Kjell Loen Skrevet 26. mars 2006 Skrevet 26. mars 2006 Flytiden mellom Sidney og London blir på 2 timer, så da blir turen til syden på bare noen minutter. Selv om det tar noen år enda. Link Kjell Siter
Andreas Ommundsen Skrevet 26. mars 2006 Skrevet 26. mars 2006 Det hørtes litt interessant ut... Selv om det neppe skjer før om 50 år. Du har ikke noe mer info om dette Michael? (Eller noen andre selvfølgelig..) Siter
Michael A B Skrevet 26. mars 2006 Skrevet 26. mars 2006 Du har ikke noe mer info om dette Michael? Heh, ikke så veldig mye mer, men er det noe spes du lurer på? Siter
Michael A B Skrevet 27. mars 2006 Skrevet 27. mars 2006 Bommet visst på en post i natt jeg... og legger derfor det jeg skrev da inn her, i og med at det hører mer inn her: Først, motoren som er forgjengeren til scramjeten: Ramjeten er enkelt forklart en jetmotor uten en turbin og kompressor. Mao er en ramjet en ganske mye enklere konstruksjon enn en vanlig jetturbin, en har rett og slett har færre bevegelige deler. Men samtidig er den vanskeligere å kontrollere, skal forklare litt hvorfor. En ramjet er svært mye mindre effektiv enn en turbojet i hastigheter under mach 1, men mer effektiv mellom mach 2-4, og i atmosfæren er en ramjet mer effektiv enn en rakettmotor, så lenge hastigheten er stor nok. Hvordan kan den så greie seg uten turbin og kompressor? En ramjet har en konisk kile i front, og denne kilen komprimerer luftstrømmen på vei inn mellom kilen og motorens nozzle. Der luftstrømmen når størst kompressosjon (og hastighet) blandes lufta med drivstoff, før sjokkbølgen kilen skaper er med på å bremse ned luftstrømmen til en subsonisk hastighet bak kilen. Lufta blir så antent i combustoren, før den aksellerert igjen til supersonisk hastighet på vei ut nozzelet bak. Motorene til SR-71 var i og for seg nesten å regne som en ramjet/turbojet-hybrid. Under cruise i høyere hastigheter, dvs opp mot mach 3 og over, gikk store deler av luftstrømmen rundt turbinen i motoren, og den fungerte dermed som en ramjet. En ramjet er ikke så enkel å kontrollere, noe de blant annet fikk merke med Blackbirden. Mener å ha lest at ett par gikk tapt til å begynne med, rett og slett fordi de ikke greide å styre kilen i fronten av motoren riktig, slik at motoren mistet mye kraft, hvorpå flyet fikk en voldsom yaw og kom ut av kontroll. Kilen i front er ganske kritisk for hvordan motoren fungerer, denne må justeres avhengig av hastighet og høyde, for at motoren skal fungere optimalt og gi ønsket thrust. Og det var nettop her SR-71 hadde problemer til å begynne med, selv små variasjoner mellom de to motorene kunne få store konsekvenser. Så lenge motoren får drivstoff, vil en ramjet drive seg selv, på samme måte som en jetmotor, og en kontrollerer den med fuelflowen. Samtidig, så må en styre dette for å hindre at temperaturen i luftinntaket blir alt for høy. Den voldsomme kompressjonen fører nemlig til forbrenningstemperaturer på opptil ett par tusen grader. I og med at ramjets er enklere konstruksjoner grunnet færre bevegelige deler, kan de gjøres mindre, og er derfor mye anvendt i feks missiler, hvor deres hastighet også er å foretrekke. Motoren de testet i Australia her om dagen var en scramjet. Forskjellen er luftstrømmen i en scramjet er supersonisk, hele veien gjennom. Dette medfører mye høyere temperatur i luftinntaket, og disse motorene bruker derfor hydrogen som drivstoff. Scramjeten har ingen kile i front, men har et luftinntak formet som en trakt, og denne trakta står for den samme kompresjonen som kilen gjør i ramjeten. Ramjets er ingen ny idé, det ble tatt patent på disse i 1908, men første flight med en ramjet var 1949. Scramjeten derimot, den er mye nyere, og første scramjet ble testet først for to år tilbake, som en del av NASA sitt X-43-prosjekt. Og nå har altså også denne britiske bedriften fått testet ut motoren i samarbeid med universitetet i Queensland. Sleskapet Qinetiq (eller noe sånt) var tidligere en del av det britiske forsvaret. Mens en ramjet er effektiv opp til ca mach 4, er scramjeten kongen i enda høyere hastigheter. Den virker fra ca mach 5, og kan visstnok være god for opptil nesten 24 ganger lydens hastighet! Så hvordan skal denne teknologien bli praktisk brukbar for oss? Tja, si det. Per i dag har en ingen god løsning på hvordan en skal få en maskin fra stillestående til slike hastigheter, med mindre en bruker en startrakett. Mao, utbredt bruk av denne typen motorer er nok enda flere tiår fram ti tid. Siter
Inge Jenstad Skrevet 28. mars 2006 Skrevet 28. mars 2006 Dette var en pedagogisk god forklaring. Kanskje du påtar deg å fortelle om motoren i V1 også. V2 var vel en vanlig ramettmotor men V1 var annerledes. Siter
Michael A B Skrevet 28. mars 2006 Skrevet 28. mars 2006 Dette var en pedagogisk god forklaring. Kanskje du påtar deg å fortelle om motoren i V1 også. V2 var vel en vanlig ramettmotor men V1 var annerledes. Såvidt jeg husker hadde V1 en pulsjet, mens V2 hadde en motor som gikk på flytende drivstoff, mener det var hydrogenperoksyd og en væske til, husker ikke helt i farta. Får fortelle om det en annen kveld, kan ikke gjøre det nå desverre:) Siter
Jørn Aasland Skrevet 28. mars 2006 Skrevet 28. mars 2006 Drivstoffet i V2/A4 var etanol og flytende oksygen. Turbinpumpene til drivstoffet var drevet av hydrogenperoksid. Siter
Michael A B Skrevet 28. mars 2006 Skrevet 28. mars 2006 Drivstoffet i V2/A4 var etanol og flytende oksygen. Turbinpumpene til drivstoffet var drevet av hydrogenperoksid. Takker Jørn Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i diskusjonen!
Du kan poste innlegg nå og registrere deg senere. Hvis du har en brukerkonto kan du logge inn nå for å poste med din egen konto.