Til ettertanke

[Tom Knudsen]

En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 8 år gamle sønn. Sønn: Pappa, kan jeg spørre deg om noe?

Far: Selvfølgelig. Hva lurer du på? svarte mannen.

Sønn: Pappa, hvor mye tjener du i timen?

Far: Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt? spurte mannen sint.

Sønn: Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?

Far: Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.

Sønn: Åhh, sa sønnen og kikket ned i gulvet. Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?

Faren ble rasende. Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!

Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.

 

Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?

 

Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger

Mannen gikk til guttens soveromsdør, banket på og åpnet. Sover du, gutten min? spurte han.Nei, pappa, jeg er våken, svarte gutten.

Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg, sa mannen. Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne

 

Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: Tusen takk, pappa! Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.

Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren. Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har? murret faren. Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det! svarte sønnen.

Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?

Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.

 

Dette er bare en kort påminnelse til alle som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært.

Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.

 

Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.

[Jarle Pedersen]

Fikk meg til å tenke i alle fall.....

[Erik Karlsen]

Den var dyp.

Skal printe den ut og henge den opp.

[John A, Moen]

Den der tar jeg vare på vertfall! Fikk meg til å tenke vertfall...

[Vegar Mikalsen]

Takk for at du delte dette. Det er så utrolig viktig!

[Ivar Skaugstad]

Tom, denne fikk jeg klump i halsen av..

 

Heldigvis har jeg selv vært flink til å ta meg fri om noen av mine nærmeste trenger hjelp til noe, eller at det har vært mye jobbing. Jobb er noe man gjør 8 timer om dagen, 5 dager i uken fram til man blir pensjonert. Familie og venner tilbringer man de restrerende timene og dagene med samt til man sier takk for seg. Med dette regnestykket burde man klart se hvor man burde sette av tid og resursjer.

 

[Sindre Holberg]

Oi dæven!

Den var dyp.. Fikk meg til å tenke gitt..

 

[Tom Knudsen]

[Johan Luiggi]

Dype saker! Liker â lese sânt, fâr meg til â tenke

[Timmy Brandt]

Ja vad ska man säga! Bra och tankevärd text det där.

[Gjest Geir-Finstad]

Jeg vet jeg vet, er ikke mye og si, man blir bare lei seg. Det der er et utrolig vanskelig punkt, vanskelig bare og tenke på egentlig. For det er seg selv, som balanserer dette, ingen andre.Er man egoistisk, er man en god far, hvor mye betyr sønnen din egentlig, er det sin egen suksess som smaker best..burde ikke være det..hmmmm.... og jeg sliter med denne tanken.....

[Marius91]

Leste den tidligere i dag på facebook, og henger meg på her.. Virkelig noe å tenke over

[Aslak Iversen]

Det blir aldri ekte piloter av dere.

I denne jobben kan man ikke regne med å være hjemme til middag, hjemme i helga, hjemme til bursdagene, hjemme om natta, hjemme jul/nyttår, osv, osv.

Det varierer noe fra selskap til selskap, men særlig familievennlig er pilotyrket ikke.

 

Kanskje livet som PC pilot ikke er så ille?

 

Historien er jo søt, men litt overkill, IMHO.

[Marius Sparby]

Mindre overkill enn du kanskje ville tro, Aslak.

 

I min jobb i IT-bransjen er det ofte jeg ikke er hjemme før langt utpå kvelden i flere uker i strekk grunnet prosjekter, overtid og annet jobbrelatert "morro". Og jeg vet at jeg på ingen måte er unik her. Problemer med å anpasse arbeid og familie slik at man faktisk har tid til familien er ikke akurat lette å løse. Piloter er på ingen måte unike i det.

 

Historien er absolutt en tankevekker.

[Kristian-Mikkelborg]

Jeg er ennå ikke utti arbeidslivet, har fortsatt skole. Er jo bare 17. Men tror dette er noe jeg vil tenke mye på forde. Skal ut i IT-bransjen selv, så.. hehe

[Aslak Iversen]

Marius, jeg sier ikke at vi er unike i denne sammenhengen, men har du prosjekter hver eneste uke resten av livet ditt? Overnatter du på kontoret hver gang du har et prosjekt?

Går prosjektene dine ofte over helga?

Jobber du jul og nyttår? Høstferien? Påskeferien?

Opplever du ofte at selskapet ditt ikke vil gi deg sommerferie når alle andre har ferie, men prøver å presse deg til å ta sommerferie i september/oktober i stedet for?

 

Å ha fri man tirs ons er ikke det helt store.

 

Jeg klager ikke, det er bare sånn det er i denne jobben. De som sitter og griner (satt på spissen) over denne historien bør kanskje satse på et annet yrke?

 

Det første ungene mine spør meg om når jeg kommer hjem, er når jeg skal på jobb igjen...

 

 

[Martin Floor]

Det viktigste er vel å ikke lese historien bokstavelig. Det er ikke det å være hjemme til hver middag eller ferie som er viktig. Når man gir sin nære familie ordentlig kvalitetstid og oppmerksomhet når man først er hjemme, istedenfor å bruke all sin fritid på seg selv, vil man kunne knytte gode bånd selv om man må jobbe i andre tilfeller.

[Mathias Ganss]

Synes selv det ble litt i overkant, men hva vet jeg? Jeg har hverken kone, barn eller 100% stilling i noen bedrift så egentlig burde jeg vel holde kjeft. At piloter skal ha så mye værre arbeidsbetingelser enn andre, kan jeg ikke forstå. Det finnes nok av folk som jobber nærmest døgnet rundt uten ferie.

 

Mvh

Mathias

[Martin Schjetne]

Hva skal man si... Er oppvokst med begge foreldre ombord i SAS fly, men kan ikke si jeg kan klage på fravær av foreldre av den grunn. OK, det har blitt en del barnevakt i form av en snill onkel og tante her og der, men er man som foreldre flink til å bruke den tiden man har hjemme sammen med barna og la jobb være jobb så tror jeg ting blir veldig bra. Men som budskapet er i teksten over, man bør absolutt være klar over hvordan man disponerer tiden sin her på jorden.

[Andrew Thomsen]

Ja prøv sjømannsliv...pilotyrket blir blåbær i forhold. Normalt jobber jeg 84 timer i uka, oftest endel mer. Og i min stilling er det ingen "annenflyger" som hjelper til...jeg må knekke til uansett, om jeg så må være oppe 48 timer eller mer til tider. Når jeg kommer hjem, slår jeg av mobilen de første dagene...for det er så inderlig godt å slippe mas.

 

Vet også hva "bortetid" fra 6-18 måneder kan føre til i en familiesitausjon...så jeg synes første innlegg er overdrevet. En vekker ja, men det finnes også familie som krever alt for mye av den som skaffer gryna til tider. Spesielt i dag...skriking og syting bare man er borte 4-5 uker. For noen pingler.

[Geir G]

Det finnes lykkelige piloter og det finnes gifte piloter, men ikke lykkelig gifte piloter.

 

Eller?

[Andrew Thomsen]

Hehe...det finnes faktisk lyklig gifte sjømenn uansett :smile: