Sommern '94 skulle jeg og en kamerat(piloten) opp i en Cessna 180 sjøfly, LN-KCF. Jeg skulle ta noen bilder over Arendal. Det blåste nok 12-15 m/s så selve flyturen var noget "bumpy" siden vi hele tiden fløy lavt over vegetasjon men ellers ok. Så skulle vi lande. Piloten ville her bruke en liten vik i sundet hvor landingsplassen lå. Cross-vind i forhold til sundet. Vi sirklet over viken for å sjekke at det her ikke var noen stygge hindringer. Alt så bra ut. Han gikk lavt inn over vegetasjonen før vika og "BANG!!!" Gnist-spruten sto rundt flyet og piloten tvang flyet mot vannet. En meget humpete touch down og vi sto stille, motoren idle. Så langt så flyet like helt ut, litt spesiell lyd fra propell var det men. Vi taxet opp til plassen, fortøyde og sjekket flyet. "Bære-staget" til venstre vinge var sort og meget "irret" og propell hadde fått litt mere pitch mot tuppen, ellers hel maskin. Vi ble stående å diskutere hva vi traff og konkluderte med telefonlinje. Etterhvert hørte vi sirener, masse sirener, helikopterstøy o.l. Noen hadde da sett en sjøfly gå ned i en vik, et smell og et gnistregn, så ring "911". Etter nærmere undersøkelse viste det seg at vi hadde kappet tre stk 25 000 volt høyspentkabler. Disse var av den "grønne" typen og var plassert under trehøyde. nesten umulig å se. Disse er idag merket [image]images/icons/grin.gif" border="0[/image] Vi kan vel begge takke "han derre oppi der" at vi ikke traff noe høyere eller lavere på kablene, enten inn cockpit eller flottører. Flyet fløy igjen etter proppell-bytte, stag-bytte og "avmagnetisering av motor.
/glenn
