Poengoversikt

Med lanseringen av enda en DCS-modul var det bare å begynne å lese manualen og sette seg inn i enda en maskin. Denne gangen er det Yak-50 som står for tur, en maskin som i en årrekke tjenestegjorde som en "basic trainer" i Sovjetunionen og senere Russland, pluss en bråte andre land. Yaken er en noe annerledes modul enn de vi allerede har i DCS, ikke er den rask, den har ingen våpen og den er vel strengt talt ikke så veldig pen heller - men morsom å fly er den! Kontoret er overraskende oversiktlig og forståelig til å være en sovjetisk maskin. Etter start up og noen minutter for å la motoren varme seg opp er det på tide å taxe ut til rullebanen. Her er det differential braking som er tingen, men dempingen på nesehjulet er så god at jeg nesten skvatt første gangen jeg bremset. Take off går fint, maskinen tar av ved rundt 120km\t og det tar ikke lang tid for den å nå den hastigheten. Dog er det kanskje ikke vanlig å ta av med canopyen åpen, jeg får skylde på at jeg ikke har noe særlig annen erfaring med propeller enn warbirds. En liten low pass før landing må til, og jeg får også muligheten til å teste røykanlegge, selv om det ikke synes så godt på bildet. Å lande Yaken er heller ingen stor utfordring, hun oppfører seg pent også ved lavere hastigheter, og det er definitivt en enklere maskin å lande enn maskiner med halehjul. Flaps har forøvrig bare to settings, oppe og nede, så det er heller ikke noe man trenger å tenke på. Håper bildene var av interesse. Jeg ser frem til å lære Yaken å kjenne, det er ikke så mange systemer å lære seg, men det er en veldig artig maskin å fly aerobatics med. Ser dog at noen virkelige Yak-piloter har klaget over noen småting over på DCS-forumet, så det blir vel noen endringer i flight modelen etterhvert.