen til feltet du har valgt, så er det kanskje ikke dagen for å fly. Ikke fly oppover i en brattest mulig vinkel rett etter take-off, men ta det gradvis. Mange peker flynesen veldig skarpt oppover etter take-off fordi de vil få mye høyde så fort som mulig, men det øker bare sjansen for at en av vingene steiler og det er ikke noe kos på første flight. Når du er over tretopphøyde så kan du dra gassen tilbake til ca. 60% og holde høyden. Det enkleste er å bare fly en vanlig "pattern" som når man gjør landingsrunder med et småfly. Følger man det mønsteret så har man stort sett kontroll på hvor flyet er på vei. Det eneste mange nybegynnere glemmer her er å trekke stikka litt mot seg samtidig som man svinger, så flyet ikke begynner å stupe ned når man begynner å svinge. Jeg antar at flyet ditt bruker LiPo-batteri. Selv om disse har blitt sikrere enn de var før, så er det fortsatt en liten sannsynlighet for at de kan gå i luften hvis de ikke blir behandlet riktig. Oppbevar dem bestandig i f.eks. en brannsikker koffert, under en keramikkblomsterpotte som står opp-ned eller noe slikt når du ikke er ute og flyr. Ikke bruk batteriet hvis det har fått synlige skader etter for eksempel en krasj eller hvis det lekker væske av det. Lykke til og grattis med nytt fly! EDIT: Yes, med flere kanaler på radio og mottaker så kan du koble til f.eks. flere servoer.

En annen faktor er jo at mange av medlemmene her er i en tidlig periode av livet hvor det kanskje føles mer naturlig å bruke store bokstaver og mange utropstegn 8)

Tja, den prisen er ikke noe særlig høyere enn det vi betaler for papirutgaven av route-manualene fra Navtech som vi bruker her på skolen. Papir er dyrt, tungt og lite miljøvennlig. Framtiden ligger i elektronikken 8) Hadde ikke det å være i besittelse av et Apple-produkt vært nærmest obligatorisk for å kunne ta i bruk electronic flightbag, så hadde jeg lagt papirkolossen igjen i skapet forlengst... Men det er nå min mening ;D

Rettskriving var kanskje ikke det riktige ordet av meg å bruke. Jeg mente både tradisjonell rettskriving, dialektbruk osv. Jeg skulle mene at de henger sammen på et vis. Har man eksempelvis ikke et tilstrekkelig bokmål-vokabular så vil man kanskje ty til dialektord i stedet, og det finnes nok av dialekter som er så forskjellige fra bokmål/nynorsk at jeg ikke vil se på det som helt urealistisk.

Hva er det egentlig det er snakk om her?

Dette med rettskriving har forsåvidt vært diskutert her tidligere. Generelt så bør jo kanskje folk la de mest inngrodde dialektordene ligge, men husk at ikke alle har et like godt utgangspunkt når det gjelder rettskriving. Dysleksi blir også en faktor her, og det får vi nesten bare akseptere 8) Når det er sagt så er det jo såklart fint om alle gjør så godt de kan.

Først og fremst supert at du tar deg tid til å forklare:) Helt enig i det du skriver om kompetanse. Det har vel gått mang et radiostyrt fly i bakken som kunne vært berget dersom "piloten" hadde hatt litt bedre kjennskap til blant annet aerodynamikk ;D Det er vel også god grunn til å være såpass nøye på det som dere er, med den høyere vekten og det lavere power/vekt-forholdet dere har i forhold til vanlige fjernstyrte fly. På skolen hvor jeg går nå så var det faktisk en gruppe UAV-piloter på besøk i en kort periode før jul. De skulle få seg noen flytimer i våre fly for å få en bedre forståelse for hvordan et fly oppfører seg i luften, og det er nok ikke en dum strategi. De tusenlappene er vel brukte penger hvis de gjør at man kan spare seg for et RPAS-havari i hundretusenkronersklassen 8)