Tor-Håkon Bergseng

Da jeg har fått litt dilla på turboprops etter jeg kom tilbake til simulator-verdenen har jeg omsider fått et av de kuleste flyene jeg vet om inn i hangaren, nemlig Metrolineren! Her fra noen bilder fra en liten testtur mellom Yellowknife CYZF og Hay River CYHY.

Hallo godtfolk! Det har vært stille fra meg i det siste, så tenkte derfor å legge ut en liten "kavalkade" fra den siste tidens krumspring simulatormessig. Jeg har fortsatt en stor forkjærlighet for King Air 200, men har nå utvidet hangaren litt mer, dog kun propell enn så lenge. Amapola Flyg under en spenstig visual approach til bane 32 Lycksele ESNL etter et kort hopp fra Vilhelmina ESNV. Etter 15 minutter på bakken fortsetter flyet til Arlanda. Samme som over på vei til Stockholm. En ny favoritt. BN-2 Islander. Her i "Hebridean Air Services"-drakt på Oban EGEO før en flight ut til Hebridene. Deriblant til Islay. Nok en BN-2 Islander på short final, men her på Helgoland etter en 20 minutter lang flight fra Spieka. En liten gressbane inne på fastlandet i Tyskland. Samme fly og selskap som over, men her på vei ut fra Emden EDWE til Borkum EDWR. En flight på ca. 5 minutter. BN-2 Islander i Loganair's farger i tjeneste for "Inter Island Services" på Orkneyøyene. Her etter dagens første flight til North Ronaldsay EGEN (Nordre Ronaldsøy) og Eday EGEN (Edøy). Ca. 20 minutter bakkestopp før neste runde til de godt kjente Westray EGEW (Vesterøy) og Papa Westray EGEP. Short final Westray. Før den ca. 2 minutter lange flyvningen over til Papa Westray (verdens korteste ruteflyvning). Dog er det ikke noe særlig befraktning mellom de to, så den er litt diffus. Jeg har også vært i Italia, lettere sagt på Elba. Hvorfor? Fordi Tsjekkiske Silver Air flyr Let L-410 Turbolet derfra til diverse destinasjoner i Italia og Sveits. Her mener jeg at jeg var på vei ned til Bologna. Flyvende tanks! Så til nåtiden og min nye flamme. Saab 340A, her representert i fargene til Loganair på en flight fra Glasgow EGPF til Islay EGPI. Takser ut for returen til Glasgow. Established on the localizer runway 5. Skåneflyg, operated by NyxAir flyr Saab 340'er mellom Kristianstad og Bromma. Samtidig flyr de under navnet "Vestflyg" mellom Trollhatten og Bromma. Jeg flyr disse rutene ofte for tiden, men kun i "basic" NyxAir-farger. Da sier jeg takk for titten! Mer kommer snart

Telefonen fra hjemmebasen gikk da ut på at det var en gjeng forretningsmenn som ønsket å bli flydd fra Mo i Rana til Karlskoga i Sverige. Så forespørselen gikk da ut på om vi kunne fly de til Ørebro, noe kontoret kjapt kunne bekrefte, men ikke bare det, etter litt omtenkningstid kom de også frem til at det er jo faktisk en flyplass i Karlskoga, som selv om den ikke tar imot rutefly lengre fint kan ta imot vår tøffe King Air. Flighten skulle gå tidlig neste morgen, så det ble bestemt at vi setter kursen for Mo i Rana hvor vi overnatter før ferden går videre mot sørlige Sverige neste morgen. Del 2. Svolvær ENSH - Mo i Rana ENRA. Etter noen minutter flightplanning er vi klare for å sette kursen mot Bodø og så videre mot Mo i Rana. Ingen av oss hadde flydd dit før, og været tilsa at vi skulle få prøve oss på den velkjente circle to land for bane 13. Vi gleder oss! Backtracker "opp" bane 19 for avgang på bane 01. Vi fløy ARDUX 1A på vei ut som tilsa en krapp styrbordsving ved 600 fot i med minimum 20 graders bank angle. Vi kommer oss kjapt i lufta og holder igjen litt på farten da svingen skal utføres i maksimalt 143 knop. Jeg er vant til å holde nesa lavt for å bygge fart opp til 160 knop som er climb speed. Alt går knirkefritt, og snart setter vi kursen mot sørøst. Har jeg noengang fortalt at jeg digger å fly King Air? Etter å ha ligget en liten stund på FL160 peker vi nesa nedover mot MAGAP som er første punkt på RNAV innflyvningen vi skal følge mot bane 01 som skal etterfølges av en tight sirkling. På vei ned begynner det å bli ganske friskt, og vi mistenker det kan bli ganske røft på finalen. Nærmer oss overflyvning av Mo i Rana. Fortsatt ingen flyplass i sikte. Any second now. Oi der e han! Vi konstaterer kjapt at dersom vi skulle landet på 31 hadde vi måtte avbryte da vi lå alt for høyt. Heldigvis skulle vi ikke det. Klistrer meg til dalsidene mens GPS'en skriker og lurer på hvorfor jeg ikke har aktivert MAP. Mot alle odds og uten så alt for mye overshoot får vi linet oss opp etterhvert på en kort finale for bane 13. Det her er ganske vrient uten noen form for head tracking erfarte jeg. Fortsatt høyt, men nå kom det noen fallvinder som ikke lignet grisen. Men vi får sjanglet oss ned. Vel nede stenger vi ned vispene og bestiller en taxi til hotellet. Tidlig start i morgen. Fortsettelse følger!

Da kommer nok en post fra meg med masse masse bilder, selvfølgelig av en av Jonair's King Air 200-maskiner. Denne posten vil dog komme i flere deler og ta for seg et par dager i livet som taxipilot fra Nord-Sverige. Del 1. Umeå ESNU - Svolvær ENSH Denne reportasen begynner med befraktningen av en velstående familie som ønsket å bli fraktet ut til Lofoten for en ferietur. Turen gikk på en mandag formiddag under nydelige flyforhold. Utenfor hangaren til Jonair i Umeå er SE-KVL gjort klar til avreise. KVL er Jonair's dedikerte "affärsflyg" som sammen med deres Citation XL flyr folk med litt større lommebøker enn meg selv rundt til møter og andre begivenheter. Snacks og drikkevarer er lastet ombord, og passasjerene ankommer hangaren. Fullt fly med 8 pax denne formiddagen. Så snart boarding og "sikkerhetsdemo" er unnagjort spinner igang høyre visp på batteri. begge vispene er igang og sjekklister leses før vi snirkler oss ut på taksebane Delta. Vi liner opp på bane 32 før vi blir klarert for avgang for så å videre fly runway heading og avvente vektorering. Vi kommer oss etterhvert opp på FL260. Da det er en stund siden jeg fløy denne turen husker jeg ikke helt flytiden, men jeg mener den var rundt 1.20. Vi nærmer oss etterhvert norskegrensa og de svenske skogene blir skiftet ut med røffere fjellete landskap. VI begynner etterhvert å peke snuten nedover og forbereder oss på RNP innflyvning til bane 01. Ingen av oss har flydd til Svolvær før, så vi er spente og gleder oss til litt kortbane-action. Svinger inn på finale, og her oppdager jeg en feil med Orthophotoet, rett og slett at jeg mangler i et lite område rundt Svolvær. Jeg bruker Aerosoft Svolvaer XP som har eget ortho for flyplassen, men syns dette er merkelig. Vel vel, ned må vi Rolige flyforhold, men det er dog litt mindre bane enn jeg er vant til å boltre meg på Flyet parkeres, pax hentes i en minibuss, og vi gjør oss klar for returen til Umeå. Rett før døra skal lukkes ringer flight ops. Fortsettelse følger..

Nei ikke noe til vann mener jeg. Settings er det aller meste på max, samt Orthophoto for hele Skandinavia

I den siste utgaven av "Utforskningen av Jonair's rutenettverk" har jeg kommet frem til den eneste ruten som flys fra hjemmebasen til Jonair. Nemlig Umeå - Østersund. Denne ruten flys normalt av en Beechcraft 1900C, men da jeg ikke har denne i hangaren min, eller lettere sagt av mangel på en god modell til XP så fikk ruten i dag gå med Jonair's siste King Air som også er basert i Umeå som taxifly, nemlig SE-KVL. Den litt mer anonyme SE-KVL er dratt ut av hangaren i 6 tiden på morgenkvisten. Her busses også passasjerene fra terminalen da Jonair har sin egen hangar på GA-området på flyplassen. Boarding fullføres med fullt fly. Flyet som ordinært flyr denne ruten har 19 seter, mens KVL har en konfigurasjon med 8 seter, så de resterende passasjerene ble tilbudt minibuss for fly. Vispene spinnes i gang og vi er snart klare for taxi til bane 32. Klarering er såklart DCT Østersund. Været er fint i Umeå med svak vind fra nord-vest. Det er smale taxebaner på denne delen av flyplassen, så om dette er likt virkeligheten kan jeg tenke meg det er trangt for den nye Citation XL maskinen de har i stallen nå. Taxer rolig ut på taxebane Delta mens runup/sjekklister utføres. Vi klareres for takeoff direkte fra Delta. Lite fly, lite banebruk. Vi løfter nesa, og klatrer et lite stykke (ca 500 fot) før vi setter nesa mot BENKA (Ja, planen ble endret), som er første punktet på STAR'en vi kan forvente (dårligere vær i Østersund). Holder oss fortsatt ganske lavt for å aksellerere til 160 knuter. Vi kommer kjapt opp til FL180, hvor kaffen endelig kan inntas. Jo lengre vi kommer jo tettere blir skylaget. Østersund kan friste med dårlig sikt og en RNP approach (som kommer inn fra helt feil retning, tydelig beregnet på flyene fra Stockholm), en VOR og en NDB approach til bane 30. Vi påbegynner BENKA 1T for en VOR approach til bane 30. Slik utsiktene ser ut skal det gå greit med skydekke såvidt over MDA. Så var det for meg og holde meg på descent profile. Må tydelig øve litt mer her, men det gikk sånn tålelig greit. En kjapp korrigering så var vi på rett vei igjen. Vi kommer oss trygt ned, og forlater banen på taksebane Golf. Og vi finner et lite bortgjemt hjørne på tarmac hvor vi stenger ned. Kaffepause i ca. 20 minutter. Så spinnes det igang igjen for returen til Umeå. Fullt fly og alt i rute. Det er ikke enormt med taksebaner i Østersund, eller letter sagt, det er ikke enormt med intersections, så vi takser hele veien til enden av taksebane Foxtrot for avgang på bane 30. Berg og dalbane? Same procedure as before. Klatrer litt, akselererer litt, så en ganske så sporty høyresving direkte mot Umeå. Returen foregikk uten noen store begivenheter. Sikten var litt redusert i Umeå, så vi planlegger for ILS-innflyvning for bane 32. Det litt merkelige i Umeå er at ingen STAR's for bane 32 kommer inn fra vest. Kun en innflyvning til 14. Så om man på liv og død trenger en STAR så må man ta en circle to land, eller som meg, bli vektorert. Fikk en liten overshoot på vektoreringen, men jeg vektorerte meg selv, så er visst ingen andre å skylde på. Stilig innflyvning her. Bremser og kjapt og tar en 180 grader, da taksebane Delta er i motsatt ende av banen. Godt parkert foran hangaren til Jonair (som er mye høyere i virkeligheten). Arbeidsdagen er over for denne gang, og nå venter noen dager som taxipilot i Norge og Sverige (så om det er ønskelig mer flere "tripreports" er det bare å si ifra). Takk for turen!

Takk for det! Aldri vært der selv, men om en kan få fly King Air i rutefly så frister det kanskje litt

Da fortsetter jeg utforskingen av Jonair's eksotiske rutenett i Sverige, og som tidligere nevnt skal jeg nå fly det som mest sansynlig er verdens lekreste King Air, nemlig Jonair's SE-LTL. Som ruten fra Sveg til Arlanda flyr Jonair fra Pajala i Lappland til Luleå med den hensikten av å sørge for at folk kan komme seg til Stockholm på 4 timer eller mindre. Jonair's flight 11 har avgang 05.30 om morgenen med ankomst Luleå 06.05, noe som kan passe godt med Norwegian's morgenfly til Stockholm med avgang 06.50. SK har avgang 06.05. så det passer nok heller dårlig. Videre etter 20 minutter på bakken har Jonair's flight 12 avgang tilbake til Pajala. SE-LTL er tauet ut av hangaren og står klar for boarding. Hele 9 pax denne morgenen. Til info så er billettprisene på denne flighten hele 199,- SEK. Kontoret klargjøres i mørk og kald modus. Dette da jeg fortsatt ikke har GPU for dette flyet. Lett duskregn vind på 8-9 knuter denne morgenen. Høyre visk spinnes igang på batteri. Jonair 12 cleared to Luleå via direct. Takser ut på bane 29 for backtrack for bane 11. Sjekklister leses og besvares, et blikk kastes over skulederen bak i kabinen før powerlevers settes til en torque på ca. 2000 lb-ft. Roterer på 95 knuter, flaps up ved 121, før jeg velger å holde nesa lav for å bygge fart til climb speed som er 160 knuter. (Warning light lyste grunnet battery charge, så ikke noe kritisk). Minimum turning alitude er 1700 fot, så etter det setter vi kursen direkte mot Luleå. Grått og trist, men rolig luft. Klatrer til FL170 hvor været klarner mer og mer opp jo nærmere Luleå vi kommer. Det planlegges for Visual approach for å komme oss ned og klar av banen før SK til Arlanda skal avgårde. Digger fargen på flyet. Dog har jeg et problem med refleksjoner på høyre vinge. Vedkommende som hjalp meg med painten klarer ikke helt å finne ut av det, men det jobbes med saken. Carenado er visst noe herk å male. JONAIR 11, fly direct towards the airport, cleared visual approach runway 32. Jeg er fortsatt ganske fersk på King Air, samt mange år borte fra simming, men nå skal jeg få teste litt hva flyet kan Airport in sight. Holder litt avstand på downwind or å unngå å fly over Luleå sentrum samtidig som vi begynner å redusere på farten. Turning base. Fully configured og litt for høy etter min smak, men det skal vi få korrigert. Turning final, og nå må farten ned 30 knop. Prop rpm settes til full. Syncrophaser off. Yaw Damper off. Stable approach? Snart. Er det nå man skal vurdere å kjøpe småbåt å ta turen til Nord-Sverige? Down we go. Down we are. Runway vacated. Starter cleanup av flyet og takser inn til stand 21. SK er sene ut virker det som. Selv med spakene i askebegeret og power descent så klarer vi såvidt rutetiden, så det er en tight ruteplan de flyr etter. Deboarding complete. Ingen pax på returen (som til en viss grad normalt), så det stresses ikke, og morgenkaffen kan innstas. Dog kaller pliktene, og vi spinner igang høyre visp. Etter en kjapp oppstart og klarering mottatt (DCT Pajala såklart) så er vi klare for å takse ut til bane 32. (Ser her at Traffic Global ikke er helt korrekt virker det som mtp hvilke fly som faktisk er på flyplassen på denne tiden) Blir instruert til å svinge direct Pajala etter 500 fot. Ligger en stund ganske lavt for å bygge litt fart før vi skyter fart vekk fra terra firma. Luleå i bakgrunn Jo nærmere "hjem" vi kommer jo tettere blir skylaget. Men noen hull er det her og der. Vi dundrer igjennom FL100 og planlegger en RNP approach for bane 11. Cleared direct Initial Approach Fix UP854 for RNP approach rwy 11. Masse skau. Godt etablert. Som i Sveg er det stort sett alltid crosswind her, så det krabbes litt. itte helt der je ville ha'n. Dog ganske så mykt får vi kontakt med bane 11. Runway vacated. Klokken 06.55 er arbeidsdagen over. Dette da "kveldsskiftet" flyr ettermiddagsavgangen. Flyet taues inn i varmen i hangaren og lurer på hva i all verden jeg skal finne på resten av dagen i metropolen Pajala. Takk for titten for de som ble med helt til slutten NB: Som ruten fra Sveg til Arlanda så flys også denne ruten av og til med Citation XL når det faste flyet er inne til vedlikehold, så dersom noen er flinke til å etterforske og har lyst til å fly Citation for 199,- så er www.jonair.se stedet å begynne. Tata!

USA2 og ZL16.

Verdt å nevne at når Jonair sender King Air'ene sine på vedlikehold så flys Sveg - Arlanda eller Pajala - Luleå ofte med en Citation XL, for 199,- til 599,- en vei 😁

Etter omsider å ha fått litt mer korrekte repaints, samt en del orthophotos i hus var det tid for en ny tur fra Härjedalen og ned til den svenske hovedstaden og tilbake. Som tidligere nevnt i en annen tråd opererer Jonair ruten fra Sveg til Arlanda med en 9-seters King Air 200 to ganger om dagen på ukedager og en på søndager. Klokken er tidlig, og 6.45 SE-MJU står klar for boarding. Såvidt meg bekjenter MJU en tidligere maskin fra Lufttransport. I det virkelige liv har dette flyet bagasjepod, men det har ikke Carenado, så en får klare seg uten. Fullt fly nedover i dag. Siden Carenado ikke har modellert GPU blir det batteristart. Dette utføres ved at høyre motor startes som vanlig med ignition -> Condition lever: Low Idle -> High Idle. Generator på, sjekker at en har lading -> generator av, så start av venstre motor. Takser ut på bane 09 for backtrack for bane 27. Lined up rwy 27. Sjekklister gjennomgås, tar en kikk bak i kabinen at ingen har tatt seg en spasertur. Løfter snuta ved 95 knuter, aksellererer til 120 knuter, flaps up, så 160 neste før IAS mode slås inn. Klatrer opp mot 4000 fot langs metropolen Sveg før nesa settes østover direct ELTOK. Cleared to FL210. Skau. Ved cruise reduseres prop RPM til 1700 og power levers sparkes i askebegeret. Passerer ELTOK og påbegynner ELTOK7M som avsluttes med vektorering til ILS for bane 26. Passerer Ärna flygbas. Arlanda i det fjerne. Her ønsker kaptein Bergseng gjerne å ta over visuelt, men med morgenrushet igang er nok det heller urealistisk. Etablert ILS bane 26. Gear down, flaps approach slakker av mot 140 knuter grunnet trafikk foran. Cleared to land. Klar av banen setter vi snuta mot Grafair Jet Centre hvor minibussen til terminalen venter. Etter en snau time på bakken starter vi opp, tomme for pax (som ofte er realiteten på returen på morgenkvisten). Takser til holdingpoint Y9 for avgang 19R. Immediate right turn foretas så sporty vi klarer. Så direct Sveg. FL220 på returen. På returen blir vi klarert til RNP Rwy 27. Mer skau Her er det en ting jeg ikke helt forstår. Dette flyet har en GTN750, fra RXP, men default med 530 får det også opp GS på RNP approach. Jeg hadde inntrykk av at eldre fly gjerne ikke var utstyrt for RNP approacher med GS, men da kun med Lnav, men her fikk jeg inn GS klart og problemfritt. Noen som har noen input her? Banen i Sveg er ikke veldig lang og bred, og det er ofte crosswind i dalen her. Dett var dett! Takk for titten. Neste blir JON12 og 13 fra Pajala til Luleå som flys av verdens mest sexy King Air. Stej tjuned!

Nydelig!

Mitt første bidrag i denne tråden. To kjappe fra en tur fra Bergen til Kjeller med Robin DR401. En av mine første "lengre" turer i XP11.

Her kommer returen til Sveg med flight JON 34. Etter en liten rast i "Pilot Snooze Room" som pilot loungen på Grafair Jet Centre heter lastet vi 5 pax for returen til Sveg. Kaffe ble kokt, kabinen rengjort før minibussen ankommer fra terminalen på ARN. Samme oppstartsprosedyre som tidligere og DCT ESND plottes inn. Avgang på 19R med immediate right turn før vi setter kursen direkte til Sveg og klatrer til en høyde på 20000. Liner opp på bane 19R. Positive rate, gear up, flaps up, commencing right turn. Klatrer som tidligere ut på 160 knuter i IAS mode. Upåklagelig vær denne kvelden. Godt etablert på cruise på FL200. Prop speed 1700 rpm og powerlevers i askebegeret. Får klarering til RNP approach på bane 27 i Sveg. Dette er noe som er nytt for meg siden sist jeg "simmet". Jeg husker RNAV innflyvninger, men at RNP approacher virker å være dominerende flere plasser er absolutt noe nytt for meg. Passert IAF, reduserer farten ned mot 140 knop før understell og flaps. Fantastisk stemning i de svenske skoger. Gear down, flaps approach, og her kom det et lite problem. Jeg klarte ikke få flyet til å følge glidepath på RNP approachen. Dette virket (urealistisk) bra på X-Plane's standard GPS før jeg installerte RealityXP's GTN750. Må forske litt her. Heldigvis klarvær, så vi tok over visuelt. Fully configured. Vref+10. Det blåser konstant 10-15 knop i Härjedalen har jeg innstrykk av. Rolig oppbremsing uten bruk av reverser før vi vender nesa mot terminalen. Vel parkert. Tack for mej!

Litt info om ruta.

Da prøver jeg meg på min første virtuelle trip-report her på foraet siden ca. 2013. Luftfartsnerdene/entusiastene her til lands har uten tvil en stor forkjærlighet for den lille grønne. Våres kjære Widerøe som frakter folk og fe opp og neds langs vår langstrakte kyst i lekre turboprops i vær og uvær. Men også være kjære nærmeste naboer, nemlig svenskene har også en utstrakt bruk av turboprops. Det har som mange sikkert vet vært et virrvarr av virtuelle flyselskaper, Estiske wet leases og annen hummer og kanari på de Svenske innenriksrutene de senere årene, da spesielt anbudsrutene. Skyways, Nextjet, Air Leap, Air Ditt og Air Datt. Nå virker det som det meste har stabilisert seg litt med Amapola som har en hel del "POS"-ruter, samt postflyvningen i Sverige med en flåte Fokker 50-fly. Det finnes dog et lite unntak (to faktisk siden NyxAir fra Estland opererer til Mariehamn fra Stockholm). Det lite kjente flyselskapet Jonair basert i Umeå opererer en flåte bestående av 3 King Air B200, 1 B1900C, en litt mer fancy business jet, et par mindre taxifly, samt noen helikoptre. Jonair opererer 3 POS-ruter til ekstremt eksotiske destinasjoner, som Sveg (fra Stockholm ARN) og Pajala (fra Luleå). Disse rutene baseres på at en skal kunne nå et hvilket som helst fylkessenter i Sverige på 4 timer. De opererer også Umeå - Østersund med B1900C, men det er de to førstnevnte som vekket min fascinasjon, hvorfor? Rutefly med B200 såklart! Etter jeg har brukt noen uker på å sette opp ny pc, XP11, samt lære meg og fly igjen gikk jeg til anskaffelse av den aldrede B200 King Air modellen til Carenado. ARN og EVG finnes som freeware. I mangel på korrekt repaint av Jonair's maskiner brukte jeg en default paint som var ganske lik. Jonair flyr 2 daglige avganger mellom Sveg og Stockholm på ukedager, ingen på lørdag og en på søndag. Disse avgangene er langt opp til dagsturer med en tidlig og en sen avgang. (Beklager også knappene nede til venstre. Disse er standard for det meste fra Carenado, og jeg gadd ikke croppe alle bildene). Klokken er 16.50 en nydelig ettermiddag i metropolen Sveg, og dagens maskin er dratt ut av hangaren og klargjort for ettermiddagsavgangen til Stockholm, Arlanda. Sveg er en utestasjon, så 5 ansatte på skift utfører alt fra vedlikehold til flybevertning. Hele 3 pax denne morgenen, noe som visstnok gjenspeiler mange av avgangene for tiden. Carenado's B200 modell mangler GPU, så det er et mørkt og kjølig fly som står parkert. Etter boarding complete startes høyre motor opp på batteri, condition lever high idle, generator på, sjekker lading, generator av, så klar for start av venstre motor. Dette er visst prosedyren som brukes i det virkelige også for å starte på batteri. Det har visstnok med levetiden og strømforbruken at de skrur generator av før start av den andre motoren. Sjekklister utføres, klareringer mottas, tårnet informeres. Sveg er ukontrollert, noe som er forståelig med 2 daglige avganger. Takeoff blir fra bane 27 med left turn direct ELTOK som er første punktet på STAR inn til ARN. Jeg er ikke superdreven på turboprop enda, så det ble lite bilder under avgang, men roterte på ca 95 knuter, flaps up ved 120, trimmet for 160 og IAS mode før vi vendte nesa mot hovestaden. Vi klatret til FL210 med 160 knuter opp til FL100 og 140 de siste 11000 fotene etter SOP. Jeg har modifisert panelet med GTN 750 fra RealityXP slik at cockpit blir så lik den virkelig SE-MJU som flyr denne ruta. Descent klareres. STAR klareres og vi belager oss på ILS bane 26 denne ettermiddagen. B200 klatrer sakte, så vi tar det igjen på cruise, med hendlene i askebegeret, såvel som under descent som utføres ved "hugging the barberpole", altså powerdescent i 240 knop eller mer. Vi svinger inn mot IAF, farten reduseres til 180 knuter. Ved FAF reduserer jeg farten til 160 for å holde trafikkflyten, gear down, flaps til approach. Touchdown ved ca. 100 knuter. Rolig nedbremsing for komfortens skyld. Runway vacated, cleanup complete og vi tar en venstresving i motsetning til alle andre som lander på 26 denne ettermiddagen. Vi skal nemlig ikke til terminalen eller remote parking. Jonair bruker Grafair Jet Centre på Arlanda til sin handling. Dette er på apron J. Dette vil si at dersom du flyr med Jonair fra ARN får du et oppmøtepunkt ved en rulletrapp i terminalen hvor en mann i gul vest henter deg for så å kjøre rundt hele Arlanda i en minibuss før du slippes inn til flyet uten noen sikkerhetskontroll eller noe slikt. Parkert på sin faste plass uten for VIP-terminalen til Grafair (kan skimtes bak trærne foran snuta til flyet). Pilotene har ca en times pause her før returen (som følger snart).