Hva ville passet meg å jobbe med ?

[Ola Haldor Voll]

Jeg føler meg skikkelig ute og kjøre. Det eneste jeg kan er det "learning by doing", innen multimedia og video - både alene og i firma, innleid eller fast ansatt. Etter jeg sa opp jobben min i fjor høst og flytta hjem til mor og far - noe jeg forsåvidt trodde skulle bli for en "kortere periode" - har jeg slitt veldig med å få napp noe sted. Stillingene er enten besatt, jeg er ikke interessant nok, ikke kvalifisert eller andre ting som gjør at jeg får et blankt nei. Etter et halvt års tid med søking siden i vår, registrerte jeg foretak i august - noe som har gått sånn tåelig greit, og jeg er fornøyd med den innsatsen jeg har gjort - men ting går treigt, og ofte er kundene dårlig til å betale, og i verste fall venter jeg på betaling ennå...

 

Jeg føler ikke at jeg er spesielt god med mennesker, altså, å veilede eller lære bort - men om det er snakk om samarbeid, problemløsning (mange prosenter av den kreative jobben man gjør er å løse problemer..) og jobbe hardt for et felles mål - da er jeg i mitt ess. Jeg er med andre ord en arbeidshest som bare går og går.

 

Jeg er ikke nevneverdig sterk - av kroppsbygning er jeg slank, eller tynnere - sånn har det alltid vært - og sånn vil det nok alltid bli, med mindre det kommer magiske fedme-piller for slanke Olaer. Ergo - jeg egner meg ikke til tunge løft og tungt fysisk arbeide.

 

I og med at jeg bor hjemme, er det begrenset hvor ofte jeg får sjansen til å være sosial med gjevngamle - og påtvinges så og si å være sosial med foreldre og søsken. Over tid blir hverdagen mer og mer grå, humøret har skikkelige svingninger, og tidvis er jeg så nede at jeg helst ikke vil stå opp om morgenen - fristelsen for å heller ligge i senga og dulle på katta mi som ligger på hodeputa med meg er stor. Am I cracking up from inside ?

 

 

 

Poenget er - jeg må finne på noe så jeg kan flytte ut! Men jeg tørr ikke hoppe i det, bare flytte et sted, uten å vite at jeg har en jobb som er godt nok betalt til å kunne betale for de utgifter det medfører. I presentasjonen av meg her føler jeg meg ikke som et glanseksempel - jeg ER usikker på det jeg ikke kan - og det gjelder nok alle. Nye ting er ofte skremmende, og derfor spør jeg dere om råd, så jeg kanskje kan bygge opp litt selvtillitt og manne meg opp for å ta det nødvendige steget ut i hva det nå enn måtte bringe meg.

 

Har alltid tenkt at "jeg vil IKKE jobbe i kassa på Rimi" - men er det det som må til, ja.. da griner jeg øynene mine fillete.

[Kai Dreyer]

Vet ikke om du har vært her å sjekket: https://www.nav.no/sbl/stillingssok/enkelt.do Men du kan jo se der etter folk som trenger arbeidshester!

[Magnus Eliassen]

Kan du ikke begynne å studere noe du liker da?

[Jan R. Storelvmo]

Jeg har selv vært i ala samme situasjonen som deg Ola Haldor, og vet hvordan det føltes. Et svart kapittel i livet egentlig. Nå skal jeg begynne på flyskole (Phoenix East Aviation) i Florida i februar på trafikkflyger utdanning. Nå går jeg bare å teller dager Så, er du interessert nok i flygning og vil satse litt på en karriere som pilot, så er det bare å ta kontakt så kan jeg hjelpe deg igang med det meste som har med forberedelsene å gjøre. Finansiering, info om utdanningen osv. osv. Jeg får iallfall drømmen min oppfylt nå veldig snart i solfylte Daytona Beach

[Magnus Wiik]

Hvis du har en god nok CV, finnes det sikkert en eller anna videregående skole som har bruk for deg som lærer i Medie- og kommunikasjonsfag. Jeg vet om folk her i byen som har blitt lærere på videregående utelukkende av deres erfaring, uten å ha noen formell kompetanse overhodet.

Ellers tror jeg NAV har gode yrkesveiledere det er helt gratis og uforpliktende å snakke med.

[Erlend Andrè Larssen]

Tror ikke en treårig eller femåring utdanning er det som virker mest fristende for Ola Haldor. Selv er jeg en som interesserer meg for en del ting, men så fort jeg blir avhengig av andre for å lære det, faller interessen. Det finnes flere jobber jeg kunne tenkt meg, og det hadde vært flott å kunne velge den andre når den første ikke lenger er like spennende eller aktuell, men når det er sånn at man må ha fagbrev for å lage vanlijesaus til sjokoladepuddingen blir det veldig lite fristende. Dessuten er det vanskelig å "falle tilbake" på en jobb som krever treårig utdannelse i en annen retning.

[Ola Haldor Voll]

Magnus Eliassen; Studier er en gråsone. Jeg har ikke gått VGS - og har jeg ikke gjort det ennå, ser jeg ingen grunn til å gjøre det heller for å få papirer som sier at "jeg kan studere".

 

Har sjekka masse skoler både i utland og innland - fellesnevneren for alle er: penger. MYE penger. Selv med Lånekassen i ryggen vil man ikke komme i mål med hva man må ut med de fleste stedene, og i tillegg tatt i betraktning at jeg har to år på folkehøgskole med fullt lån og stipend. Syns allerede nå det er nok utgifter på tilbakebetalingen av gjelda.

 

 

Jan-Reidar: Jeg er ikke SÅ flyinteressert. Flysim var en spennende epoke i livet mitt, men av diverse årsaker orket jeg ikke mer - interessen falt drastisk nå i vår, og jeg endte med å selge alt flysimutstyr, addons etc.

 

Magnus; Tja.. Mine egenskaper til å lære bort ting er lik null. Da måtte de jeg lærer bort til vært på tilnærmet mitt nivå - jeg er slettes ikke i toppen av ting der, men jeg er ikke helt bananfrø heller. Jeg er utålmodig når jeg lærer bort til andre, dessverre. Har vist andre her på forumet ting, tips og triks i Photoshop - fellesnevneren for det er "har du speeda opp videoen? Jobber du SÅ kjapt?"

 

Erlend: Nettopp.. Jeg har som sagt lært av "learning by doing" - mye leking, derav prøv og FEIL - og prøv igjen. Har hatt masse fine samarbeidsprosjekter med folk innen forskjellige områder som har gitt meg nye impulser og aha-opplevelser som har fått meg til å utforske nye områder innen multimedia. Noen områder behersker jeg godt, andre områder skal jeg aldri røre igjen..

[Stian Rolandsen]

En ting er sikkert Ola. DU må finne noe som DU vil jobbe med.

Nå sier jeg ikke at du må finne ut hva som er drømmen, men du må finne deg 3-5 ting du kunne tenke deg å jobbe med og jobb ut fra det når du skal lete jobb.

 

Om du må sitte i kassa på Rimi så betyr ikke det at det er det du skal gjøre resten av livet, men se det heller som en mulighet til en inntekt, en inntekt du kan bruke til å skaffe deg kompetanse innen et annet fag/yrke.

 

Du sier at du ikke passer til fysisk arbeid... Av egen erfaring så sier jeg tull. Jeg var nok det tynneste friske mennesket i Norge da jeg som 13 åring begynte å jobbe i fiskeindustrien. Var ikke nevneverdig feitere da jeg begynte som energimontør som 20 åring.

(ikke spør hvordan det ligger ann i dag :crazy:)

Det jeg mener er at du må prøve...Kun da kan du vite om du passer i en jobb.

 

Lykke til.

[Jørn Mikalsen]

Jeg tror det viktigste for deg nå er å få deg en jobb, uansett om det er "kassa-på-rimi-jobb". Med jobb har du nemlig råd til å bo for deg selv og leve mer ditt eget liv. Jeg tror bare det å flytte ut er veldig viktig for å få hjulene til å rulle, samtidig som du får mere press på deg til å gjøre noe enn om du bor sammen med foreldrene mine. Så mitt tips er: Finn en jobb. Flytt ut. Og ta det derfra, man får lite gnist og inpulser av å bo i huset man kansje har bodd hele sitt liv.

[K L]

Ta en skole utdanning raskt slik at du får papirer på det du kan.

 

EKS NA eller noe slikt, du trenger ikke studere i mange år for slikt, det hjelper sinnsykt med papirer i en søknadsproses.

 

Om du er selvlært er det bra men fortsatt trenger du relevant erfaring, har du jobbet for noen, få en attest på det.

 

lykke til

[AMO]

Tips: ingeniørstudier. Du kan nemlig få tatt forkurs slik at du kan begynne å studere - UTEN å måtte gå videregående først.

 

Må man ikke ha generell studiekompetanse isåfall?

Forkurs dekker vel bare manglende realfag sist jeg sjekket, men det er fullt mulig at det er jeg som har misforstått

[Ola Haldor Voll]

Takker for at dere gir meg tilbakemelding folkens.

 

Jeg skal prøve å svare, uten å virke feig, eller "forsvare min ære" - og utdype nettopp hvorfor jeg ikke ser for meg å jobbe med fysiske ting, Stian.

 

 

Jeg kommer fra gård, og har bodd på gård under hele min oppvekst. I den forbindelse følger det med en del jobbing i form av drift, reparering og snekring, og den viden kjente perioden da man slår jordene og slenger alt i siloen. Nå er dette kanskje en veldig automatisert prosess hos de aller største gårdene - men her tipper vi lasset i silioen, så må vi for hånd med gaffel, inn i siloen og jevne ut til neste lass. Det høres kanskje lett ut - men du ville kanskje blitt overrasket over hvor tungt det er. Nå varierer det stort fra gård til gård hvordan det gjøres - noen steder har de hjelpemidler som gjør at det blir lettere - andre steder ikke - enkelt og greit fordi sånt koster helt uhorvelig masse penger.

 

Med det sagt - videoproduksjon er heller ingen dans på roser. Tungt utstyr, kamera og stativer som veier titals kg som skal lempes hit og dit og settes opp og jobbes med en eller flere dager, før alt skal plukkes ned igjen. Også her varierer det hvor tungt det er - alt etter hva slags utstyr man har. Vi er ikke akkurat NRK - dermed har vi ikke råd til kremen av LCD-skjermer... Proffesjonelle 15" video-monitorer kan veie like mye som en 30" vanlig TV gjør - og mye annet utstyr må man være to eller fler for å håndtere. Opp- og ned-rigg er det verste jeg gjør når jeg er med, fordi jeg vet at det er så hinsides slitsomt! Mener det skal være minst to til her inne som har erfaring med videoproduksjon som kan skrive under på det.

 

 

Forbanna penger.

[Stian Rolandsen]

Mottatt og forstått

 

Du kan jo altids gjøre som jeg gjorde da jeg først flytta til Bodø og sto uten jobb... Jeg meldte meg på vikarkontoret på sykehuset her i byen. Nå skal det sies at de ofte leter etter folk med utdannelse innen helse. Jeg var imidlertid heldig og gjennom bekjente fikk jeg en jobb som Portør på sykehuset her i byen, en jobb jeg hadde i to år før jeg gikk videre. Å jobbe på sykehus er noe av det beste jeg har gjort da jeg lærte mye om det å vise omsorg for andre og det å ta ansvar da jeg ofte jobbet alene på kveld og natt.

 

Men som sagt over her så er det lureste å hive seg ut i det og ta det du får til å begynne med slik at du ihvertfall får "noe å rutte med". Det kan også være lurt å sjekke opp hvilke muligheter du har når det kommer til skolegang.

[Ola Nordmann]

Hei Ola

 

Må faktisk si jeg kjenner meg godt igjen i din situasjon.

Selv har fundert veldig på hva jeg vil jobbe med, uten og egentlig komme frem til en løsning. Har selvfølgelig hatt drømmer som f.eks å bli flyger, men pr. dags dato har heller ikke jeg fullført videregående skole, så akkurat nå er det utelukket.

 

En midlertidig løsning på dette kom da jeg var 19 (er 21 nå) i form av en innkallelse til militærtjeneste, og det endte med at jeg var i Forsvaret lengere enn det som var påkrevd, men nå jeg er også tilbake på gutterommet og har egentlig veldig dårlig med ideer. Dog ser det ut til at jeg har halt i land en jobb fra januar så kanskje det blir en løsning.

 

Anyway, har kommet frem til at det er 2 yrker som ikke krever særlig med utdannelse, samtidig som arbeidsmarkedet bra. Nemlig Vekter og Sjåfør.

Tok selv et vekterkurs i Forsvaret, og fikk jobb med en eneste gang, trengte ikke å skrive noen søknad engang. Grunnlønnen lå på rundt 130kr timen, så det er faktisk bedre betalt enn flere andre yrker. Mange tror nok at en vekter er en slags politimann som skal forebygge kriminalitet, men man kan også få kontorjobber. Arbeidsmarkedet er nok best i de store byene så det er mulig du må flytte litt på deg.

 

Et annet yrke er sjåfør, jeg har inntrykk av at dersom man har lastebil på tyngre kjøretøy, så er man nærmest garantert en jobb. Selv har jeg vurdert å begynne på Sjåførlinjen på vidergående skole, den varer bare et halvt år med oppstart i januar. Om jeg kommer til å kjøre bussturister resten av livet vet jeg ikke, men uansett er jo dette noe som er kjekt å ha til det meste.

 

Det er sikkert flere sjåfører her som kan svare bedre enn meg.

 

 

Det var dagens lille vitamininnsprøyting fra meg

 

[K J]

Hvad med et (midlertidigt) job som taxa-chauffør? Det er vel vældig nemt at få sig sådan et job. Så kan du eventuelt sideløbende arbejde freelance med multimedie-produktion.

[Ola Haldor Voll]

Sukk.. Når sant skal sies, har jeg ikke sertifikat for bil!

Men jeg har sertifikat for å jobbe som pyroteknikker.. :whistle:

[Erlend Andrè Larssen]

Men jeg har sertifikat for å jobbe som pyroteknikker..

For meg hadde det ikke vært noen tvil

[Ola Nordmann]

Sukk.. Når sant skal sies' date=' har jeg ikke sertifikat for bil!

[/quote']

 

 

Da bør du isåfall bruke tiden på å få dette sertifikatet. Jeg velger å tro at dette er den mest allsidige utdannelsen du kan få.

I hvert eneste jobbintervju jeg har vært på har jeg fått spørsmål om jeg har lappen, da er det pinlig å svare nei.

[Toril Madsen]

Gode råd er alltid lett å gi, men ikke fullt så lett å motta, særlig hvis man har gått litt for lenge uten å ha noe å gjøre.

 

Nå skal ikke jeg være hobby psykolog, men det å ikke ha noe å gjøre kan virkelig gjøre ille med en. Man mister sakte troen på seg selv og sine evner, og jo lengere det varer jo værre blir det og det vil kunne forplante seg til mange ting i livet.

 

Mitt råd til deg er å gjøre noe med situasjonen, og det at du ikke har videregående må ikke stoppe deg. Man får jobber uten, men de gir sjeldent store utviklingsmuligheter. Det betyr sikkert ikke så mye nå, men på sikt gjør det det. Og tro meg å få seg en utdannelse blir bare vanskeligere å få tid til med alderen.

 

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er eller hvor du bor, men tenkt litt på at du skal jobbe til du er over 60 år og da er ikke noen år med skole dumt. Alt viker kanskje tung og umulig, men det finnes skoler som er for voksne. Du behøver ikke å gå på videregående i tre år sammen med ungdommen. Om du har dysleksi eller lignende så forstår jeg at skole ikke frister, men nå har de kunskap til å hjelpe masse rundt det også.

 

Du kan ta videregående eksamen på kortere tid, du kan også ta den på kvelden over tid, og det er gratis. Det er masse skoler som er gratis i Norge.

 

Det er to måter å gjøre dette på, bli boende hjemme og ta videregående for voksne sammtidig som du har deltidsjobb med noe, feks butikk, hva med fotobutikk?

 

Eller du finner deg en jobb du kan få uten skole og flytter ut, bor for deg selv og tar udannelse på kvelden. Og du behøver ikke å gjøre alt med en gang. Jobb en stund til du kommer ovenpå og til du får lyst og ork.

 

Kanskje har du slekt/venner som bor et annet sted som du kan bo hos rimelig mens du går på skole?

 

Uansett hvor lite motivert du er, så bør du ha en form for utdannelse på sikt. Tenk deg tanken, du er 35 år og fremdeles er uten noe form for skole ut over 9 årig, lønna er elendig og jobben er umotivernede, hva gjør du da? Hva gjør du når vennenne du omgår, dama du sjekker opp med kan og vet mere enn deg osv. Det er ingen god følelse å føle at man ikke er god nok.

 

En hver utdannelse om det så kun er videregående og/eller truck sertifikat vil gi deg mere muligheter enn ingen ting. Og du kan bygge på videre. En del arbeidsplasser tilbyr betalt/tilrette legging for utdannelse.

 

Men hva du skal velge å jobbe med er jo med på å velge skole. Du er ifra gård, hva med noe i den retning landbruksskole? Hva liker du i tillegg til foto/video? Dyr? Barn? Reise? Kan du synge, hva med syden vert for et charter byrå? Det er så mange yrker og det er så mye å velge i.

 

Jeg var arbeidsledig en gang, og etter et år uten hell var selvtilliten lav, elendig, og redningen var å begynne på skolen igjen. Skolen var lettere andre gangen, jeg fikk gode karaterer og det endte med jobb med en gang skolen var ferdig.

 

Søk på nett og snakk med NAV, de burde kunne gi deg info om det som finnes for voksne og som er gratis, pluss at du kan registrere deg som arbeidsløs og motta kurs/skole som de betaler.

 

Mulighetene er mange om man klarer å komme seg opp av gjørma, og den blir stadig dypere om man ikke gjør noe.

 

Jeg tror du klarer det og at du har mange muligheter, bare oppsøk mulighetene.

 

Og tilslutt, om du ikke finner ut av hva du vil (ja det er ofte vanskelig det også) så fortvil ikke, en hver utdannelse/kurs gir deg erfaring og vil gjøre det lettere å se hva man liker og ikke liker. Altså ingen utdannelse er bortkastet.

 

[Gjest Geir-Finstad]

Hvor bor du?

[Kai Dreyer]

Hvor bor du?

 

Om du sjekker profilen hannes står det: : Rennebu i Sør-Trøndelag

[Ola Haldor Voll]

Takk for langt og godt svar, Toril.

 

Jeg vet hva jeg VIL... "Men jeg får det ikke til..." Nettopp fordi jeg bor her jeg bor. Rennebu, i Sør-Trøndelag. En bitteliten kommune med knapt 3000 innbyggere, hvor minst en fjerdedel bor på eldrehjemmet, for å si det sånn. Det som finnes av butikker her må ha en fortreffelig god avtale med noen om underskuddsgaranti - for i hytt og pine er det konkurssalg etter klesbutikk, sportsbutikk, og alt mulig annet rart. De som får ting til å gå rundt her i bygda er frisørene og laftefirmaene.

 

 

Angående jordbruk - neitakk. Far har selv sluttet med jordbruket og solgt kvota. Å drive småbruk i Norge er så uforutsigbart og dårlig betalt i forhold til arbeidsmengde - og ikke minst - det er MYE hardt og fysisk arbeid. I wouldn't last a day!

 

 

Snakka med en eks-kjæreste og veldig god venninne i dag. Hun bor i Lørenskog, og flytta dit sammen med kjæresten hun møtte på folkehøgskolen sist skoleår. Uten noen planer om hva hun skulle studere eller jobbe med flytta hun dit. Hun har fra før av erfaring fra å stå bak disken på Statoil. Og dermed har hun hatt noen jobber i klesbutikk og skobutikk - stortrives, sier hun - fint for henne - og jeg tenker... Ville JEG _TRIVDES_ med det? Hun sa hun skulle sjekke om det var butikker på samme kjøpesenter som trenger folk - både Expert og Lefdal ønsker folk på minimum 20 år, fair enough. Og igjen - alt som er ukjent er skummelt - der vet jeg at jeg ikke står alene. Å flytte ned til et sted jeg kun har vært èn dag for å jobbe i en teatersal i en flerkameraproduksjon er litt sprøtt, syns jeg. Kjenner jo det kinoanlegget ut og inn, men der stopper det.

 

 

Men så er det en del av meg som sier "kanskje jeg skal prøve? Kanskje jeg er flink til å selge elektroniske duppeditter som folk strengt talt egentlig ikke trenger?"

[Audun Braastad]

Jeg har ikke en heltidsjobb, men en deltidsjobb å anbefale.

Hvis du har lyst og tid kan jeg anbefale å være freelance-journalist i lokalavisa!

Det er jeg, og er veldig fornøyd med det.

Det er en veldig fleksibel og variert jobb, og du trenger faktisk ingen utdanning utover det å ha litt ferdigheter med kamera (og det har du jo) og å kunne skrive ganske bra norsk.

 

Det avhenger jo selvfølgelig av at avisa har behov for en freelance, men ofte er det behov for det.

 

Jeg er fornøyd med lønnen, men det skal jo sies at jeg ikke er voksen, og har ikke mange utgifter og tenke på.

 

Dette var ikke ment som et tips til hva du skal jobbe med resten av livet, men et tips hvis du trengte en liten ekstrajobb

[Toril Madsen]

Ola, hmm høres ut som du er i en situasjon nå som dreier seg om "skal - skal ikke" forstår godt at det er skummelt, men om du intet våger så skjer jo ikke noe heller. Skulle det være et feil skjær så er jo muligheten der å flytte hjem igjen og da er du jo tilbake der du var.

 

Ja, hva med et år på folkehøyskole? det sies at man utvikler seg veldig på et slikt år.

 

Høres litt ut som om du trenger litt tid på å la tanken på å flytte ut synke inn, og når du er klar så gjør du det. Hva sier dine foreldre da? kan de hjelpe til med et sted du kan bo, kanskje ei fjern venninne av mor di som nå bor i Lillestrøm osv. Hør litt rundt, for det å bo privat er både rimelig og kan være trivelig når man er ny på et sted.

 

Jeg har hatt flere som har leid hos meg (eget rom og bad, delt kjøkken) og det har vært unge jenter som flytter hjemmeifra for første gang. Trivelig for de å bo som hjemme, og trivelig for meg med folk i huset.

[Michelle Sandra Aitken]

Å gå arbeidsledig er aldri kjekt. Har du søkt jobb i hele landet, eller bare lokalt? Basert på det jeg ser her og på hjemmesiden din, så kan du vel kanskje søke jobb i et selskap som dette? http://www.incitus.no/

 

Du må ikke gi opp håpet. Søkte selv for en del år siden rundt 200 jobber før jeg fikk napp, og da var motivasjonen på bånn. Ikke heng deg opp i om stillinger er utlyste eller ei (arbeidsmarkedet er såpass hett akkurat nå, at mange stillinger ikke lyses ut, de håper på bekjente av ansatte osv.). Søk på nettet etter ulike selskaper du kunne tenke deg å jobbe med, og send inn en generell søknad. Du har ingenting å tape.

 

Videre skolegang bør du være motivert for. Ikke glem at nedbetaling av studielån stopper hvis du begynner å studere igjen. I tillegg blir nedbetalingstiden økt dersom du får høyere lån, så det er ikke sikkert at belastningen blir for stor ved endt utdanning. Og så må du ikke glemme at når du er ferdig utdannet, så får du mest sannsynlig en bedre betalt jobb. Det finnes også ordninger for redusert betaling til Lånekassen når en går arbeidsledig.

 

Lykke til, dette fikser du!

[Nicklas Winger]

O-H, jeg jobber i Spaceworld, og slang inn en søknad. Ingen spesiell utdannelse utover vgs. Fikk heltid bare ved å vise interesse, og selvfølgelig inneha en viss kompetanse på produktene vi selger Mange firmaer tar også inn personer, kun for å hente kaffe til de store gutta. På denne måten har du i hvertfall en fot innenfor, og kan fortsette oppover i bransjen. Ofte blir man også tilbudt kurs innenfor relevant jobb

Ta min far f.eks. Han begynte som taxi-sjåfør da jeg ble født for snart 22 år tilbake. I dag jobber han høyt oppe i et amerikansk it-selskap, og det med utdanning fra VGS. Han har en seks-sifret lønn de fleste nordmenn kan drømme om, men har jobbet seg oppover for dette.

 

Mitt poeng er at man blir ikke rik på en dag. (Det er ikke sikkert man noen gang blir det heller) Men, et sted må man begynne, og ingen har sagt at det skal være lett. Samtidig skal du trives med det du gjør, men har selv erfart at av og til må man svelge stoltheten og heller drive med noe som ikke gjør èn fullt så lykkelig. Enn så lenge. Bruk det for det det er verdt. Et springbrett og erfaring. Da jeg valgte å flytte hit til kjæresten på vestlandet, så var jeg faktisk så langt nede at jeg måtte søke arbeidsledighetstrygd. Gjelder bare ikke å gi opp, for til slutt så finner du noen som vil ha deg En liten tommelfingerregel er at for hver 10 søknader du sender ut, kan du, hvis du er heldig, forvente deg ett intervju. (Ikke nødvendigvis napp derimot;) )

 

Stå på! Håper du får deg en jobb du trives med, og kan videreutvikle dine ferdigheter i!

 

Lykke til

[Gjest Geir-Finstad]

Cool Niclas.....jeg har tidligere jobbet som produksjef for Spaceworld Kjeden :grin:

[Nicklas Winger]

Cool Niclas.....jeg har tidligere jobbet som produksjef for Spaceworld Kjeden :grin:

 

Hehe Kult Lenge siden?

[Gjest Geir-Finstad]

Jeg sluttet i Spaceworld ca 1992. Jeg kan jo som en liten digresjon til forumstarter prøve og gi litt av meg selv, i og med at jeg oppfatter at han er litt rådvill, og føler at ting er litt vanskelig.

 

Det jeg skal fortelle nå er ikke normal kontyme og gi, men jeg er og har alltid hvert en rebell......

 

Selv var jeg rådvill i ungdommen, jeg prøvde ut både det ene og det andre, kan vell si det så ærlig at jeg faktisk har hvert narkoman i min ungdomm, dette av mange årsaker, men en dog. Jeg prøvde og utdanne meg som verktøymaker, alle skulle ha en utdannelse, og jeg gikk ut av skolen med dårlige karakterer. Men ingen hadde vell på den tiden noe begrep om dyskleksi!. Jeg sluttet med dette etter forsvaret, noe som ga meg en real puff i rumpa. Jeg startet og programere z88....ble ansatt på lageret i Sony, havnet i salg, gikk derifra til og gjøre noe så krazy som og starte TV-romerike, hadde bare lyst, og jeg ble erfaringer rikere, fortsatt uten utdannelse. Etter dette ble det jobb som Data ansvarlig i Spaceworld, etter dette fulgte Produkt sjef i Olivetti. Fortsatt uten utadanelse. Etter dette ble jeg head huntet inn i Ingram Micro, som business Manager, budg ansvar 1.4 miliarder, gulp,,,,nå begynte jeg og skolere meg. Etter dette har jeg hvert CEO og er Adm Dir for selskaper med store omsettninger. Det jeg prøver og si i dette er følgende:

 

Om du føler det er riktig og prøve, så gjør det, alle har vi muligheter til og få til ting, bare vi er fokuserte nokk, og ærlige nokk. Både ovenfor oss selv og ovenfor andre, målet er langt fremm, det blir hardt og nå, men fremm skal vi. Så om du har lyst til og flytte på deg, og kansje ta det store spranget, ring meg eller andre som kansje kan hjelpe deg med kontakter etc.

 

Det viktigste i dette budskapet som ble litt personlig, men det var ment for og gi deg en boost om at det går ann, er at du må ta ansvar selv for din fremmtid, og en god start er og løfte opp telefonen og ringe noen som kansje kan hjelpe deg videre..Meg skal du ihverfall ikke være redd for og ringe, am been there.:-)

[Håkon Aarøen]

1) Smil

2) Begynn å tren styrke. Om du er så svak som du sier (og det tror jeg ikke du er) så har i det minste helsa di generelt godt av det.

3) Få deg førerkort.

4) Vurdér å ta det nevnte forkurset til ingeniørutd, der du kan få generell studiekompetanse på ett år

5) Søk høyere utdanning innen video&multimedia - f.eks i Stavanger eller Lillehammer. Man er så godt som garantert en OK jobb!

 

Ikke no å tenke på - start i dag.

 

Håkon