Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Da Howard Hughes overtog sin afdøde fars firma stod det ikke skrevet i stjernerne at han skulle blive milliardær. Men Hughes demonstrerer et exceptionelt forretningstalent - først som producer i Hollywood og senere som inden for en lang række andre brancher. På trods af op- og nedture bliver Hughes på toppen som en af verdens mest succesrige forretningsmænd. (Kilde: Scope)

 

Instruktion Martin Scorsese

Skuespil

Leonardo DiCaprio

Cate Blanchett

Kate Beckinsale

Alec Baldwin

Gwen Stefani

 

Genre Drama

Filmens Længde 170 min.

Biografpremiere 28. jan. 2005

År 2004

Oprindelsesland USA

 

Lyd-og videolinks

Tralier

The Aviator hjemmeside

MvH Theis

Skrevet

 

har akkurat sett filmen.. Kanskje den største skuffelsen jeg har vært ute for.. Filmen er grei, en time for lang, men grei.. Verdt 11 oscar nom?!? Ikke før Bjørn Sundquist spiller hovedrollen i alle amerikanske filmer... En halv time med en naken DeCaprio som sier de samme tingene om og om igjen er ikke det mest spennende jeg har vært med på..

Skrevet

har akkurat sett filmen.. Kanskje den største skuffelsen jeg har vært ute for.. Filmen er grei, en time for lang, men grei.. Verdt 11 oscar nom?!? Ikke før Bjørn Sundquist spiller hovedrollen i alle amerikanske filmer... En halv time med en naken DeCaprio som sier de samme tingene om og om igjen er ikke det mest spennende jeg har vært med på..

 

 

Så enig, så enig...

Skrevet

Her er litt kortfattet om Hughes:

 

DEN UNDERLIGE MILLIARDÆREN

 

Howard Hughes' rare, hemmelighetsfulle verden

 

Howard Robard Hughes var allerede en legende da han fylte tredve. Som vellykket filmprodusent og vågal flyver var han også en av verdens rikeste menn - med et levesett mer fantastisk enn noen kunne drømme om.

 

Han skulle tilbringe sine siste år som en smågal eksentriker og dø i elendighet, fornedret og fullstendig isolert.

 

Howard Hughes ble født i 1905. Atten år gammel arvet han Hughes Tool Company av faren som hadde tatt patent på det eneste virkelig effektive dreie-stålet for oljeboring. Firmaet som var verd 750 000 dollar på papiret da Hughes overtok, tjente totalt 745 millioner dollar innen 1972. Da omfattet imperiet en rekke hoteller og kasinoer i Las Vegas, Reno og på Bahamas, gruveinteresser, fast eiendom og Hughes Aircraft Company - den niende største militære leverandøren i USA. Det store flyselskapet Trans World Airlines (TWA) ble solgt for 546 millioner dollar i 1966.

 

Offentlig og privat

 

Hughes var ikke bare berømt på grunn av sin rikdom. I 1942 tegnet og bygget han verdens største fly: Et lastefly med klengenavnet Spruce Goose (Furugåsa) fordi man brukte furu i konstruksjonen. Han var svært glad i å fly og forlangte å være test-pilot for Hughes Aircraft Company. Hughes satte en rekke flyrekorder. I 1938 fløy han jorden rundt på rekordtid og ble mottatt som en helt ved hjemkomsten til New York.

 

Hans bragder på andre områder var like bemerkelsesverdige. Hughes ble filmprodusent i Hollywood med suksesser som Hell's Angels, Scarface og The Outlaw. Det var mens han laget The Outlaw med skuespillerinnen Jane Russell at han tegnet en spesiell utkravet BH til henne. Han kom også stadig i avisene på grunn av sitt rykte som playboy.

Så, i 1958, 53 år gammel, overrasket Hughes verden med å gå under jorden.

 

Ønsket om isolasjon var absolutt. Fra da av traff han ingen fra omverdenen. Alle beskjeder gikk gjennom en "slottsvakt" av personlige hjelpere - som han oftere skrev enn snakket til. Selv dagslys var for mye for ham. Gardinene på hotellrommet der han bodde, var alltid svarte og limt igjen. Da han flyttet inn i takleiligheten i niende etasje i hotellet sitt i Las Vegas, ble knappene i heisen forandret så de bare viste åtte etasjer. Hughes presterte å reise verden rundt uten pass takket være hjelpernes kløkt - den samme kløkten som holdt ekteskapet fra 1949 med skuespillerinnen Terry Moore utenfor avisspaltene.

 

Underlige besettelser

 

Hughes hadde sære spisevaner. I flere uker ville han av og til ikke spise annet enn hermetisk suppe. Det tok ham flere timer å komme seg gjennom en suppe-boks ettersom han stadig sendte suppen ut på kjøkkenet for å få den varmet opp. Andre ganger spiste han bare biffsmørbrød - og av og til spiste han ingenting.

 

I flere måneder forlangte Hughes å få bananis med nøtter til hvert måltid, og hjelperne fikk panikk da de oppdaget at produsenten ikke lenger leverte denne typen.

Løsningen ble en som bare stor rikdom gjør mulig: Produsenten ble bedt om å lage en egen leveranse til ham. De var villige, men minimumsordren måtte bli på 1400 liter. Hughes' stab kunne trekke pusten igjen, selv om de måtte finne et sted å lagre iskremen.

 

Dagen etter, da Hughes gjorde seg ferdig med sine to kuler med banannøtteis, sa han: "Deilig is, men nå vil jeg ha forandring. Fra nå av vil jeg ha fransk vanilje."

Hans største og mest underlige besettelse var kanskje når det gjaldt bakterier - eller det han kalte "besmittelse". En gang laget Hughes et skriv på tre sider til staben - ett av mange hundre som gjaldt hygiene - der han i detalj forklarte ni skritt han forlangte skulle gjennomføres når man åpnet en boks med frukt, slik at ingen bakterier kunne komme i kontakt med innholdet.

 

Lenge før Hughes trakk seg tilbake fra omverdenen, beordret han at ethvert dokument til ham personlig skulle skrives av en sekretær som brukte hvite bomullsvanter og overleveres ham av en annen som var antrukket på samme måte. Da livet nærmet seg slutten, måtte alt hjelperne ga ham, pakkes inn i åtte, ja, til og med femten til tyve lag papirhåndklær. Hjelperen selv måtte først gjennomgå et renselsesrituale på en halv time. Hughes foretrakk å legge papirhåndklær på gulvet fremfor å gå på tepper, og sengetøyet ble dekket av mer papir.

 

Fra rikdom til filler

 

På tross av rikdommen omga ikke Hughes seg mot slutten av livet med den luksusen man kunne forvente. Da han døde, besto garderoben av en gammel slåbrok, et par pyjamaser, en Stetson-hatt og flere par underbukser med knytting i livet. Av og til brydde han seg ikke med a kle seg i det hele tatt.

 

Til tross for sin besettelse med renhet, levde Hughes i ubeskrivelig skitt. De mørklagte soverommene ble aldri rengjort, sengetøyet sjelden skiftet. Støv, skitt og avfallspapir la overalt. Han badet sjelden og pusset aldri tenner. Pa ti år klippet den heltidsansatte frisøren ham bare tre ganger. Negler på fingre og tær var centimeterlange, noe som fikk en av hjelperne til å bemerke at han "så ut som broren til en heks". Han var også avhengig av kodein og fikk det i seg med en sprøyte som aldri ble rengjort.

 

Hughes hadde fire leger i sitt følge og likevel nektet han å la dem behandle sårene han fikk av å sitte - og ofte sove - hele dagen i en gammel lenestol. Da slutten nærmet seg, var sårene så omfattende at skulderbenet ofte brøt gjennom den svekkede huden.

 

Den 5. april 1976 døde Howard Hughes av nyresvikt. I sin beste alder var han rundt 1.90 høy og veide 75 kilo. Da han døde, hadde han krympet 7 centimeter og veide bare 40 kilo. Med en beregnet formue på mellom 1,3 og 2 milliarder dollar døde han som USAs rikeste mann - og sannsynligvis den mest ensomme.

 

Jeg synes i hvertfall historien om livet til Hughes er svært fascinerende og filmen Aviator meget bra.

Skrevet

Jeg var på denne filmen i går, og er meget godt fornøyd med det jeg så. Ikke så veldig mange flyscener, men det gjør ikke noe da historien om livet til HH uansett er veldig fascinerende. Forøvrig så spiller Leonardo di Caprio veldig bra.

Bli med i diskusjonen!

Du kan poste innlegg nå og registrere deg senere. Hvis du har en brukerkonto kan du logge inn nå for å poste med din egen konto.

Gjest
Skriv svar til emnet …

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere innhold har blitt gjenopprettet.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Opprett ny...