U.S Coast Guard - Forberedelser til Iditarod 2009!

[Ivar Skaugstad]

[size:11pt]Forberedelser til Iditarod 2009![/size]

Dette er en historie om verdens tøffeste hundeløp som går av stabelen i Alaska, USA 7 Mars 2009. Hvert år samles verdens beste hundeførere for å delta i dette svært krevende hundeløpet som krever mye forberedelser og organisering, både fra deltakerne og apparatet rundt løpet. Robert Sørlie var først i mål i 2003 og 2005.

 

Her finner du kartet for Iditarod 2009, mer informasjon om hundeløpet finner du på de offisielle sidene.

 

[video:youtube]lPQqyVzdDKo

 

---------------------------------------------------------------

 

I oppløpet til Iditarod 2009 er det mye som skal på plass. Yukon Quest, ett annet hundeløp som gikk i Yukon distriktet er nettopp blitt avsluttet og det er på tide å forflytte mannskap og utstyr vestover i retning Anchorage. U.S Coast Guard og U.S Air Force er en viktig medspiller som stiller med transportfly, medisinsk personell og utstyr m.m. Vi på Sitka basen er blitt bedt om å stille med 1 stk. Hercules C-130 samt en C206 for søk og redning. I tillegg er det hentet inn en Jayhawk fra Kodiak basen.

 

Det er i dag, 5 dager til løpet begynner, og alt utstyr må på plass. Det er derfor vi i hele dag har jobbet med å få administrert samt utført forflyttning av utstyr. Svært mye gjenstår, så det blir noen harde dager framover.

 

Oppdraget i dag bestod i å forflytte flymaskinen, samt hente utstyr på en av SIRP basene som normalt brukes til forskning. Dette er utstyr som er laget for å tåle kulde og snø, alt for dyrt til innkjøpt, og blir derfor lånt ut hvert år til arrangørene av Iditarod.

 

-------------------------------------

 

TEKST OVER BILDENE!

 

Klokken er 07:30 lokal tid. Termometeret viser så vidt -4'C, rolig vind og lettskyet, det er med andre ord en flott morgen på Sitka USCG Air Station. Pre-fligh brief er blitt unnagjort, været studert, walk-around er gjort og fuel er på plass. Nå er det bare å gjøre klar cockpit og mannskap før vi setter avgårde i retning Sawyer Saddle Camp, rett sør-øst for Juneau. Flytiden er beregnet til 40 min. Kun mannskap, nødvendig utstyr og fuel er ombord, last får vi først når vi kommer til fjellheimen.

 

 

Etter drøyt 20 minutter var vi i luften. Det var ikke lange ventetiden nede på bakken, svært få flymaskiner er ute å rusler så tidlig en søndag morgen i Sitka. Byen sover, himmelen er rosa og mannskapet føler at dette virkelig skal bli en spennende dag. Vi klatrer østover til 15 000 fot på en radial 029' fra Sitka VOR.

 

Vi har god halevind, bakkefarten vår ligger på 350 knop, så flyturen unnagjøres på under 30 min. Det ligger fortsatt morgentåke over fjordene i innlandet mens toppen av tåken blir malt lille av morgenlyset. Det føles ut som vi er de eneste som er våkne, foruten kontrolleren som sier hei, og takk for sist.

 

Vi går ned til 9 000 fot, flyplassen ligger på ca. 6 000 fot, fjell rundt gjør det uforsvarlig å gå noe lavere. Vi tar kontakt med flyplassansvarlig som forteller at banen er brøytet og klar for oss. De har ikke tilgang på sand eller grus her oppe, så banen er temmelig glatt. Heldigvis har vi fire kraftige motorer som skal sørge for at vi stopper temmelig kjapt. Vinden blir meldt og vi får noe sidevind, men ikke så mye at vi legger så mye tanke i det.

 

 

Vi entrer finalen, flaps down, gear down and lock, crew seated. Det ligger ett fjell i enden av banen som gir oss en utfordring om vi må gå rundt, og selvfølgelig når vi skal ta av senere.

 

Etter en pen og trygg landing taxer vi inn foran basekontoret. Her gjør vi unna litt papirarbeid, tar en kaffe og administrerer litt. Vi skal ha med oss 1. stk beltevogn, 2 ATV og tilhørende utstyr. Vi har satt av hele dagen da vi har lagt inn sikkerhetsmargin for vær etc. så vi tar oss god tid. Dog, ikke så god tid at været pluttselig skal finne på å vende oss ryggen, noe som kan skje iløpet av minutter her oppe! Rolig skynting kaller vi det.

 

Loadmasteren vår har gitt tommelen opp, CG er sjekket, utstyret er spent fast og tabeller gjennomgått. Alt er klart for å fortsette turen til Yakutat, drøyt 1 time flytur fra Sawyer Saddle Camp. Bånn gass, her er det bare å holde seg fast!

 

55 minutter senere passerer vi over Yakutat. Det er meldt snøbyger og lave skyer, så vi velger å komme inn nordfra for å legge oss på en ILS til bane 11. Som dere ser, det er mer enn nok bane for oss her.

 

Checklist completed, crew og utstyr er forsvarlig sikret (utstyr sjekkes jevnlig slik at det ikke forflytter seg). Snart framme ved dagens mål.

 

 

Trygt nede på Yakutat. Canadian Airforce har flydd inn utstyr hit fra Yukon Quest, så det er blitt leid en hangar for oppbevaring av utstyr. Det er mellom Yakutat og området rundt Anchorage som vi skal ferdes på de neste dagene. Det er utrolig mye utstyr som skal fraktes, telt, kjøretøy, samband utstyr, førstehjelpsutstyr, ja til og med flere portable sykestuer! I morgen kommer en Globemaster for å frakte mye utstyr til Anchorage, men det blir fortsatt en del turer på oss, samt at vi skal innhente utstyr fra Eagle etc.

 

Takk for at du så på! Håper du følger oss videre igjennom Iditarod 2009!

 

 

[Jan Arild Gjemble]

Herlig serie Ivar!

 

Nå jobbes det på spreng for å få alt klart til Iditarod 2009. En norsk deltager er også klar for start, Bjørnar Andersen er klar på startstreken 7. mars.

 

Her er et komplett kart over hele løypa fra start til mål:

[Thomas Gundersen]

Spennende serie Ivar! Hvilket fly bruker du? Alphasim?

[Karl M Arsenal Ellingsen]

Er ikke dette Capt. sim sin da?

[Thomas Gundersen]

Jo, litt googling tyder på det.

[Einar Kristiansen]

Du skuffer oss aldri når du er ute på dine USCG mission.

Glittrende historie og tytjeflotte bilder!

 

Jeg tar av meg hatten og sier takk Ivar

[Sindre Holberg]

Som ALLTID, en kjempeflott historie!

Kjempegreier!

[Ivar Skaugstad]

Takker for kommentarer så langt! Legger sjel og tid i disse historiene, så mangel på tilbakemelding vil nok sette en brems på motivasjonen. Bring it on! :grin:

 

Har benyttet meg av Captain Sim sin flotte C130.

[Morten Ruud]

Morsom historie og fine bilder. Det er mye morsommere å fly med engang man har en historie å forholde seg til

 

Keep it coming!

[Ivar Skaugstad]

Jeg er ennå ikke overbevist. :grin:

Når man holder på å farte rundt her i Alaska, er det viktig å ha en historie å forholde seg til. På denne måten gir man litt ekstra for å få oppdraget gjennomført, samt at man lever seg inn i hele settingen. For den som ennå ikke har prøv det, sjekk ut http://www.mistymoorings.com/

[Jan Arild Gjemble]

Du har så rett Ivar.

 

Det er enkelt å fly fra A til B, men når man samtidig skaper en setting, en ramme og en god historie rundt det hele så blir det ti ganger mer morsomt også! All planleggingen, kartsjekkingen, googlingen, Google Earth letingen og hele pakka.

 

Etter endt tur sitter man igjen med en fantastisk kunnskap om en del av verden som er utrolig spennende.

[Ivar Skaugstad]

Vi ligger litt på etterskudd da en av Herculesene som skulle bistå oss fra Kidiak basen måtte ut på SAR oppdrag i Barenshavet.

 

Er det noen som kan hjelpe oss med å frakte det restrerende utstyret fra Yakutat (PAYA) til Willow (PAWS) i dag? Løpet begynner i morgen, så vi begynner å få dårlig tid.

 

Vi må blandt annet frakte 4 syketelt med utstyr, lagstelt, noen kjøretøy samt drivstoff til varmeannlegg, kjøretøy og flymaskiner.

[Ivar Skaugstad]

Da er vi i gang her oppe! Rett og slett en strålende dag, så og si skyfritt og virkelig god stemning! Dette blir ett flott race!

[Jan Arild Gjemble]

Og her er bilder fra starten til Bjørnar Andersen i Anchorage idag kl. 10.00 lokal tid (kl. 20.00 norsk tid.

 

Vi ønsker han lykke til på turen til Nome!

 

 

 

 

 

Pictures from live web tv at http://www.iditarod.com/insider/index.html