Ståle Fossum

Takk for alle svar! Nå føler jeg at jeg har fått en forklaring på både hva som skjedde, og hva som kunne skjedd. Ikke at det er så viktig for alle, men det føles godt for meg. Da er det ute av verden. Jeg tror heller ikke det var det verste. Alt hadde vært mer normalt om det kun hadde vært "vanlig" lynnedslag. Det som var verst var de 5 minuttene med risting før delen løsnet. Da rekker man å tenke ganske så mye. Det er de tankene jeg sliter litt med og ikke helt greier å føle på eller gi slipp på. Vi får heldigvis en krisepsykiater skaffet av jobben for å komme og prate med oss (som jeg tviler på er anskaffet av Lufthansa...). Vel, vel... takk for alle GODE svar.

Det er også et par spørsmål som jeg kanskje kan få svar på: 1. Hva kunne skjedd om den delen som skapte ristingen ikke hadde falt av? Det må ha vært sinnsykt vanskelig å styre maskinen med slik risting... Hvor lenge kunne vi fortsatt uten at det gikk utover andre deler av flyet? 2. Hvor alvorlig var det fra en eksperts ståsted etter å ha sett bildene? Prøver Lufthansa å unngå dårlig lys eller er det bare jeg som ikke kan se ting klart og er litt paranoid? :blush: 3. Hvor viktig var delen som falt av og hvor vanskelig er det å fly uten? 4. Hvorfor er ikke dette mer omtalt enn det det er? (Kanskje gir svaret deg ut i fra de øvrige spørsmålene...) Vel.... bare litt hjelp til min rekonvalens.... :crazy:

Hei. Jeg har fått noen meldinger på at det kan være noen som er interessert i å høre mer om det som inntraff fra Sofia - Frankfurt. Jeg var passasjer på flyet. Jeg kan bekrefte det mange "kicker" på at det selvfølgelig er skrevet fra et journalistisk ståsted og han var klart ute etter å skape sensasjon. Derimot er essensen i det som er skrevet riktig. Må derimot korrigere to ting. Det ene er at det aldri var brann i motorene. Noen så derimot et "burst" av flammer i en kort periode. Om det var rett etter lynnedslaget vet jeg ikke... Det andre er at det ikke var en flyvertinne som sa "lucky you" men en ansatt hos Swiss Air som "tok vare" på oss i etterkant. Kort fortalt: Etter take-off tok det ca. 5 - 10 min før et voldsomt smell vekket oss alle. Det er sikkert likt med alle lynnedslag men det oppleves selvfølgelig enormt i 12 000 feet. Umiddelbart etterpå kommer en voldsom risting og vi mister litt høyde. Denne ristingen er selvfølgelig ikke vanlig turbulens. Hele flykroppen ristet ganske frenetisk og sett innenfra så det ut til at hattehyllene skulle falle ned. Motorlyden hørtes også ganske uvanlig høy og ujevn ut. Dette varer i ca. 5 minutter før det igjen forsvinner like brått som det kom. Etter forklaring fra kapteinen stopper denne pga. at biten som ble slått løs (ref. bildene) løsner. Passasjerene får imidlertid ingen informasjon om hva som har skjedd eller om alt er under kontroll. Det er derfor 15 ganske forferdelige minutter før vi er på bakken etter ristingen. Når ristingen påstod var det ganske paniske tilstander. Ingen som reiste seg men folk skrek, ba til Gud, noen skrudde på mobilen for å ringe hjem. To flyvertinner sitter også og gråter og holde rundt hverandre. Etter dette vil jeg si at vi har under normale omstendigheter en vanlig landing. Problemet var jo at i alle fall jeg ikke visste om vi hadde motorkraft nok til å gjennomføre en normal landing. Det at Lufthansa etter min mening prøver å "glatte" over tingene gjør meg litt forbannet. Bla. sier de at dette trenes på hele tiden og at alt var under kontroll. I samtale med kapteinen etterpå innrømte han at han var redd fordi det var ingen av instrumentene som viste at noe var feil. Han fikk derfor ingen indikasjon på hva som førte til ristingen eller hvorfor den sluttet. Han visste ikke dette før han så skadene. At Lufthansa også sier at dette trenes på jevnlig ble også avkreftet av kapteinen da han sa at dette kunne man ikke trene på i en simulator pga. kraften og ødeleggelsene. Så... alvorlig eller ikke. Jeg har jo sett bildene (som jeg kan verifisere er de korrekte bildene fordi vi fikk se de samme på mobilen til kapteinen), og hadde det vært et normalt lynnedslag uten ristingen etterpå så hadde nok alt vært annerledes. Man får tid til å tenke ganske mye på de 5 minuttene for å si det sånn. Jeg sliter derfor ikke med selve flygingen og omstendigheten rundt det. Det jeg sliter med er flashbacks av de tilstandene som var ombord spesielt i de 5 minuttene og selvfølgelig de tankene jeg fikk ifht. min familie. Det er tødt å ta inn over seg før man er i en sånn situasjon tror jeg... Så det er kort fortalt min historie. Hvis det er noen som lurer på noe så er det bare å ta kontakt.