Nybegynner i det kalde nord.

[Tor-H Bergseng]

Etter å ha blitt veldig godt inspirert av gutta i Buffalo, fikk jeg tak i en gammel skrøpelig C-46. Denne ble satt i stand i varmere strøk siden det ikke var bestemt hvor denne skulle gå. Men fikk etterhvert nyss om noen gode kontrakter i Alaska. Da gjaldt det ikke det varme vindstille Juneau området nei. Flyet ble flydd til Fairbanks hvor det skal være stasjonert for flyvninger far up to the north Første turen etter testflyvninger gikk en tidlig fredags morgen fra PAFA-Fairbanks til PABT-Bettles flystripe, ca en times flyvning mot nordvest. Dette var bare det første av mange kalde stopp denne dagen.

Bildene er ment som dokumentasjon å ikke redigeringsmirakler. Det ble ganske mange. Jeg komemr til å fortsette å poste bildene fra de neste turene i denne poste.

Evt kommentarer står under bildene.

Det var mange lokale som lo godt av meg å styrmann da vi kom til Fairbanks, lot flyet stå ute over natte å gletme å pakke inn motorene. Måtte ha på heating i 4 timer før vi kunne rikke propellene. Avgang ble da pusha fra 07.00 til 11.00

Men til syvende å sist fikk vi start på rukleverket. Var en herlig følelse å kjenne hele kassa som en romperister i det kassene dundra i gang

Det ble en veldig vinglete taksetur til rwy 01L, da jeg ikke var helt klar over hvor vrien denne maskina faktisk var å takse. Dette var noe som skulle erfares godt på de små grusstripene vi skulle besøke. Brua i bakgrunn løfter motorveien vi skulle følge til de to første stoppene våre.

Etter en nok en gang vinglete takeoff-roll kom farta sakte men sikkert. Maskina var overlasta med kjøtt, melk, medisiner samt 2 paller øl. Resten av tomrommet ble fylt opp med dieselkanner.

Etter å ha brukt 2/3 av banen løfta fuglen vi har valgt å kalle Dumpe-Doris på stjerten. Det stemte virkelig ikke det som grabbarne i Buffalo sa at den var god på korte baner :grin:

Etter takeoff ble det en immediate left hand turn for å følge motorveien nordover. Problemet var at vi ikke så motorveien. Skylagene var virkelig ikke på vår side i dag. Så det ble GPS flyvning den første halvdelen av turen.

Dumpe-Doris ville ikke klatre noe særlig i dag pga vekt, så vi la oss noenlunde stabilt på +- 7000 fot. Videre ble det slalomflyvning mellom dottene.

Det hjalp etterhvert, null turbulens, 30- i lufta. Sola titta nesten frem. Perfekt flyvær.

Et lite nostalgisk øyeblikk

Etter ca halve turen fikk vi visuell kontakt med motorveien. Vi fulgte den så til starten av en fjellgruppe det fly"plassen" PABT-Bettles lå: 43 people, 16 households, and 9 families residing in the city (Wikipedia). :grin:

Gear slowly sloooooooowly going down. De ville tydeligvis ikke ut i kulda. Herregud, hva slags fly er det vi har kjøpt? Verktøykassa består av 50 ruller med gaffateip, et sett skrutrekker å 3 skiftenøkler :grin:

Et overblikk over de "herlige" vintertexturene til FS9.

Bettles weather rapporterte om frisk bris samt 22-. Men selvom vi hadde crosswind på kun 4-5 knop merka vi hvor utrolig lite Doris liker denne typen vind. Fikk nesten sjokk. Tror den hadde funka bedre som seil en som fly.

Short final!

 

Fortsettelse i neste post

 

[Tor-H Bergseng]

 

Hadde regna med at denne klossen ville stemple seg nedpå, men nei! Var bombesikker på at begge vispene skulle gå.

Parked at "gate". Her var det bare å losse av i en fart, løpe inn i hytta å gjøre unna papirarbeid å ta en kaffe å en røyk med Bob. Bob var vel egentlig den som var ansvarlig for alt på hele flyplasse. Samt Sheriff i byen.

Håper det ikke ble for mye. Om noen faktisk så igjennom hele, så bare si ifra om dere vil se rapporten fra neste leg.

[Jan Arild Gjemble]

Herlig... I like ... du må virkelig fortsette å rapportere

[Jarle Pedersen]

Super billedserie... Kanskje vi treffes der oppe utover vinteren

[Mads Hjemmen]

fine bilder, men du verden for et stygt fly :grin:

[Tor-H Bergseng]

[Tor-H Bergseng]

Etter ca en halvtimes pause var det på tide å starte opp maskineriet igjen for å fortsette videre nordover i ca. 30 min for så å ende opp på flyplassen i Anaktuvuk Pass. Med et innbyggertall på 247 var jo dette en riktig så stor landsby :grin:

Doris hoster igang vispene sine.

Takeoff roll på rwy 19. Hu var ganske så mye lettere å få opp nå som vi hadde lite fuel å mindre cargo. Vi prøvde å tanke opp litt å litt på stripene der de hadde noe å gi oss. Dette var så vi skulle klare å få Doris i været.

Klatrer sakte men sikkert nordover fra Bettles med kursen for mindre begrodde strøk.

Regner med dette blir det siste vi ser av tettgrodd skog på en noen timer.

Nok en gang var kæpt'n i det nostalgiske hjørnet.

I Anaktuvuk Pass var det lenge siden de hadde hatt noen fast lufttransportør. De ble da avhengige av å få trailere hit om vinteren, noe som førte til mat og drivstoffmangel. Vi bestemte oss derfor for å ta en low-pass over stripa. Det gikk alt for fort å det rista å skrangle så det ble ikke noe bilde av dette. Men jeg tror halve befolkninga sto å jubla når vi endelig kom.

De som sto å jubla på oss sto så godt begravd i snøen så det var vanskelig å få øye på de :grin:

Etter en laaaaaaang treeeeeeig typisk "Doris" 180 graderssving med vignen nesten i snøen var vi til en viss grad lined up på short final. Men uansett hvor lavt vi lå virka det alt for høyt. Måtte jo nesten bruke makt for å få hu ned. Jeg er oppdratt under det prinsippet at man ikke skal bruke vold mot damer, men her måtte vi til med unntak :grin:

Touchdo... Touchdow... Touchdown! x 3

Her ble vi møtt med både kaffe å kaker i hangaren av de lokale husmødrene

 

Neste leg følger...

[Tor-H Bergseng]

Etter et kjapt stopp, for litt lunsj bestående av den feiteste sjokoladekaka jeg noengang hadde smart skulle vi videre en kort ditanse til Galbraith Lake. Jeg fant ikke noe info om fastboende her, men det var en del hardhauser her som bodde i telt av alle ting. En del av det vi leverte var til vaktmann på stripa. Blant annet en halvpall med pils :grin:

Doris starter som vanlig på første tråkk.

Nå fikk vi kun 15-20 minutters flytid i relativt flatt terreng, da sansynligvis alle trærne er begravd i de meterne med snø som finnes her.

Syns Doris tar seg bra ut i svarthvitt.

Litt kald vinterstemning

Ett bilde sier mer en tusen ord

Her ble vi ikke møtt med noen stor velkomstkommite, men en enslig camper, eller flyplassvakt, eller kanskje begge deler :grin: Han hadde ihvertfall hørt om Lars Monsen.

Her var det jaggu meg styrmann som skulle prøve seg med stikka :grin:

Her begynte kulda å dra seg opp min 40-

Da begynte vi klargjøringen for nest siste leg før vi skulle himmat til Fairbanks. Neste tur går tiiiiiil....

[TOS]

Flotte bilete! Alltid moro å sjå gamle maskinar som dette i ekstreme områder :grin:

[Tor-H Bergseng]

Deadhorse :grin: med en populasjon på hele 47 innbyggere blir dette det nordligste og siste stoppet før vi snur å vender Doris hjemover. Varene vi leverte her skulle til det lokale supermarkedet SUPERmarket :grin:

Backtracking for takeoff.

Det begynte å blåse ganske så kraftig rett etter takeoff, noe som holdt på en 10-15 minutter. Men så ble det stille å rolig som det hadde vært resten av dagen

Isteden for en nymotens alarm har jeg en ung styrmann som sitter å gauler: WINDSHEAR!! UÆUÆ!! WINDSHEAR!! UÆUÆ!!

Jeg var så gira på å få Doris ned i Deadhorse så vi kunne snu hjemover så det ble dårlig med bilder fra denne etappen desverre.

Nydelig gjestmildt område :grin:

Endelig en bane med litt lengde på!! Syns jeg kan skimte en Alaska Airlines 734 ved "terminalen" også gitt

Dette er et gammelt freeware fly så man kan ikke forvente seg så mye av det utseendemessige. Men da var da en form for autopilot ihvertfall :grin:

Planen var å lesse av i en fart å ta med noe maskindeler som skulle til reperasjon i Fairbanks. Planen var så å være hjemme før 17.00 For å kunne få dagens til halv pris på den lokale dineren. Men sånt er jo for godt til å være sant. I det vi smeller Doris nedpå i en fart hører vi et stor KADONK! fra hekken. Nei det var ikke som buffaloflyet hehe. Regner med et bilde sier mer en et par ord :grin:

Heldigvis hadde vi jo 50 ruller gaffateip. Altså det må da være mulig å teipe igjen en cargodør på en C-46. Men jaggu satt ikke faenskapet fastlåst i åpen posisjon!!! Hengslene var som en pose twist.. Så da må vi bli over i Deadhorse å se om det skal skrapes eller om det er mulig å redde Doris som vi så vidt rakk å bli kjent med :cry:

Får si som flyvertinnene til Alaska Airlines: Welcome to Deadhore, a godforsaken dead place at the end of the world.

Jeg takker for meg å ha en fortsatt god natt

[Geir Teigo]

Det er tydeligvis ikke i cockpit det skjer?

Mange fine bilder, men blir jo mye av det samme. Artig story.

[Ivar Skaugstad]

Fy flate! Utrolig detaljert, kreativt laget, og med gode bilder som dokumenterer det hele!

Jeg lot meg imponere, rett og slett hele posten gjorde inntrykk!

 

Velkommen til Alaska, fortsatt god arbeidsøkt! Håper våre veier krysses!

[Kai Handberg]

vil se kokainsmugling fra søramerika som neste serie jeg.

[Ivar Skaugstad]

Spørs hvor godt mottat det blir av moderatorene. :grin:

[Tor-H Bergseng]

Blir nok ikke noe tur til Sør-Amerika. Første prioritet nå er jo å få Doris tilbake til Fairbanks :eek: Går dine veer så langt nord da Ivar? :grin:

[Terje Tveten]

Det her var virkelig en flott reiseskildring, C-46 er jo en helt spes. maskin. Er det noen som har denne i FOF farger?

[Tor-H Bergseng]

FOF?