Råtass for store høyder

[Ernst K.Furuhatt]

Dette var datidens "Starfighter" og Kurt Tanks ultimate FockeWulf,  ja han forandret faktisk betegnelsen fra FW-190 til sine personlige initialer Ta-152.  For å få plass til den kraftigste Jumo-motoren og nye våpen,  måtte kroppen forlenges i forhold til originalen. Vingearealet ble også kraftig utvidet,  og flyet fikk trykk-cockpit.  Resultatet var en effektiv avskjæringsjager, som kunne lure i store høyder og både klatre og fly fra de fleste.  Cockpit-designet var langt forut for sin tid,  med mye automatikk og lav arbeidsbelastning for piloten.  Classic Hangars har lykkes meget bra i å gjenskape denne historiske perlen,  og vi har fått en modell med sjel og råskap på øverste hylle .

 

 

 

 

På slutten av krigen manglet tyskerne metall,  så cockpit var delvis bygget av tre,  noe som kommer godt fram i modellen.

 

 

I forhold til allierte flydesign var Ta-152 nesten som stygg å regne,  men det lurer mye råskap og effektiv krigsmaskin bakom fasaden.

 

 

 

 

Har du sans for spesielle warbirds,  kommer du ikke utenom denne.  Anbefales 

[Kjetil Håvan]

Synes ikke denne maskina er stygg jeg nei!  Fint med krigshistorie innimellom fra dere som kan det, selv om denne vel egentlig hører etterkrigstiden til?! Eller... :

 

Flink du Ernst! 

[Øyvind Schou Johnslien]

Herlige bilder som vanlig Ernie.

 

Har du sans for spesielle warbirds,  kommer du ikke utenom denne.  Anbefales 

 

Det klør det klør. Vi får se om det ikke lander en FW på hardiscen her etterhvert.

[Ernst K.Furuhatt]

Takkskaha Kjetil    Joda, egentlig var Ta-152 god nok sammenlignet med alliertes etterkrigsfly,  og noen av disse ble grundig testet av både engelske og amerikanske testpiloter.  Men den tyske flyindustrien var bombet sønder og sammen,  og jetmotoren overtok utviklingen videre,  så det var nok ingen framtid for denne typen våpenplattform.

 

Øyvind,  et godt klømiddel er å skaffe seg denne modellen  .  Kan ikke sammenlignes direkte med A2A P-51,  men i virkeligheten var denne en verdig utfordrer til amerikanernes "ikon" .  Ellers er modellen absolutt en interessant og spennende warbird i hangaren,  og Classic Hangar har lagt ned mye kjærlighet og entusiasme i å lage modellen så realistisk som mulig.  Tror ikke du blir skuffet  .

[Kjetil Håvan]

Jeg trodde du tulla når han fyrn som designa flyet het Kurt Tank, men neida! LoL!  ;D

Så jeg måtte sjekke det med wiki. Du skrev store høyder, og jommen er flyet kapabelt for høyder, 41000 fot hadde jeg aldri trodd om et propellfly! 

 

Sakset fra wiki.

Performance

The Ta 152 H-1, with the Jumo 213 E engine, was among the fastest piston-engined fighters of the war, capable of speeds up to 755 km/h (472 mph) at 13,500 m (41,000 ft, using the GM-1 nitrous oxide boost) and 560 km/h (350 mph) at sea level (using the MW 50 methanol-water boost).[6] To help it attain this speed, it used the MW 50 system mainly for lower altitudes (up to about 10,000 m/32,800 ft) and the GM-1 system for higher altitudes, although both systems could be engaged at the same time. The Ta 152 was one of the first aircraft specifically designed to employ a nitrous oxide power boost system.

[Ernst K.Furuhatt]

He he neida,  ikkeno tull her i går`n  ;D .  Dette er flyhistorie vi gamlekara vokste opp med,  og når noen i min fars generasjon snakket om tyske fly,  så fikk de angst i øynene når "Langnesen" ble nevnt.  Dette satte seg fast i mitt barnesinn,  så jeg har alltid vært interessert i warbirds,  enten det var allierte,  tyske, russiske eller japanske m.fl.  Dette er jo fly fra en tid hvor aerodynamikken for alvor begynte å utfordre flyverkunnskapen,  så derfor er det ekstra spennende å kjenne på "flyfeelingen" i modeller til FS.  Her er det ikke nok å trykke på computere som beregner alt for deg, mer snakk om å vite hva som skjer  .

[Kjetil Håvan]

Ja det er sikkert. Utrolig spennende denne flyhistorien, og pionerånden slik den var mtp hvor stor risiko mange av disse pilotene tok, kommer vi vel aldri til å se igjen. I dag skal jo alt være så "Sikkert" som forsikringsselskapene elsker å si! Jommen sa jeg sikkert! ;D

Jeg er imponert over hvor ryddig den cockpiten ser ut, i forhold til hva de fleste flya var på denne tida!

[Ernst K.Furuhatt]

Jeg er imponert over hvor ryddig den cockpiten ser ut, i forhold til hva de fleste flya var på denne tida!

 

Enig,  hos Messerschmitt var det som å "kle på seg" flyet,  med en trang cockpit og et fly beregnet på bruk i felten,  mens Focke Wulf hadde en filosofi om en mest mulig

funksjonell cockpit,  hvor brytere skulle sitte riktig i forhold til hender og øyekontakt,  og minst mulig arbeidsbelastning for flyveren.  Litt av den samme filosofien til moderne

våpenplattformer i dag  .