Pasco 353 - På rundtur i British Columbia

[Tor-Håkon Bergseng]

Neste kapittel i turboprop-eventyret utspiller seg i Canada, nærmere bestemt Vancouver i British Columbia. Canada er et mekka når det kommer til turboprops, og variasjonen er stor, spesielt når det kommer til dasher, metroliner, B1900C/D og B200. Dagens tur går med Beechcraft 1900D, som er et fly jeg ikke helt klarer å bestemme meg for om er kult eller ikke. En ting er ihvertfall sikkert, at det er en av de bedre modellene til Carenado. 

Dagens flight går under navnet 8P 353 med callsignet Pasco, som tilhører det regionale flyselskapet Pacific Coastal Airlines. PAC flyr en flåte av B1900 C/D og Saab 340 til ymse destinasjoner utifra deres hub i Vancouver. De flyr også feed for Westjet under navnet Westjet Link med en del av deres Saab 340-maskiner.

Dagens rute går fra Vancouver CYVR, til Bella Coola CYBD og videre til Anahim Lake CAJ4, før den går tilbake til Vancouver i en trekantrute. Turen går hele veien under samme flightnummer, også på returen til Vancouver.

For de som ikke kjenner til Bella Coola så er det en av de kuleste flyplassene i verden plassert i Bella Coola Valley, med sånn circus et par tusen innbyggere. Flyplassen har kun VFR prosedyrer i en dyp dal og ligger til tross for dette nesten på havnivå. Jeg kjenner ingen av innflyvningsprosedyrene da jeg ikke finner noen kart, så denne flighten blir en "utsjekksflight". Jeg har også til nå prøvd å finne riktig sted å "entre" dalen, så man får sjå. 

Videre gjør vi et 20 minutter langt hopp over til Anahim Lake, som er utenfor fjellkjedene og ca. like stort som Bella Coola innbyggermessing før vi gjør det siste spranget "hjem" til Vancouver.

Det kommer masse bilder og flere deler, så håper det faller i smak!

Dagens maskin oppstilt ved "South Terminal" i Vancouver. Dette er en terminal som stort sett benyttes av de mindre regionalselskapene.

Preflight og boarding utføres kjapt, maskinene spinnes i gang enda kjappere, og vi er klarer ut via Stanley 5 departure som tilsier å klatre ut på runway heading til 1000 fot før vi dreier østover. Mest sannsynlig blir det en god runde over Straight of Georgia for å klatre før vi dreier nordover mot fjellheimen.

Taxer til bane 08R.

Størst først dessverre.

Vi klareres for avgang og har VR på 113 knuter i dag med mye fuel og folk/fe.

Vi løfter snuta, men holder den lav for å komme raskt opp til climb speed på 160 knop.

1000 fot nås og vi dreier utover bydelen Richmond.

 

B1900D er et sprekt fly! Og vi kommer kjapt over skylaget hvor vi sikter på FL190.

 

Vel opp prøver jeg ved hjelp av diverse karttjenester å planlegge innflyvningen vår, samt en descent plan. Heldigvis klarner været opp, og vi er tidlig ute, så valget faller på en lenger og litt mer "scenic" innflyvning, det er dog om det ikke blir for trangt.

 

Bortgjemt av en skydott finner vi "hølet" vi skal ned i og vi begynner en rolig nedstigning.

 

 

Kanskje på tide å skru på terrain mode.

Alt vel så langt.

Hmm.

Vi kom oss igjennom. Jeg så nå også den mer optimale innflyvningen, som var mye romsligere.

Vi legger oss lavt og gir de reisende valuta for pengene.

 

Runway in sight.

 

 

Shit, banen er kort jo.

Her er det bare å gå for "positive landing".

 

Snur for backtracking.

 

 

Shutdown.

Her både tømmer vi og fyller ca. halve flyet i løpet av en 20 minutters rast før vi skal fortsette til Anahim lake.

To be continued!

[Tor-Håkon Bergseng]

Etter 15-20 minutter på bakken var vi klare for å fortsette turen til Anahim Lake CAJ4. Det er et hopp på ca. 20 minutter, og tar oss ut av fjellheimene og ut på "vidda".

Oppstarten skjer fort og gæli, og etter litt lesing og sjekking er vi klare for å taxe ut til bane 23. Det er heller ingen avgangsprosedyrer her, så vi planlegger å fly litt innover dalen for å bygge høyde før vi dreier nordøstover og direkte til Anahim Lake.

 

 

 

 

Vi klatrer ut til å begynne med i 140 knop for å komme raskere opp i høyden.

Etter vi ser oss fornøyde med høyden dreier vi mot nordøst og direkte til Anahim Lake.

Lavt skydekke på høyfjellet.

Terrenget endrer seg drastisk på et øyeblikk.

Værvarselet spådde litt redusert sikt, så vi belaget oss på en RNP innflyvning (som er standarden på mindre flyplasser i Canada nå til dags), men det klarnet dog opp.

 

 

Vipps var vi nede. Flytid 19.59 (faktisk!).

Backtrack.

 

Vel parkert bytter vi ut litt passasjerer og tanker opp litt før returen til Vancouver 20 minutter senere.

 

Fortsettelse følger!

[Robert Hulthin]

Fine bilder og story 😉

[Tor-Håkon Bergseng]

Etter knappe 20 minutter på bakken i Anahim lake var det på tide å sette kursen tilbake til basen Vancouver. Vi hadde en beregnet flytid på ca 1.15. Vancouver varselt redusert sikt, så VFR innflyvning så ut til å kunne glemmes.

 

 

 

Etter få minutter på FL200 dukker fjell-landskapet opp igjen.

 

Helt greit.

 

Etterhvert som vi nærmet oss tetnet det også til. Vi planla for ILS 08R. 08L er foretrukken bane for landinger, men flyene som bruker South terminal får ofte bruke 08R isteden slik jeg har oppfattet det.

 

Etter en lang innflyvning er vi omsider på vei til IF for ILS 08R.

Da det er mye trafikk med mindre fly i Vancouver ser jeg ofte på Flightradar at de flyr sør for flyplassen i 1500 fot eller mindre for så å smette inn mellom de større flyene, men det er dog under litt bedre forhold.

Iona Terminus.

 

 

 

Hovedterminalen.

 

 

South terminal kommer til syne.

Stoppet og tømt.