Får sikkert en haug med sinte inlegg imot meg nå, men det får bare være. Å skylde på veistandaren er ingen unskyldning i ulykkessamenheng. Uansett hvordan man snur å vender på det er det til syvende å sist sjoføren som har ansvaret. I veitrafikkloven står det. Man skal avpasse farten etter vei og føreforhold. I praksis betyr dette at man skal senke farten om det ikke er forsvarlig å ligge i 80 i 80 sonen.
Senest sist vinter fikk jeg problemer da jeg kom ut for underkjølt nedbør. Det som berga meg var at jeg viste at det dagen før var kaos i samme området pga av de samme problemmene, å lå 30 km under fartsgrensa (80 sone)
Jeg har veldig vanskelig for å se for meg de som kjører for fort på dårlige veier ikke kommer til å tøye grensene enda mere med betydelig bedre veistandar. Det som burde ha vert gjort langt flere steder var å utvida veiene såpass at man fikk opp fysiske hindringer mellom kjørerettningene. Dermed hadde man elemenert bort mange % av møteulykkene som skyldes vannvitige forbikjøringer, og andre momenter som resulterer i at man kommer over i motgående kjørefelt, med front mot front som resultat.
Til slutt har jeg et spørsmål til Geir Finnstad. Hva er det som får deg til gjentatte ganger å kjører så fort at du får bøter? For meg er det idioti å hele tiden tøye grensene sånn at man får bøter. Har hatt førerkort i 15 år, og et forenkla forelegg. Å en ting er sikert, å det er at det er mitt første, å skal pinadø også være det siste forelegget/boten jeg skal ha.
Ha ei givende helg uten uvettig kjøring.