Påsketradisjon tro.. [The real story!] 2 av 3

[Ivar Skaugstad]

[size:14pt]Dag 2[/size]

 

Neste morgen var vi klare ved flystripen før det hadde startet noen flyaktivitet for dagen. Hverken fly eller fugler var nok klare over hvilken flott dag dette skulle bli. Vi tok en kaffekopp med vår vert, samt at vi slo av en prat med noen ivrige ildsjeler innenfor seilflymiljøet på flyplassen. Men, vi kunne ikke bli for lenge, Østerrike stod for tur! Værutsiktene for dagen var gode, lettskyet og CAVOK i områdene rundt München. Zell Em See (LOWZ) som er vår destinasjon, kunne fortsatt melde om morgentåke nede i dalen, men vi fant det lite sannsynlig at den ble liggende lenge i dalsøkket når vårsolen fikk fotfeste utover dagen.

 

Preflight complete. Klar for engine start på Coburg

 

 

Etter å ha fylt opp tanken til ca. 2 EURO literen var vi igjen klare. Bagasje og utstyr var forsvarlig sikret, vær var sjekket, PPR innhentet og flightplan oversendt til Eurocontrol. Denne leg’en skulle ta oss over Hohenfels, Muhldof (øst for München), før vi gikk over til fjellflygning modus i retning Zell Am See. Totalt ble distansen på ca. 192NM, en flytid på 1h 35min. 12 grader celsius og 11 knop vind fra sørvest tilsa en avgang fra bane 30. En flott utflygning over festningen og byen ble gjort før vi satte kuren i retning Hohenfels med 9500ft som endelig planlagt høyde. Vel oppe ble det tid til en kaffekopp og litt refleksjon over historiene vi hadde blitt fortalt under vårt korte opphold i Coburg. Etter drøyt 40 min i luften fikk vi merke at vi var i nærheten av en storflyplass. Trafikken tok seg opp, frekvent kontakt med kontrolleren samt flygning i sikksakk mellom luftrom. Mye oppmerksomhet ble rettet mot å holde utkikk etter andre fly samtidig som vi måtte navigere oss fram over landskap uten gode referanser. Nå fikk vi igjen for å ha valgt den ”raskeste” vei, neste gang vil vi nok fly utenom de største flyplassene. Etter hvert måtte vi forlate 9500ft pga. turbulens. En lite begeistret kontroller fikk etter hvert ryddet luftrommet under oss slik at vi kunne holde 3500ft sydover. Utrolig god service, men samvittigheten vår legger en liten demper på stemningen. Etter en svett halvtime med moderat stress var vi omsider utenfor det mest trafikkerte området, vi hadde nå stø kurs sørøst i retning alpene! Vårt siste punkt før vi møter kupert terreng er innsjøen Chiemsee, her klarnet himmelen og snuten ble satt til værs slik at vi kunne krysse rett over fjellene, på den måten slapp vi å følge dalene som ville gitt oss en omvei. Vi passerte like øst for St. Johann in Tirol før vi satte angrepsvinkelen nedover for å følge hovedveien inn mot Zell Am See. Noen minutter senere var vi etablert på left downwind på bane 08. Flyplassen har en asfaltstripe på 754m, hvorav 540m kan brukes til landing og ligger 2470ft over havnivå. Landingen ble silke myk, vi takset inn til oppstillingsplassen og ble møtt av skuelystne Østerrikere som undret over hvilket land LN-IKA representerte. Mange hoder nikket bekreftende da vi kunne fortelle at Norge var landet vi hadde tatt turen fra for ca. ett døgn siden. På flyplassen ble det tid til litt mat og prat med østerrikere som gladelig delte sine erfaringer, og ga meget så nyttige råd om flygning i alpene.

 

Climbout fra bane 30, Coburg

 

Parkert forran terminal bygningen på Zell Em See

 

 

Det ble ikke lange oppholdet nede på Zell Am See, vi måtte videre. Etter å ha fylt opp kaffekannen, sagt forvell til våre nye venner, samt levert flightplan var vi klare for vår andre leg i dag, fjerde leg totalt. Turen skulle gå vestover til Reutte, via Zell Am Ziller, Innsbruck og Stams. Vi satset på at skyene var såpas spredt vest for Innsbruck slik at vi kunne klatre rett over, hvis ikke fikk vi ta den lange veien rundt via Fernpass. Vi angret oss for å ha fylt drivstoff i Coburg, hadde vi ventet til Zell Am See hadde prisen vært 1,69 EURO. Det var meldt tilskyende utover dagen, så her var det bare å hive seg rundt. Reutte kunne melde om delvis skyet og 18’C, vi var klare! Da vi ikke var helt trygge på navigasjon i alpene valgte vi å følge dalsøkkene for å være på den sikre siden. Vi synes å se at skyene lettet jo lengre vest vi kom, med forhåpninger om en høyere høyde kontaktet vi Innsbruck CTR. Dessverre hadde han andre planer for oss grunnet innkommende trafikk, vi måtte pent forlate 6500ft til fordel for 4500ft, greit nok i grunn. Vi fikk klarering til å entre kontrollsonen via ”ECHO”, turen fortsatte så inn mot Innsbruck på ”ECHO” route. I det vi passerte over flyplassen fortsatte vi på ”WHISKY” route outbound, vi var da klar av trafikk og fikk klatre til 8500ft. Ikke en sky å se foran oss, vi bestemte oss for å krysse rett over ved hjelp av KTI NDB rett vest av Innsbruck. Vi holdt en radial på 319 grader, og før vi ante det fikk vi dalsøkket og flatmarken hvor Reutte ligger rett foran oss. Vi foretok en rolig descent vestfra, entret landingsrunden og tok en runde over flyplassen for å forsikre oss om at alt var OK, noe stripen var. Vi la oss på left downwind for bane 23 i 5000ft (iht. kart), flyplassen ligger på 2800ft over havnivå. Litt småjusteringer, 30 grader flaps, landing light on, nå er det kun vi to og 640m gressbane som betyr noe. Etter noen sekunder kunne vi konkludere med at de nevnte parter over, blandet sammen utgjorde en meget god blanding. Vi takset inn foran ”terminalen”. Her var det bare å ta med seg nødvendige eiendeler for en natt i Reutte.

 

Climbout fra Zell Em See

 

Alpene var markert tilstede på vei mellom Zell Em See og Innsbruck

 

Parkert utenfor terminalbygningen i Ruette