Organdonasjon - Ta stilling idag!

[Halvdan Hellenes]

Jeg vet ikke om noen av dere har sett de rimelig sterke 2 første episodene i den helt nye faktaserien "Livet på vent" til TV2 i vinter? Vi får der hver gang følge ulike tildels svært syke menneskers sjebne som alle har det til felles at de trenger et eller flere nye friske organer for å kunne fortsette livet.

 

http://www.tv2underholdning.no/livetpaavent

 

Det for de aller fleste ubehagelig å tenke på at man skal dø, dog vet ingen av oss når eller hvor raskt det vil skje. Bare at det dessverre uansett ikke er til å unngå.

 

I gjennomsnitt redder et menneske som velger å gi organer livet til 4 andre mennesker. Det er ingen aldergrense for å være donor og de eneste absolutt kontraindikasjonene er at man ikke skal være HIV+/AIDS eller ha/har hatt noen kreftformer.

 

Et utrolig viktig valg for ALLE å ta syns jeg. Innrømmer jeg syns det er litt spesielt å tenke på hvis en selv skulle komme opp i en situasjon hvor det blir mulig å gi, men syns allikvel det er en fasienderende tanke at opptil 7 av våre viktigste deler da ikke bare vil forsvinne sammen med resten av oss, men at våre organer vil fortsetter å leve videre i andre mennesker og ikke minst at man vil i snitt redde 4 alvorlig syke menneskers liv. Det dør dessverre mennesker hvert eneste år i påvente av telefonen fra Rikshospitalet om at et matchende organ nå er tilgjengelig.

 

Jeg ble selv organtransplantert for ikke så mange månedene siden og kan bare istemme alle andre vellykkede transplanterte man møter i serien om hvor stor forskjell denne fantastiske delen av medisinsk behandling har gjort hvis man sammenligner med før operasjonen. Jeg skal fylle ut mitt donorkort idag på http://organdonasjon.no/ og informerer pårørende (slik at de er klar over det å slipper å ta en slik avgjørelse i en evt. ofte svært vanskelig situasjon for de pårørende).

 

Ta stilling idag dere også!

[TOS]

Er sjølve organdonor og har vore det i mange år allereie. Vil anbefale alle å gjere dette om dei ikje har ekstreme motforestillingar til det (religiøse eller personlege til dømes). For kva treng du delane inni deg for når du legg lubbene i været og takkar for deg? Makken får nok mat om ikkje den skal ete alt det andre også. Eg likar tanken på at eg kan vere med å berge andre om eg skulle stryke med. Så sett deg ned og tenk over det, og diskuter med dine næraste. Kan hende er det nettop ein av dine næraste som treng ein del av deg ein dag?

[Erlend Andrè Larssen]

Kan egentlig ikke se noen grunn til å ikke være organdonor. Bare positivt å kunne brukes til noe. Hvor mye levra mi er verdt når jeg er ferdig med den er en annen sak :grin:

[Jaran Berntzen]

Men det er vel mulig å få bestemme litt mtp hvem som absolutt IKKE skal noen organer? Ville ikke blitt fornøyd om Gerd-Liv Valla endte opp med leveren min...

[AMO]

Det har da ingen verdens betydning, Jaran.

Du sier med andre ord at du ikke unner hvem som helst en ny sjanse? Ingen fortjener å dø, selv ikke din verste fiende, og hvis du kan forhindre det, så er det i mine øyne din plikt å faktisk nettopp forhindre det, ved for eksempel å være organdonor, uten å stille betingelser. Det kalles nestekjærlighet.

[Kenneth Rønning]

Herregud, for noen motforestillinger? Om alle er slik som du, er det nok ikke mange her på fora som ønsker meg et organ?...Neida. Hehe :grin: .

 

Latterlig!

 

Tenk deg, er det ikke flott å kunne redde noen som det siste du gjør når du er ferdig her på jorda, og det først skjer? Uansett hvem det er? En hver person må være en bonus?

 

[Jaran Berntzen]

Vel... Tror nok jeg kan krysse av i de fleste boksene hva nestekjærlighet angår - men den dama der hadde nok ikke stilt fremst i køen dersom det hadde vært flere om leveren min og jeg hadde hatt noe jeg skulle ha sagt. Uansett har jeg vært organdonator i flere år - og blodgiver... Det siste mest fordi det da ser ut som om jeg har gått ned 0.5 kg etter tapping.

 

Safe og secure flight.

[Anders Merch Grønmyr]

Skulle finnes tomler på dette forumet! Aleksander fortjener en også trådstarter som tar opp temaet. Men jeg må gi meg selv en stor tommelned for å ikke ha noe donorkort!

 

Får vel skaffe meg det da

[Tom Knudsen]

Til det motsatte er bevist, så trenger jeg alle delene i kroppen til mitt neste liv

[Magnus F. Meese]

Dette har jeg lenge støttet, og jeg skal nok registrere meg om ikke så alt for lenge heller. Jeg tror på fysikk og biologi, sjelevandring, neste liv, himmel og helvete er bare sære eventyr i mine øyne, så om noen trenger noe fra meg om jeg ligger der hjernedød, så skal de da for all del få forsyne seg! Heller være til nytte enn å dra noen med meg ned i dragsuget

[Alexander Storvig]

Til det motsatte er bevist, så trenger jeg alle delene i kroppen til mitt neste liv smile

 

Jeg tenker akkurat det samme som deg. Jeg er ikke en religiøs type, men hvem vet hva som skjer etter døden, så jeg vil holde kroppen min like hel selv når jeg er død.

[Halvdan Hellenes]

Følte halvveis dette kanskje var å kaste en bitteliten brannfakkel inn her blandt det store flertallet av unge udødelige aviatorer, :grin: men syns responsen har vært veldig positiv og det er flott at såpass mange er positive til dette.

 

Men samtid skjønner jeg godt både Tom og Alexander og respekterer deres innstilling 100%. Dere har i hvert gjort det viktigste, nemlig å allrede ha tatt en stilling til dette.

 

Til Magnus, i Norge operereres det ikke med noen eget donorregister, noe som å vist seg mye mer effektivt enn andre sammenlignbare land der ant. donasjoner/transplantasjoner ligger tildels langt under oss. Vi ligger faktisk helt i verdenstoppen når det gjelder f.eks. hjerte-/nyrtetx. Spania som også uten et regsister er det landet det utføres flest organdonasjoner ift. befolkningen i verden.

 

Det viktigst er egentlig at du klart har gitt uttrykk overfor dine nærmeste at du er positivt (eller evt. negativt) innstilt til dette skulle evt. situasjonen engang oppstå. Er man positiv forenkles og understrekes dette selvfølgelig hvis man også fyller ut et enkelt donorkort og putter det i lommeboka.

 

Innrømmer selv jeg har hatt tanker lik både det Tom og Alexander her sier og tidvis selv tidligere vært noe usikker på å ta en endelig stilling (å utsette det hele litt blir fort en fristelse her). Er ift. religion agnostiker i hvert fall slik verdensreligionene praktiseres idag. Men at det allikevel er noe mer (en kraft, energi, en åndelig dimensjon = Gud??) mellom himmel jord enn det som kan ses og måles med rent vitenskapelige metoder, syns jeg jeg allikevel har opplevd for mye til til at jeg lengre er helt blankt avvisende til dette.

 

Men at alt vi er som menneske sånn rent fysisk etterhvert helt forsvinner er jo rimelig grei udiskutabel sak. Så for min del har jeg kommet til at det som evt. lever videre hvis og når vi vandrer er på et sjelelig/åndelig nivå. Skal ikke lage noen "religionsdebatt", men dette har gjort det noe enklere å kunne akseptere menneskers videreeksistens helt uavhengig om de døde fysisk helt inntakt på et sykehus eller om skulle ha blitt fullstendig revet i småbiter i en dramatisk ulykke som f.eks. en midair-/nose down-flylykke eller i en eller annen kraftig eksplosjon.

 

De aller aller fleste av oss ville sagt et klart ja hvis det hadde vært oss selv eller en av våre aller nærmeste kjære, voksne eller barn, som kom i en situasjon hvor det å få et eller flere organ fra et annet menneske var det eneste som kunne reddet livet vårt. For meg ble dette sammen med alt jeg selv opplevde ifm. egen transplantasjon de månedene jeg var inne på Rikshospitalet, men også alle de andre menneskene jeg møtte på avdelingen som med én operasjon og på noen få dager fikk livene sine- og for mange en fremtiden de ikke hadde hatt på flere år tilbake, at det å si ja tross tanker og tidvis noe usikkerhet, allikevel til slutt ble for meg en veldig enkel og selvfølgelig avgjørelse å ta.

 

Man må allikevel aldri glemme i gleden på "denne siden" at det nesten bestandig er en dyp tragedie som har utspilt seg på den andre siden og at mennesker der er i den dypeste sorg og fortvilelse over å ha mistet det kanskje aller kjæreste de hadde. Men jeg vet for noen av disse har sorgen føltes noe lettere å bære og at den totale meningsløsheten ikke føles like overveldende og fullstendig når de vet at vedkommende etter sin død fikk bidra til å redde livet til flere andre ellers døende mennesker.

 

ALLE de av oss som har fått en slik fantastisk gave fra et annet menneske sitter i alle fall igjen med en uendelig takknemlig, både til de pårørende som sitter igjen og selvfølgelig til vedkommende som ga bort det største og viktigste det er mulig å gi bort når han/hun selv lengre ikke trengte det.

[Tom Knudsen]

Dere har i hvert gjort det viktigste, nemlig å allrede ha tatt en stilling til dette.

 

Har gjort mer en dette Halvdan, har allerede et ferdig utfylt donorkort, har bare ikke tatt stilling til om jeg skal ha det i lommeboken eller ei..

 

Tenker også dette i forhold til en eventuell ulykke, hva om en ikke har med lommeboken, hva da?

 

Regner med det er et register et eller annet sted (ikke sjekket) men det skulle vært noe mer synes jeg som fikk eksalert prosessen ved en slik situasjon, tenker da f.eks. på et kjede, et armbånd eller en gang i fremtiden en "biometrisk chip"

 

Uansett valg vil kanskje noe slikt være en avgjørende faktor for å få fortgang i slike situasjoner.

 

Jeg har som sagt ikke bestemt meg helt enda, jeg er helt for organdonasjon, og jeg synes det er fantastisk at enkelte faktisk gjør dette både frivillig og post mortem.

 

Men, en så lenge tar jeg en humpty dumpty og sitter på gjerde å tenker.

 

 

[Jan Tore Elvheim]

Hadde donorkort, men gikk tapt i en gammel lommebok på avveie, får hente meg et nytt. Mange levere i dag fordi noen andre ikke klarte seg!

[Even Moe Egenes]

Funker det som dette?

[video:youtube]aclS1pGHp8o

 

Neida :grin:

 

Hele familien min er organdonatorer (eller hva det nå heter i flertall). Ser for meg at jeg også får meg ett slikt i fremtiden.

[KJ]

Tror ikke mine innvoller egner seg ikke for donasjon.

[Halvdan Hellenes]

Tom, ved en evt. ulykke vil dine nærmeste pårørende kontaktes. For at det om evt. donasjon skal være et tema må avdøde være erlært 100% hjernedød med opphør av all sirkulasjon og elektrisk aktivitet.

 

Pårørende vil så spørres om avdødes stilling til organdonasjon, som er det som er det klart tyngst veiende ift. hva som så videre skjer. Var han/hun positiv og de pårerende positive ->Go! Han/hun positiv, men pårørende neg. veier avdødes eget ønske som nevnt høyest, men det kan i enkelte situasjoner fravikes fra dette. Pårørende vet ikke vedkommendes ønske, men stiller seg positive ->Go! Avdøde stilte seg negativ ->NoGo uansett hva de pårørende måtte mene!

 

Noe donasjonsregister finnes ikke i Norge. Å se på hele befolkningen som i utg.pkt. et utvalg med 100% rett til reservasjon har vist å være en mye bedre "metode" når man sammenligner ant. utførte transplantasjoner pr. befolkning med f.eks. våre to naboland Danmark og Sverige som begge fortsatt benytter seg av et register.

 

Tror ikke mine innvoller egner seg ikke for donasjon.

Er heldigvis ikke bestandig alt er så gæernt som man allikevel tror Knut. Organene blir evt. vurdert enkeltvis, og med 7 potensielle- skal det ganske mye til at ikke noe kan benyttes. Og uansett at det oftest hestelengder bedre i funksjon sett ift. til det han/hun som trenger det nå har.