Ferdig!
Sommerferien!
Reisen kan begynne
Endelig er sommerferien begynt. Jeg og min familie skal til Lanzarote i ferien. Du lurer kanskje på hvem vi er. Jo, jeg er Per og er 11år. Jeg digger fly og holder mye på med flysimulator på Pcèn. Jeg har en lillesøster som heter Ingrid, og hun er 6år. Jeg har en mor som heter Nina, og en far som heter Tom.
Alt er pakket og klart, så mamma og pappa henter meg og Ingrid etter skolen. Endelig, der kommer de, så nå kan reisen begynne, og det beste: VI SKAL TA FLY!
Og som alle vet, er fly verdens kuleste og beste ting.
Vi er nå fremme på flyplassen og har akkurat sjekket inn.
Vi står i en rulletrapp og er på vei til utgang 24.
Der var rulletrappen ferdig og vi står ved sikkerhetskontrollen. Den gikk greit. Nå gjelder det bare å finne utgangen.
Gate 21, 22, 23 og der, ja helt riktig, der er Gate 24, og der er flyet vi skal ta. Det er en SAS Airbus 330 et av yndlings flyene mine. Det nærmer seg avgang, klokken er ca. 15:00, flyvertinnene går rundt med sjekklister, mens mekanikerne sjekker hjul, vinger og motorer.
”Ding!” ”Hallo, det er kapteinen som snakker. Vi er nå klare og drar direkte til Lanzarote. Vi har beregnet at vi skal være fremme klokken 21:00.
Vi håper at dere får en behagelig tur her med oss i SAS. Vi minner på om at mobiltelefoner må være av under hele turen, og at røyking er forbudt. Dette gjelder selvfølgelig også på toalettene.”
Vi er nå på rullebanen. Flyet er klart for fart, og det er jeg også.
Der ja, motorene går for fullt og flyet blir dradd fremover. Etter en liten stund løfter nesen seg forsiktig opp, og der er vi ”airborne”.
Min lillesøster blir redd og skriker som et styrtende fly.
Endelig er flyet oppe på marsjhøyde. Jeg har tenkt å spørre om å få sitte og se foran. Så jeg spør en av flyvertinnene:
”Hei, jeg lurer på om det er mulig å få se litt fremme i Cockpiten?”
”Det går sikkert fint. Bare følg etter meg så skal jeg følge deg frem”.
”Takk”, svarte jeg mens jeg fjernet is, brus og mat fra mitt bord og la det over til min søsters bord. Da ble det selvfølgelig spetakkel.
Kapringen
Når jeg kommer fram, blir jeg godt mottatt av kapteinen.
”Velkommen frem hit”, sier han med en vennlig stemme.
”Tusen takk”, svarer jeg mens jeg ser på instrumentbordet. Jeg kjenner meg igjen fra PC simulatoren.
Jeg går rett på sak, tenker jeg og begynner å snakke om Autopilot, GPS, flymerke, flyselskap, instrumenter og mye annet slikt.
Plutselig braser døren opp.
”Hendene på hodet. Dette er en kapring”, roper en mann med pistol, finlandshette og en kontroll med en bryter i hånden.
”Hva er det du vil?”, spør annenpiloten nervøst.
”Ti stille, la meg tenke og hold hendene på hodet!”, roper han mens han siktet på oss med pistolen.
”Du må da ville noe, siden du kaprer et fly”, sier kapteinen nesten irritert.
”Hmm, la meg få 1 million dollar, ellers sprenger jeg flyet i fillebiter med denne knappen. Kontakt tårnet og si det. De skal leveres i cash . Og du din lille drittunge, tilbake til kabinen med en gang”, svarer han veldig ondskapsfullt.
Når jeg kommer tilbake til kabinen, er alle redde og mange griner, skriker og løper rundt.
Jeg bare setter meg stille ned på vindusplassen min som er rett foran vingen . Jeg merker jeg er redd, nesten på gråten,. Hvordan skal dette gå?
Det har nå gått 2 timer. Ingen ting har skjedd, men plutselig: ”BANG!” Det var et skudd! Folk skriker og hyler. Noen har allerede besvimt. Jeg håper han ikke har drept noen, og i alle fall ikke en av de hyggelige pilotene.
Da kommer kapreren gående inn i kabinen.
”Hvis noen flere prøver seg på noe, skjer det samme med de som med flyradioen”, roper han mens han ler ondskapsfullt.
Jeg er litt lettet for å høre at pilotene ikke er skutt, men jeg er fortsatt redd.
I administrasjonshuset på flyplassen i Paris
'Ring…., 'ring…. ”hallo?”
”Hallo, det er tårnet på Paris internasjonale flyplass. Flyrute SK638 er over dere, og det har blitt kapret. Kapreren krever 1 million dollar.”
”La meg få snakke med ham”.
”Det går ikke. Det siste vi hørte fra de var et skudd. Han skjøt radioen, og han kan ha skutt pilotene. Forresten, han vil ha pengene i cash”.
”Søren, send to jagere opp til flyet, og be de holde seg langt unna. Si i fra når dere har funnet flyet på radaren, og hvis noe skulle skje så ring hit igjen.” ”Ok, løytnant.”
Bare kaos!
Jeg sitter og stirrer på vingetuppen. Flyet har begynt å sirkle over Paris. Plutselig merker jeg en uvanlig lyd som høres ut som et jagerfly, og jeg ser meg rundt. Der ja, to jagerfly nærmer seg raskt, men de holder seg et godt stykke unna.
Jeg hører at noen menn bak meg planlegger å ta kapreren.
De løper mot Cockpiten der hvor kapreren er.
Jeg hører at de begynner å sloss, og jeg hører et skudd!
Folk begynner å skrike, og nesten alle besvimer. Det høres ut som om flyet treffer bakken, men det er det nok heller de som besvimer som gjør. Bang! Et skudd. Hvem ble drept? Nesen på flyet synker, og jeg merker at farten stiger. Ingen har kontroll på flyet. Jeg bestemmer meg for å komme meg frem i Cockpiten. Nå får vi se hvor realistisk Flysimulatoren er!
Jeg møter på kapreren og mennene som sloss. De er rett utenfor Cockpiten, begge pilotene er bevisstløse, så de ligger utenfor Cockpiten. Før jeg kommer inn i Cockpiten, blir jeg stoppet av en kabinansatt. ”Du kan ikke gå inn dit. Det er bare pilotene som har adgang dit.” ”Flyet er på vei mot bakken. Jeg kan kanskje stoppe det.” Etter en kort forklaring, greier jeg å komme meg inn i cockpiten.
Jeg setter meg i kapteinsetet. Autopiloten er av. Jeg drar stikken bakover slik at nesen stiger. Vi er nå på 6000 fot, men vi går framdeles nedover. Farten er for høy. Jeg setter fartsbremsen på, men jeg må være forsiktig, fordi den dreper løftet flyet har. Farten synker, men det gjør også flyet mot bakken. ”3000 fot, pull opp”. Det er GPWS som sier at jeg ikke bør synke mer. Nesen er nå på 5 grader nedover. Jeg er nå på 2500 fot, men synker ikke like mye. Farten er ok, så jeg tar av fartsbremsen. Jeg greide det, og nå stiger jeg igjen. Jeg bestemmer meg for å stige opp til 7000 fot. Jeg ser bakover i kabinen. Jeg ser at de fleste ligger bevisstløse på gulvet, og bare noen er oppreist. To kabinansatte prøver å få liv i kapteinen og styrmannen. Jeg håper det beste. ”Få liv i de!”.”Hvordan går det med de?” spør jeg.
”De trenger førstehjelp. De er neppe friske nok til å fly.”
”Jeg har en flysimulator på pcen hjemme, og jeg kjenner meg igjen i Cockpiten. Jeg kan prøve å få flyet ned, men hvis noen er bedre til å fly, bør de ta over. Er det noen som melder seg?" sier jeg i høytaleren så alle våkne kan høre det. Ingen svarer. Jeg føler et press som dytter meg ned i setet. Nå er det opp til meg!
Hmm, det må finnes en flyplass i nærheten. Jeg slår opp på GPSen, der var det en flyplass med Instrument Landing System (ILS).
Jeg velger den og en passende rullebane. Da finner datamaskinen i flyet automatisk den radiosfrekvensen den skal ha for ILSen. Jeg må prøve å kontakte tårnet på flyplassen. ”Har noen en mobil?” spør jeg i høytaleren. ”Jeg har en mobil. Du kan bruke den” sa en av de fremste passasjerene. ”Ja takk gjerne”, ropte jeg tilbake.
”Jeg ringer til de nå”, sa jeg usikkert.
”Hallo, Paris Internasjonale flyplass.” Etter en kort forklaring på alt som hadde skjedd, får jeg hjelp av en flyger via telefonen.
”Ok, flyplassen ligger 40 nm sørover.”
Jeg setter kursen mot rullebanen.
Landingen
Det er 15 nm igjen Jeg kan skimte flyplassen i vinduet. Jeg får i telefonen beskjed om å ta ut hjul og senke litt flaps.
”Hjul ut, fart 160 Knop flaps til 3”. Flyet nærmer seg flyplassen. Jeg kan se at andre fly også nærmer seg.
”10 nm igjen fart 140 knop, flaps full, fartsbremse armert.”
Jeg ser på sjekklisten.
Landingsjekk:
Hjul: UTEFlaps: FULLFartsbremse: armertSetebelter: PÅAutobremse: full
Alt ser OK ut, og mens flyet flyr med autopilot inn mot rullebanen, kan jeg gjøre klar til å overta rett før vi treffer baken.
”Alle må sette seg ned. Det er like før landing”, roper jeg i høytaleren i flyet, mens jeg gjør meg klar for å overta.
Der tar jeg autopilot av. Farten er satt til tomgang og alt er stille. Flyet glir ned mot rullebanen. Jeg drar rattet rolig bakover slik at nesen løfter seg. Høyden over bakken er 50 fot, 40 fot, 30 fot, 20 fot, 10 fot, 5 fot og der treffer flyet rullebanen. Motoren går i revers, fartsbremsen går på, bremsene på hjulene skriker og det beste, farten synker til 0. Jeg gir litt gass slik at jeg kan komme meg ut fra rullebanen. Parkeringsbremsene på flyet er stoppet, og motoren er av. Folk klapper og er glade. Turen er over for denne gang.
Folk spør meg: ”Hvordan greide du å få flyet så fint ned på bakken???” Jo, jeg greide det med litt trening i Flysimulatoren og mye hjelp fra en mobiltelefon.
”Hallo, var det du som landet flyet?” er det plutselig en stemme bak meg som sier. ”Det var meg du snakket med i telefonen, og er du klar over at du reddet 156 menneskeliv?”
Neste dags over skrift:
Gutt (11) Reddet 156 mennesker!
15 år etter
”Etterbrenner på!!!” Flyet rykkes som en rakett opp i fart.
“IIIII HAAAAA!!!” Roll on. Jagerflyet stiger som en raket mot månen! ”Per, dette er livet”. ”Yes, kamerat dette er livet!!!
IIIIIII HAAAAAAAAAAAAAAA!”
Geir Grønlien
Håper dere liker det!