Ivar Skaugstad

Virker hos meg. :blush:

Det er ikke verre enn at dere sender en mail til Frank, der får dere svar på alle spørsmål som måtte være akutelle for dere. Lønnen ligger på ett helt normalt nivå iht. jobber i samme klasse. Altså rundt tariff. Men husk at dette er ett deltidsengasjement, og hvis du kommer på intervju med lønnen som det første spørsmålet kan du ha med deg sjegget å gå igjen, dette er nok en jobb hvor intressen stiller sterkere enn dollartegnene i øynene. Har en liten følelse på at det er jeg som har laget litt krøll, jeg ble fortvilet over å måtte takke nei til jobben, og jeg måtte flytte sørover, rett før jul. :blush: Håper virkelig ikke det var andre enn meg som var så dumme å takke nei!

Hadde problemer tidligere i dag, men nå burde alt ha returnert til normalen igjen.

Takker for flotte kommentarer! :blush: Er ikke sikker på om research basene finnes i virkeligheten, men ut i fra beskrivelsen vi får i dokumentene har iallefall jeg inntrykk av at disse er noe man finner om man tar seg en tur til fjells i området rundt Petersburg og Juneau. Er uansett en sann opplevelse å ta turen dit fra lavlandet, velg gjerne en dag med dårlig vær også for en virkelig utfordring, god tur!

Eller følge linken som Fredrik har lagt ut, så slipper du vente til lørdag.. :grin:

Ja æsj, stemmer det. Er slike Nintendostikker på den flymaskinen der, nei, helst ville jeg landet så hardt med A330/A340 simulatoren at vi måtte tatt en ny runde i 737 simulatoren. :grin: Men fra "spøk" til fornuft, det tenkte jeg faktisk ikke på, well done! :blush:

Hehe, sinnsykt bra innlegg! :grin: Jeg tror faktisk jeg skal prøve meg på dette, en dag jeg får tid vel å merke. Makan til utfordring! :grin:

Hehe, må nesten hive meg på bølgen her. Nå er ikke jeg noen data güru, men stage6 er ukjent konsept for meg, vistnok også for flere andre her inne også. Etter min mening tiltrår ikke "VIKTIG!" før f.eks endringer som berører oss alle på forumet kommer til å hende. Min kommentar sluttkommentar for dette innlegget er; "Ikkje få panikk, ikkje få panikk!" :grin:

Hehehe! Artig innslag, men jeg savnet litt av "villmannskapene" og de småtendensene til ADHD som av og til kommer fram idet Jan Erik får en flyspake i hånden. Dog, kanskje ikke så lett når du har en tørrpinn av en flyver i venstresetet, og du pent må belage deg på å sitte i høyresetet.. :grin: Nå må dere slutte å være så prikete på hva som blir sagt og ikke sagt, hvis dere hadde kommet fra en verden bestående av bilbilbil så er det mye tall og benevninger som man ikke forstår noen ting av når man ikke har kjennskap til luftfart. I tillegg tror jeg han hadde andre ting å tenke på enn å få tallene riktig, ikke hvem som helst som får muligheten til å sitte bak spakene på en A340! :grin:

Hehe! Herlig innslag, så egentlig ut som gutta koste seg der ute i "felten". :grin: Men, hvilken gutt ville nå ikke hatt det godt i nærheten av flymaskiner? :cool:

Uventet død setter nok en støkk i de fleste, trist å høre slikt. Er enig i at det var lurt å fly ett nytt fly nedover for å ta med passasjerene til den endelige destinasjonen, da med ett nytt mannskap. Jeg ville ikke vært styrmannen som satt i det setet kort tid etter at min kollega hadde tatt sine siste åndedrag der.

Hohoho, for en godbit! :grin: Håper denne blir å se på Notodden iløpet av tiden som kommer, da skal iallefall jeg være tilstede! :grin: Tenk deg å fergefly denne fra statene, mmmm! :cool:

Herlig! Må vel bare trå til å si grattis da, godt jobbet! :grin:

Da var vi underveis gitt! Imponerende oppmøte av både piloter og ATC i kveld, i skrivende øyeblikk er vi 12 fly påvei sørover! Vil rette en spessiell takk til våre trofaste ATC'er for en knall service! Takk til; Einar Kristiansen Daniel Larsen Magnus Meese Tom Knudsen Magnus Eliassen

Bare noen timer til departure nå gutter! Vi holder som vanlig til på TeamSpeak serveren til ts.vaccsca.org under kategorien Norwegian Eagles. Dere er hjertlige velkommne for å slå av en prat, eller lytte til alt som blir diskutert der inne during flight! :grin: Hører også rykter om at Jonas Midt-Soot blir med i kveld, så det ser ut som vi blir brukbart mange! Håper iallefall at så mange som mulig tar seg tid til å bli med i kveld! :grin:

Bildene er UREDIGERTE, foruten resize! Jeg har i de siste årene vært i besittelse av ett kompakt-kamera av typen Conon Ixus i, eller Canon Powershot SD10 for kjennere. Dette er et MEGET kompakt kamera, med 4 megapixles og uten optisk zoom var ikke dette ett kamera man ønsket å ha med seg når man skulle fotografere stort annet enn festiviteter. Dette bildet ble tatt med Canon Ixus i, 4 megapixles ------------------------------------------------------------------------------ Men da mitt Ixus kamera ble ødlagt grunnet vannlekasje før jul, og jeg nettopp har hatt bursdag var det på tide å invistere i noe litt heftigere. Jeg har aldri tidligere hatt noen interesse for foto, men iløpet av de siste årene har det gradvis kommet sigende, og etter å ha vært i militærpolitiet ett år med fotokurs der begynnte jeg å forstå litt mer av hva alt handlet om. Jeg bestemte meg da for å kjøpe meg ett speilreflekskamera, valget falt på Canon EOS 400D (som forøvrig er på tilbud til 5000,-) I dag tittet solen så vidt fram, og tok derfor med meg kameraet ut en tur for å ta noen bilder. Siden dette er de første bildene jeg har tatt med speilreflekskamera håper jeg på tilbakemelding fra dere som er litt mer drevene på området. Har ikke helt taket på når man skal bruke høy/lav ISO, blenderåpning etc. Men det kommer, handler om prøving og feiling, samt litt lesing. ------------------------------------------------------------------------------ ------------------------------------------------------------------------------- Tilbakemeldinger? :blush:

Jøss, så mye Britannia fly som blir med, jeg regner med dere flyr i de peneste fargene som noensinne har lagt sine pigmenter på ett fly? (Jfr. mitt avtarbilde!). :grin: Til informasjon så er det (ennå) ett uoffisiellt krav at alle "våre" piloter flyr med "Norwegian Eagles" i remarks i flightplan. Dette for at kontrollere og andre som klør seg i hodet over hva denne flommen av fly er for ett arrangement skal kunne se at HER KOMMER VI! :grin: Fikk i tillegg en MEGET hyggelig mail fra VACC Spain i dag;

Ohoi! Meget bra! Jeg savner litt historie, og bilder av selve flybyttet i den forstand, men disse holdt jo uansett en meget god standard! :grin:

Se litt lengre opp i innlegget.... Med andre ord, ja! :whistle: :grin:

Høres ut som en spennende, utfordrende og givende tjeneste! Lykke til videre, og velkommen hjem når den tid kommer!

Etter å ha sett reaksjonen hans under F-16 turen og taktisk flygning med Bell 412SP, MÅ jo dette bli bra! Jeg gleder meg! :grin:

I hvilken tjeneste skal du idet du forlater det trygge Norge? Ønsker deg uansett lykke til, både med utenlandstjenesten og evt. flysertifikat ved en senere anledning.

Siden jeg for tiden holder til i Alaska, da ett større norsk har en Britannia 767-300 på 48 timers beredskap i Anchorage har vi fått frihet til å oppleve Alaska på selskapets regning så lenge vi er tilbake i Anchorage 45 timer etter tilkalling. For noen dager siden leide jeg meg ett småfly for å besøke Torstein som eier ett transportfirma som flyr last omkring Juneau. I dette området finnes det også flere små baser som har etablert seg på isbreene rundt om kring for å forske på global oppvarming. Da det er mangel på vei så langt på fjellet er det ofte behov for luftstøtte for å få tilbragt forsyninger, personell og deler til maskiner og utstyr. Når jeg uansett var i området klarte jeg ikke la være å ta en telefon til en god venn av meg som jeg gikk på flyskole med i Florida. Han er opprinnelig fra en liten by utenfor Denver, Colorado som heter Castle Ridge. Han har de siste årene jobbet på US Coast Guard sin hovedbase på Kodiak Island i Alaska hvor han flyr Hercules C-130. Jeg hadde sett en Hercules fra USCG fly omring området Juneau de siste dagene, så kanskje var muligheten for en tur tilstede? Åjoda, etter en rask telefon fikk jeg tommelen opp per SMS fra min gode venn, klappsetetur med US Coast Guard var GO! :grin: Oppmøte var neste dag kl. 11:30 på Juneau Intl. airport. ------------------------------------------------------------------------------ Klokken er 10:30, jeg møter opp utenfor Alaska Airlines sin hovedbygning på Juneau Intl. Herifra blir jeg geleidet av en hyggelig securityguard som viser meg veien til ramp ikke så langt ifra hovedbygningen. Her blir jeg møtt av First Officer Williams som hilser håndfast og betryggende, turen i dag vil bestå av transport av forsyninger til Flood Glacier Camp, ca. midt på Stikine Icecap, som er en av de største isbreene i området. Været over Juneau er pent, men det forventes lave skyer og dårlig sikt når vi nærmer oss Flood Glacier Camp, men med rutinerte flygere fra US Coast Guard burde ikke det være noen bekymring.. :whistle: Flood Glacier Camp ligger 6000ft over havnivået, rullebanen har betegnelsene 15/33 og er bestående av 670m snø/is. Dette er en av de største basene i området rundt Stikine Icecap, både når det gjelder personell og utstyr. Dette er også den eneste plassen på hele breen hvor det er mulig å få servert Pizza, Hamburger eller hva det måtte være, "Darlene" sørger for serveringen! :grin: ------------------------------------------------------------------------------- Her står herligheten, madammen som skal frakte oss trygt ned på isbreen! Lastingen av forsyninger har allerede begynt. Det er totalt 4 stk. av disse viftene som skal sørge for vår nytelse og velstand på denne dag! Motorene svirrer og går synkronisert, vi er på vei ut til asfalten som skal være vårt siste landfeste på en stund. Det er vindstille, jeg er spent fast i setet mellom kaptein og styrmann, tommelen opp! 125 knop, she is airborn! Det kiler litt i magen, for her trekkes det i stikka! :grin: Vi trekker ennå litt til! Vi legger oss på 1500ft i første omgang, det kan se ut som vi har noen lave skyer i vente. Vi fortsetter inn fjordarmen med Juneau i sikte. Vi passerer Juneau i drøyt 1000 fot, ett pent drønn og sort røyk er alt innbyggerne får se til oss, her går det unna! Vi blir tvunget til å gå ennå lavere, helt nede i 500 fot i ett forsøk på å komme oss under, og imellom skyene som ligger faretruende over havoverflaten. Ikke langt fra Grand Island, været over oss er fortsatt flott. Piloten besluttet at det var lurt å gå på toppen av skyene før vi havnet midt inni uværet, vi måtte opp til 10 000ft for å få klaring til skyene, men det gikk frask med de fire hjulvispene vi har! For en skjønnhet! Jo lengre sør vi kom, jo tettere ble skyene. Til måtte vi klatre til 15 000fot på utkikk etter ett hull vi kunne smette ned i, uten hell. Resultatet ble at vi måtte fly nordover igjen, tilbake til Storm Island for å gå ned under skyene der. Det som møtte oss på undersiden av skyene ga meg svette håndflater, men det virket som pilotene ikke rynket pannen engang! :eek: Luften rundt oss ble hvitere og hvitere, tettere og tettere. Litt småartig var det også, fikk for første gang smake på litt taktisk flygning med Hercules! :grin: Det som skjedde noen minutter senere har jeg ikke fått med i bildeserien, rett og slett fordi jeg var LIV REDD! Vi fløy inn i fjorden for å nå fram til foten av Stikine Icecap, men mens vi fløy mellom fjorder og fjell i meget dårlig sikt mistet piloten visuell kontakt med bakken. Dette resulterte i en "emergency climb" prossedyre som medfører full throttle og MEGET høy stigerate! Pluttselig var vi igjen på oversiden av skyene! Her ble vi sirklende i ca. 15 minutter før pilotene var HELT sikre på hvor vi var, og hvor basen befant seg i forhold til oss. Visuell kontakt til bakken fantes ikke, foruten toppene som ruvet igjennom skyene. Nøye planlegging og studie av topografiske kart for området ble gjennomført, vi gjorde oss klare for descent igjennom skyene til en av verdens mest utilgivelige terreng og værforhold! Etter ca. 10 minutter med svirring og virring (virket slik for meg som ikke hadde en anelse av hvor vi var) fikk vi omsider basen i sikte. Jeg ble svært imponert over måten piloten hadde funnet fram mellom fjelltoppene i meget dårlig sikt, og i svært lav høyde. I første omgang ble det en low approach for å sjekke vind- og baneforhold. Vi er heldige, vinden blåser oss rett i nesen og bane 15 blir valgt for landing. Da var det BARE å finne veien vi kom inn i første omgang for en full stop landing på 670m snø og is. Løsningen ble å fly rundt toppen til venstre, da basen ligger litt bak oss og til venstre. Vi var tidlig ut med flaps og hjul, vi hadde jo ingen garantier for at vi faktisk befant oss hvor vi trodde vi befant oss! Aaaah, endelig! Der var den, dette går som smurt! Trygt nede, ca. 2/3 av banen ble brukt til landing og oppbremsning. Å snu Herculesen var ikke verdens letteste oppgave på hard is! Taxi in to parking. Parked and secured, cargo unloading! :grin: Det er kaldt her oppe, men jeg er varm av iver og ett lite snev av redsel.. :cool: Med disse værforholdene ser det nesten ut til at vi blir værende en stund, like greit å bare turen inn i kantinen og få servert noen herlige hamburgere av Darlene! :grin: Ruslet like bort til en snøhaug på andre siden av stripen for å få ett oversiktsbilde over Flood Glacier Camp. -------------------------------- TAKK FOR TUREN! :grin:

Var ikke mange meterene det der, men denne imponerer meg mer;

Og til de som ikke har TV, eller ikke har anledning til å se det når programmet er oppsatt, er det mulig å se Autofil så mange ganger du vil på www.nrk.no :grin: