En familietragedie.

[Roy A. Helgesen]

I det siste har jeg sett at flere på dette forumet viser god juridisk forståelse i enkelte saker. Og derfor hadde jeg håpet på å få luftet litt erfaringer rundt en hjerteskjærende historie jeg fikk høre, for ikke langt tilbake.

 

Det var en 17 år gammel jente, et sted i Norge som for en liten stund tilbake gikk til politiet og anmeldte sin egen far for voldtekt. Voldtekten skal visst nok ha skjedd da hun var 11 år, og detaljene sitter gjemt dypt inne i sjelen hennes. For eksempel så husker hun ikke hvilken årstid som hendelsen fant sted på. Og dette er nok ting som har blitt fortrengt gjennom tiden. Hun har aldri våget å fortelle noen om hendelsen før ett par måneder tilbake.

 

Til tross for dette, har hun nå altså valgt å gå til politiet med sin forferdelige historie. Men, hvor stor er sannsynligheten for at

saken vil gå videre i rettsystemet, og hva er egentlig sjansen for å få faren dømt i en slik sak? Alle påstandene bygger jo kun på indisier, og hun står uten noen form for bevis.(?)

 

Hennes far har i dag en respektert jobb hvor han tjener godt, men det har ikke vært noen hemmelighet blant familie og bekjente at han har slitt med lett alkoholmisbruk de siste 10 årene. Jentas foreldre har vært skilt siden hun var 10 år.

 

Så altså, jeg skulle gjerne ha likt å høre litt om

 

* Utfallet i tidligere, liknende saker (Gjerne med link)

* Hvilke sjanser dere kyndige mener hun har

* Hva det norske rettsystemet fokuserer på i slike saker.

 

Det virker kanskje litt merkelig å gå til et slikt forum, i forbindelse med en slik hendelse. Men, saken er at den lange ventetiden man har hos politiet for tiden er i ferd med å ta nattesøvnen fra meg. Jeg kjenner jenta godt, og jeg er overbevist om at hun snakker sant. Jeg har vanskelig for å forestille meg hvilke urettferdigheter denne daværende elleveåringen må ha gjennomgått. Hun har mistet store deler av barndommen sin.

 

Jeg takker på forhånd for alle bidrag som måtte komme!

 

Mvh. Roy

 

[Ivar Skaugstad]

Hei Roy!

 

Det er en trist historie du forteller her. Jeg er ingen jurist, og tørr derfor ikke uttale meg, men ett lite tips kan være å sjekke lovdata.no . Her finner du paragrafer og tidligere dommer på lignende saker. Sjekket opp litt i går, men fant mye annet som jeg egentlig ikke trengte å vite..

 

Lykke til!

[K L]

Hei, jeg vil heller ikke begi meg inn på denne, det er dypt tragisk dette her, gi jenta all støtte, det trenger hun, denne avgjørelsen hun har tatt må ha vært en enorm belastning på henne i lang tid. Etter min mening gjør hun det riktige uansett om hun leverer en anmeldelse, en slik handling kan aldri tilgis, det er et tillitsbrudd av værste sort!, Lykke til

[per berge]

Det viktigste i alle overgreps saker er uansett att offeret får all den hjelp og oppfølging som kan gis. Her har desverre felleskapet mye å utvikle seg på framover. Antallet overgreps offer går ikke ned desverre, men peker heller oppover. Ihvertfall de som kommer frem i lyset. Vi vet jo att mange ble utsatt for slike overgrep i stor grad tidligere også men att det på den tida ikke var "tillat" å snakke om det og enda mindre gå til myndighetene å fortelle.

 

En ting som jeg legger først merke til som ett moment for hennes troverdighet er tida dette startet. Det er desverre alt for klasisk det hun forteller her, ett brudt ekteskap og sannsynligvis med alkohol som en hovedfaktor. Alle vet jo att alkohol ikke gjør problemer indre men tvert imot gjør alle problem verre.

 

Bevisbyrden i slike saker går vel på troverdighet, lange samtaler, avhør om du vil med personell som etter sigende skal være eksperter på å avsløre sant eller ikke. Nå er sikkert kvaliteten på disse ekspertene av spredt karakter men det finnes jo en god del bistandsadvokater i dag med god oversikt over hvem som er best egnet til den videre prosessen.

 

Jeg ville hvertfall anbefalle henne og gå til anmeldelse da dette er enste måten hun kan tilegnes slik bistand. Kan virke skremende kansje men av største nødvendighet. Uansett hva som har skjedd eller ikke er det helt påkrevet att hun får den hjelp hun har behov for. Ingenting kommer gratis heter det og ett av de elementene som vel er avgjørende for att det kreves anmeldelse er vel for å unngå all verdens falske anklager i diverse opprivende elkteskaps saker. Dette er det offeret hun må gi seg i kast med for å komme videre. Støtt henne isåfall av alle krefter gjennom den første tida så greier dere dette sammen skal du se.

 

Å sitte inne med opplevelser av denne kategoriewn kan være mye mer skadelig på sikt enn folk tror.

 

 

[Toril Madsen]

Desverre så er det ofte slik at man ikke blir trodd i slike saker, hun er et barn og han er en repsektert samfunnsborger. Jeg kjenner desverre til to slike saker og de har ikke vært bra for noen av jentene. Hun ene gikk til sak mot sin stefar og han hadde Staff som forsvarer. Hun ble fremstilt som en fristerinne og ble referert til som Lolita. Hun var ca 11 år den gangen overgrepene pågikk og gikk saken mot han var da hun var 18. Nå husker jeg ikke utfallet, men belastningen på henne var grusom, hun ble ikke trodd ei heller respektert av Staff. Han er et udyr i slike saker.

 

Hun andre jeg kjenner godt til har fått livet sitt ødelagt, misshandlet av sin far i en periode på over 10 år. Foreldrene var skilt og ble ble tvangs sendt til sin far på regelmessig besøk som resulterte i at overgrepene aldri stoppet. Hun er nå ca 23, totalt ødelagt og vil muligens aldri fungere før han er borte. Hun har tatt dette opp med sin mor, men hun tror ikke på henne. I en alder av 20 så var det tilfeldig en fastlege som forsto problemet (jenta hadde anoreksi med alle de fysiske sykdommene som følger med det, psykiske problemer og kraftig angst) Hun fikk hjelp av legen, men legen har taushetsplikt og kan ikke gjøre mere enn å hjelpe. Det siste jeg vet om henne er at hun lever skult via bekjente av legen, og skal anmelde sin far. Han er også en høytjobende og respektert mann. Det er desverre ofte umulig å få noe særliog straff på de, utmålingene i Norge på de som blir dømt er ofte korte og hvor mye de faktisk soner i fengsel vet jeg ikke. Men at straffen er fra 1 til 4 år, hvor 4 sjelden er brukt.

 

Spør du meg, så henger ikke straffen på greip. Slike burde også bli fradømt formuen sin, da ville de kanskje revurdere.

[per berge]

Er desverre sant det du referer til her, men som jeg nevnte er det stor forskjell på bistands advokater som i alle andre fag. De som har spesialisert seg på slike saker har nok i dag en helt annen angreps vinkel mot den tiltaltes "skitne" triks. Det er særlig ei i Drammens området som har vært mye i mediabildet blant annet de siste årene som jeg nok ville vurdert i en sånn sak. Husker ikke navnet men skal se om jeg finner ut av det.

 

Uansett syns jeg att hun MÅ ta kontakt med rette profesjonelle enten hun går til anmeldelse eller ei.

[Roy A. Helgesen]

Jeg vil gjerne takke alle som har vist sin medfølelse i denne tråden. Det er godt og se at dette er noe som absolutt ikke tolereres blant normale mennesker!

 

Nå har det seg faktisk slik at denne jenta nå har anmeldt sin egen far. Men, at dette skal ta så utrolig lang tid, det sjokkerer meg!

 

Det er nå ca. èn måned siden anmeldelsen ble fremlagt, og siden den gang har faren utsatt avhøret en gang pga. at det ikke "passet" for han den dagen.

 

Det er også slik at jentas advokat skal få innsikt i hva faren har sagt i avhøret, men så langt (ca. 2 uker) har advokaten hørt nada fra politiet.

 

De siste ukene har vært harde for offeret. Hun har fått svært lite oppfølging fra myndighetenes hold. Hun har riktig nok fått tilbud om to enkelttimer hos et sted hvor de tar i mot incest-ofre, men hvor det ene timen ble avlyst pga. av at kontaktpersonen var hjemmeværende den dagen.

 

At myndighetene i verdens nest beste land kan tillate seg å behandle enkeltindivider som et papirark i den evige papirmølla er skuffende.

 

Jenta har riktig nok en mor som bryr seg! Men, her trengs det faktisk profesjonell hjelp fra noen som faktisk vet hvordan man skal behandle mennesker med psykiske lidelser. Det burde absolutt ikke være for mye å forlange!

 

Jeg blir både provosert og fortvilet av å se fra nært hold, hvor få tilbud som faktisk finnes for incestofre i det lille potetlandet Norge!

 

[Karl M Arsenal Ellingsen]

Ja, nå er det en gang slik at ting tar forferdelig lang tid i dette landet. Et godt eksempel på det er jo dette NAV styret som har pågått en stund nå.

 

Når denne stakkars jenta endelig har turt å stå fram med dette, så er det katastrofe at hun blir behandlet på denne måten. Jeg tror vi Nordmenn liker å anse oss som over gjennomsnittet omtenksomme og medmenneskelige, men i slike saker ser man virkelig hvordan ståa er i systemet.

 

Når det gjelder en evt. rettsak osv. så vil det nok, uten håndfaste beviser og etter så mange år, bli lagt vekt på offerets troverdighet. Dette vil nok uten tvil bli en tøff og påkjennende tid for henne, så her er det viktig at hun står på og er tøff, men kanskje det aller viktigste er at hun har noen som er der for henne, som stiller opp. Skulle hun ikke få gjennomslag i en Tingrett, så kan hun anke til Lagmannsretten sammen med sin advokat. Lagmannsretten er nok mere "menneskelig" om man kan kalle den det, da du vil få forklare deg foran en slags jury, bestående av vanlige menn og kvinner, som har til oppgave å vurdere den enkeltes forklaring, for så å komme til en konklusjon. At hun tørr å fortelle hele sin historie er meget viktig! Troverdighet er sannsynligvis et nøkkelord her.

 

Håper alt ordner seg for henne!

 

Hvis du klikker på lenken under, så vil du lese en artikkel om en annen incest sak i Norge.

Aftenbladet