Livet som Affärsflygpilot

[Tor-Håkon Bergseng]

Da kommer nok en post fra meg med masse masse bilder, selvfølgelig av en av Jonair's King Air 200-maskiner. Denne posten vil dog komme i flere deler og ta for seg et par dager i livet som taxipilot fra Nord-Sverige.

Del 1. Umeå ESNU - Svolvær ENSH

Denne reportasen begynner med befraktningen av en velstående familie som ønsket å bli fraktet ut til Lofoten for en ferietur. Turen gikk på en mandag formiddag under nydelige flyforhold.

Utenfor hangaren til Jonair i Umeå er SE-KVL gjort klar til avreise. KVL er Jonair's dedikerte "affärsflyg" som sammen med deres Citation XL flyr folk med litt større lommebøker enn meg selv rundt til møter og andre begivenheter.

Snacks og drikkevarer er lastet ombord, og passasjerene ankommer hangaren.

Fullt fly med 8 pax denne formiddagen. Så snart boarding og "sikkerhetsdemo" er unnagjort spinner igang høyre visp på batteri.

begge vispene er igang og sjekklister leses før vi snirkler oss ut på taksebane Delta.

 

 

Vi liner opp på bane 32 før vi blir klarert for avgang for så å videre fly runway heading og avvente vektorering.

 

Vi kommer oss etterhvert opp på FL260. Da det er en stund siden jeg fløy denne turen husker jeg ikke helt flytiden, men jeg mener den var rundt 1.20.

 

Vi nærmer oss etterhvert norskegrensa og de svenske skogene blir skiftet ut med røffere fjellete landskap.

 

VI begynner etterhvert å peke snuten nedover og forbereder oss på RNP innflyvning til bane 01. Ingen av oss har flydd til Svolvær før, så vi er spente og gleder oss til litt kortbane-action.

 

 

 

 

 

 

 

Svinger inn på finale, og her oppdager jeg en feil med Orthophotoet, rett og slett at jeg mangler i et lite område rundt Svolvær. Jeg bruker Aerosoft Svolvaer XP som har eget ortho for flyplassen, men syns dette er merkelig. Vel vel, ned må vi

 

Rolige flyforhold, men det er dog litt mindre bane enn jeg er vant til å boltre meg på

 

 

 

Flyet parkeres, pax hentes i en minibuss, og vi gjør oss klar for returen til Umeå. Rett før døra skal lukkes ringer flight ops.

Fortsettelse følger..

[Tor-Håkon Bergseng]

Telefonen fra hjemmebasen gikk da ut på at det var en gjeng forretningsmenn som ønsket å bli flydd fra Mo i Rana til Karlskoga i Sverige. Så forespørselen gikk da ut på om vi kunne fly de til Ørebro, noe kontoret kjapt kunne bekrefte, men ikke bare det, etter litt omtenkningstid kom de også frem til at det er jo faktisk en flyplass i Karlskoga, som selv om den ikke tar imot rutefly lengre fint kan ta imot vår tøffe King Air.

Flighten skulle gå tidlig neste morgen, så det ble bestemt at vi setter kursen for Mo i Rana hvor vi overnatter før ferden går videre mot sørlige Sverige neste morgen.

Del 2. Svolvær ENSH - Mo i Rana ENRA.

Etter noen minutter flightplanning er vi klare for å sette kursen mot Bodø og så videre mot Mo i Rana. Ingen av oss hadde flydd dit før, og været tilsa at vi skulle få prøve oss på den velkjente circle to land for bane 13. Vi gleder oss!

Backtracker "opp" bane 19 for avgang på bane 01. Vi fløy ARDUX 1A på vei ut som tilsa en krapp styrbordsving ved 600 fot i med minimum 20 graders bank angle.

Vi kommer oss kjapt i lufta og holder igjen litt på farten da svingen skal utføres i maksimalt 143 knop. Jeg er vant til å holde nesa lavt for å bygge fart opp til 160 knop som er climb speed.

Alt går knirkefritt, og snart setter vi kursen mot sørøst.

 

 

Har jeg noengang fortalt at jeg digger å fly King Air?

 

 

Etter å ha ligget en liten stund på FL160 peker vi nesa nedover mot MAGAP som er første punkt på RNAV innflyvningen vi skal følge mot bane 01 som skal etterfølges av en tight sirkling.

 

 

 

På vei ned begynner det å bli ganske friskt, og vi mistenker det kan bli ganske røft på finalen.

 

Nærmer oss overflyvning av Mo i Rana.

Fortsatt ingen flyplass i sikte.

Any second now.

Oi der e han!

Vi konstaterer kjapt at dersom vi skulle landet på 31 hadde vi måtte avbryte da vi lå alt for høyt. Heldigvis skulle vi ikke det.

Klistrer meg til dalsidene mens GPS'en skriker og lurer på hvorfor jeg ikke har aktivert MAP.

 

 

Mot alle odds og uten så alt for mye overshoot får vi linet oss opp etterhvert på en kort finale for bane 13. Det her er ganske vrient uten noen form for head tracking erfarte jeg.

Fortsatt høyt, men nå kom det noen fallvinder som ikke lignet grisen.

Men vi får sjanglet oss ned.

 

Vel nede stenger vi ned vispene og bestiller en taxi til hotellet. Tidlig start i morgen.

Fortsettelse følger!