Takk for innsatsen!

[Aslak Iversen]

Følgende er via underlige omveier havnet i mitt fang. Det er sakset fra en internbulletin i SAS. Som sådan er den strengt tatt ikke helt offentlig, men etter mottoet "Det er lettere å få tilgivelse, enn tillatelse", legger jeg den ut her. DC-9 pilotenes farvel med den gamle damen.

En landing hvert 6. minutt hele døgnet hver dag i 33 år. Det er DC-9s innsats for SAS.

Den siste landingen ble foretatt av Kaptein xxxxxxxx på Arlanda den 7. januar 2002. Da gikk teppet ned for den største sliteren i SAS' historie, og en epoke i selskapet var over. I løpet av de 34 år, 3 måneder og 18 dager som DC-9 har vært i tjeneste for SAS så har den for alltid knyttet sitt navn til selskapet.

For mange er DC-9 symptomatisk med SAS. Det vil den fortsatt være i mange år fremover, og selv om andre flytyper etter hvert vil bære arven videre, så er det ingen som vil ta plassen til DC-9.

Med DC-9 tar vi farvel med mer enn en flytype. Vi tar også farvel med en hel generasjon fly og dens teknologi. Det sies at "nier'n ble konstruert med skyvelær og fløyet med FMSn mellom øra."

Det betyr:

Brytere som lager lyd når man skrur på de. Man trenger nesten ikke fortelle hva man gjør, man kan høre det: "Klank"-der kom autopiloten på. "Klonk"-der armerte vi ILS.

Runde instrumenter som gir riktig mengde informasjom på riktig måte. På moderne fly må du lese deg til hva som skjer, på DC-9 ser du hva som skjer. Det er forskjellen på det å være pilot, og det å være operatør. Fleksibel og solid design som betyr at det er piloten som bestemmer hva flyet skal gjøre, og ikke omvendt.

Så der er ikke rart at vi som har hatt gleden av å fly denne ærverdige damen er blitt glad i henne. Som DC-9 pilot er du ikke bare medlem av et pilotkorps, du er med i en kult. Det er som å kjøre Harley. Muligens ligger man noe etter i teknologi, men man ligger laaaaaangt foran når det gjelder feeling.

Nå spres vår kjære DC-9 for alle vinder. De er for lengst solgt og nå bærer det av sted til en uviss fremtid. Noen er i disse dager på vei til New Mexico for å lagres der. Andre er på vei til Nederland for å lagres i påvente av nye utfordringer. Atter andre har allerede fått nye oppgaver (fangetransport i USA, ruteflygning i Venezuela). Uansett hvor de ender opp er jeg sikker på at de vil utføre sin oppgave med heder og ære.

Og så til det viktigste av alt:

Til våre mekanikere som har klart det umulige - å forbedre det perfekte.

Til våre piloter som sikkert og profesjonelt har loset henne gjennom utallige utfordringer.

Til alle andre som har bidratt til flotte DC-9 operasjoner.

Og ikke minst til DC-9en selv, 3 100 000 timer - ingen menneskeliv tapt!

[Andrew Thomsen]

Aslak, takk for interessant lesning. Likte spesielt den med "Pilot" kontra "Operatør".

Automatikken går litt for langt innimellom, det vet jeg av erfaring som elektriker...

Andrew

[Arne Sundsbø]

Jeg synes jeg ser DC9 i lufta over Oslo fortsatt jeg, i SAS-farger?

[Martin Skaatun]

Tremillioneretthundretusen timer i luften det er imponende det!

[Gjest]

Ja, arne! det er lissom de flya jeg ser mest av over her oxo.... skjønner ikke helt det azz... eller er DC9 noe annet enn MD-8X ... ? hehe

[Aslak Iversen]

Det er ganske lett å ta feil mellom en DC-9 og spesiellt en MD-87. Alle maskinene er visstnok ikke levert enda, så det kan være at noen spotter en nier i SAS farger. Det er i så fall tomflygninger.

Aslak