Nok ein arbeidsdag.

[TOS]

Møtet med CAP sjefen var over og det var eit positivt møte. Han ville ha meg til å fly litt frakt rundt i området ein periode. Så han viste meg ut til flyet eg skulle bruke. Ein flott velholdt Douglas DC-3.

 

Første turen skulle gå ifrå Juneau Intl til Aitlin, British Columbia. Ei lita stripe eit stykke ute i ingenmannsland.

 

Flyet parkert på rampen, klar til avgang.

 

Siste bit av preflighten er unnagjort og eg gjer meg klar til å gå ombord og starte opp.

 

Motorane startar raskare enn forventa. Mykje tjukk røyk veltar ut idèt motoren tenner, og det smell og hostar eit sekund før det går over til ei jevn during.

 

Eg gir full gass nedetter rullebana og flyet aksellererar raskt og me kjem raskt opp imot rotasjonsfart.

 

85 knop og me løftar av ifrå rullebana. Flyet er tungt lasta, så det går ikkje fort oppover.

 

Hjula vert henta inn og stua vekk, og me reduserar til cruise climb.

 

Motorane durar og brølar gjevnt og trutt og me kjem stadig høgare.

 

Me svingar nordover imot fjellheimen som me skal krysse på turen.

 

Me klatrar opp imot marsjhøgda vår og været ser bra ut.

 

Motorane går dete remmer og tøy kan halde. Cruise climb var ikkje nok til å gi oss den climbrate'n me treng for å komme over fjella.

 

Me reduserar til Vx og knokane kvitnar rundt rattet medan me sakte men sikkert klatrar oppover med minimal klaring til terrenget.

 

Me kom oss over, og me svingar litt meir vestleg.

 

Det skyar til og me svingar litt nordover for å gå rundt været.

 

Me kom oss rundt været utan problem og kursen er igjen retta imot Aitlin.

 

Fjelltoppane stikk opp og reiser seg majestetisk over det omliggjande terrenget. Flyet durar av gårde i eit høveleg tempo.

 

Himmelen over oss er dekka av brutta skyer, men sikta er rimeleg god.

 

Me presser maskina litt for å komme raskare fram, og i ei roleg nedstigning let me farten gå inn i yellow arc på airspeed'n.

 

Brått startar høgremotoren å smelle og hoste og me misstar kraft i den. Det er ikkje mykje anna å gjere enn å kantstille propellen og stoppe motoren. Me klarar ikkje å halde høgda på ein motor, så det ber nedetter i eit urovekkande tempo.

 

Dei siste mila hadde me mindre enn 500 fots klaring til terrenget før terrenget byrja å synke under oss. Det var med godt humør me såg at me var over fjella og hadde dalen foran oss.

 

Styrmannen tok dette biletet av motoren.

 

Me er sikre på å nå fram, så me slepp ned hjula og reduserar motorkrafta så me kan komme oss ned.

 

Me svingar rundt og kjem inn imot rullebana.

 

Propellen står stillt, og me jobbar med å halde dama under kontroll den siste biten. Med hjula nede og flaps og mykje motorkraft så er ho ein tanke ustabil.

 

Flaps er sett til 3\\4 for landing og farta er 90 knop..

 

Me tek bakken silkemjukt.

 

Etter at me tok bakken, så let eg flyet rulle imot avkjørsla utan bruk av motor.

 

Parkert på rampen. Etter ein kjapp inspeksjon ser me at to av sylindrane hadde sprukke og at stempla hadde kome ut igjennom sylindertoppen. Så no byrjar det fine arbeidet med å få tak i nye sylindrar til denne gamle dama.

 

 

 

[Harald Strand]

For en story!!

Nice bilder!

 

Men synd med den motoren! var vell fordi du pressa den for hardt! :grin:

[Sindre S. Lillehaug]

Dette var nydelig! Storyen fanga meg totalt her jeg sitter

[Åge Storli Berg]

Flotte bilder, og nok en gang fanger du interesse ved å inkludere en historie!

[Ernst K.Furuhatt]

Stilig reportasje, og story som bekrefter at den kommer fra en med flyvning som lidenskap :grin: . Flotte bilder, og spesielt innledningsbildene har en herlig realisme.

[Gjest Eivind Oterhals]

Stilig reportasje' date=' og story som bekrefter at den kommer fra en med flyvning som lidenskap :grin: . Flotte bilder, og spesielt innledningsbildene har en herlig realisme. [/quote']

 

Kunne ikke blitt mer enig

 

Hvilken DC-3 modell er det?

[Arild Oldervoll]

Veldig bra historie, takk for at vi fikk være med på turen

[Petter Tandberg]

Kult!

 

 

[TOS]

 

Hvilken DC-3 modell er det?

 

Dette er MAAM sin DC-3 modell. Kostar nokre få kroner, men er verdt kvart øre.

 

Takkar for kommentarane folkens.

 

Arild...du kan angra på at du stakk. Har jo måtta skaffa meg ny FO etter at du rømte ifrå landet.... :grin:

[Stian Alexander Hoddevik]

Flotte bileter og story som alltid Torstein

[Nikolai.R.Haugen]

fine bilder liker storyen!