Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Noen som kan hjelpe meg med noe av dette her??

Setter stor pris på respons

 

Oppg. 1

Hvis vi ikke stiller om høydemåleren, vil den vise for lavt når vi:

A: Flyr fra et lavtrykk mot et høytrykk

B: Flyr fra et høyt trykk mot et lavt trykk

Her vil jeg svare B. For dersom jeg følger den samme trykkflaten eks. 1006 så vil disse ligge tettere i et lavt trykk. Ergo jeg er lavere enn den viser.

MEN fasiten i fra nak står det A. Dette er vel feil ????

Oppg2.

På den nordlige halvkule kan det regnes med fire hovedtyper av luftmasser, og en av disse forekommer ikke over Norge:

A: Tropeluft

B: Ekvatorialluft

C: Polarluft

D: Arktikluft

Fasiten sier B. Kan dette stemme.. ville heller trodd at det var A

Spørsmål 3

Hvordan kan en se på himmelem at det er en temperatur inversjon?

Spørsmål 4

Buys Ballots vindlov sier:

Når vi på den Nordlige halvkule står med ryggen mot vinden, har vi et lavt trykk på skrå foran til venstre og høyt luftrykk på skrå bak til høyre.

Når jeg ser på værmeldingen ser jeg at dette ikke alltid stemmer. Jeg mener en kan jo bare stå et annet sted på sirkelen rundt lavtrykket og det er ikke alltid at det er et høytrykk på skrå bak til høyre. I så fall synest ikke dette på værkartet.???

Dette skal jo være til hjelp for å finne ut hvor det er lavtrykk og høytrykk og om vindretningen. Men er dette til noen hjelp da, og er dette pålitelig?? Vinden har jo en masse friksjon ved bakken og vind retningen er vel kanskje litt annerledes i høyden?

Spørsmål 4

Dersom en står på bakken og ser opp. Hvordan kan en om det passerer en varm eller kald front og i hvilken retning den beveger seg? Ser en dette skille tydelig eller strekker det seg over en lengere strekning? Vil den alltid bevege seg i vindretningen?

Hva er den typiske skyer ved varm og kald front?

Dersom du ikke gidder å svare på alt er det kanskje noen du gidder å svare på?????

Skrevet

quote:

Opprinnelig postet av Jarle Kristiansen:

Noen som kan hjelpe meg med noe av dette her??

Oppg. 1

Hvis vi ikke stiller om høydemåleren, vil den vise for lavt når vi:

A: Flyr fra et lavtrykk mot et høytrykk

B: Flyr fra et høyt trykk mot et lavt trykk

Her vil jeg svare B. For dersom jeg følger den samme trykkflaten eks. 1006 så vil disse ligge tettere i et lavt trykk. Ergo jeg er lavere enn den viser.

MEN fasiten i fra nak står det A. Dette er vel feil ????


Fasiten er nok riktig, les spmet en gang til. Har du gjort det ? Les det enda en gang, jeg tror du har misforstått spmet. Dem spør om hva HØYDEMÅLEREN viser, ikke hvor FLYET flyr. Flyet vil fly høyere, mens høydemåleren fortsatt viser det samme, altså viser den for lite.

Skrevet

Hallo Jarle.

1. Dersom du flyr fra et lavtrykk ( la oss si 1006 HPa trykkflaten) så vil denne trykkflaten hvis den ligger i sealevel i lavtrykket, ligge høyere i høytrykket der kanskje 1014HPa flaten ligger i sealevel. Dersom du flyr med høydemåleren i 0 fot hele veien inn i høytrykket vil du i starten ligge i sealevel og høyden vil øke når du nermer deg høytrykket. altså flyet er høyere men høydemåleren viser fortsatt 0 ( altså for lavt) Svar A er riktig

2. Ekvatorialluft er riktig svar. Dette er luft som er meget varm og meget fuktig. Disse luftmassene oppstår (av navnet) rundt ekvator (15 grader nord til 15 grader syd av ekvator) og vil ikke kunne holde denne karakterestikken helt opp til vårt kalde nord. Når du snakker om tropeluft så er dette luft som dannes fra 15-35 grader Nord og syd av ekvator. Når forholdene ligger til rette kan disse luftmassene også nå Norge. Kan forøvrig også nevne at klassifiseringen av luftmassene kommer an på temperatur og fuktighet. Maritim hvis den er fuktig og kontinental når den er tørr. ekvatorial hvis den er meget varm, tropisk = varm, Polar = kald, arktisk og antarktisk = veldig kald. Så svaret er vel egentlig litt feil å si at vi ikke kan ha ekvatorial maritim eller kontinental luft i norge. Hvis forholdene ligger til rette for det kan man jo også det, men det er meget sjelden at en luftmasse kan beholde sin karakteristikk over så lange distanser.

3. En inversjon er betegnelsen på det fenomen at temperaturen stiger med høyden. Når en luftmasse stiger, stiger den som følge av at den er varmere enn luften rundt. Når luften når metningspunktet kondenserer den og danner skyer. Ved en inversjon vil ikke luften stige lenger enn til inversjonspunktet. Hvis luften allerede har kondensert og dannet skyer vil skyene som regel flate ut når de når inversjonspunktet. En Cb (Cumulus Nimbus) får ofte en "ambolt" i toppen når den når Stratopausen (grenselaget mellom troposfæren og stratosfæren) Det er fordi dette grenselaget defineres av en inversjon. I et inversjonslag vil luften være stabil (lite eller ingen konveksjon)

Så hvordan kan vi se det; Jo dersom det er en inversjon vil skyene som regel være av stratus form (lagskyer) kontra cumulusskyer i en ustabil atmosfære.

4. Dersom du står med vinden i ryggen vil lavtrykket befinde seg på skrå foran til venstre og høytrykket bak til høyre. Det forutsetter jo at vinden ikke bøyes av rundt hushjørner etc. selvfølgelig. friksjonen i bakkenivå gjør at vinden vris inn mot sentrum av lavtrykket og ut ifra sentrum i høytrykket. kommer en opp i atmosfæren ca over 2500 fot vil en utsettes for såkalt geostrofisk vind som teoretisk sett følger isobarene. Denne vinden påvirkes (fortsatt teoretisk sett) ikke av bakkefriksjon og det er som regel dette som gjør at skyene som regel blåser i en annen retning i høyden enn på bakken. Ser du nøye etter vil du også se at dersom du på bakken står med vinden i ryggen vil skyene som regel blåse på skrå mot høyre. Vinden veerer jo høyere du kommer og backer jo lavere du kommer.

5. En front er egentlig det punktet på jorden hvor den "nye" luftmassen passerer. siden vinden påvirkes av friskjon ifra jorden så vil en kunne se på skyene at en front er på vei, da skyene i høyden er kommet lenger enn den på bakken. En kaldfront kjennes ofte igjen ved stor konveksjon (vertikale vinder). Når vi snakker om en kaldfront så vil kald luft fortrenge varm luft som blir skjøvet oppover langs frontflaten for deretter å kondensere og danne Cumulus skyer. Da gjerne Cumulus av størrelsesorden TCu og Cb (Towering cumulus, cumulus Nimbus). Dette er ihvertfall tegn på en meget ustabil atmosfære som igjen ofte er følgene av en kaldfront. Været preges av nedbør i form av byger. Etter en kaldfront vil været som regel klarne opp relativt fort og gi flott klart vær (såkalt bakside vær) En varmfront er en front hvor varmluft fortrenger kald luft. Siden det alltid er den varme luften som stiger vil disse frontene bevege seg saktere enn en kaldfront. Skytypene som gjerne identifiserer en varmfront er gjerne av stratus-type. Lagskyer med jevn nedbør som ofte varer i lange perioder. Når en ser cirrus skyer med det karakteristiske opptrekket, er dette ofte et tegn på at en varmfront er på vei. En kan i enkelte tilfeller i flatt landskap også se frontflaten strekke seg som et skylag i fra bakkenivå og oppover langs frontflaten. Cirrusskyene ligger da i toppen av varmfronten langs flaten, og siden denne flaten er relativt lang vil cirrusskyene varsle at en varmfront er på vei.

Håper dette ga noen svar. Er det noe mer du lurer på så bare spør.

Lykke til.

MVH

Ole-Jørgen

Skrevet

En ting til.. Fint om noen kan svare på denne før Tirsdag som kommer.................

Snakket med en person som mente at dersom en stiller qnhèn nedover på høydemåleren så vil hødemåleren vise mindre og mindre fot.

Skrur en QNH opp vil også viseren på høydemåleren stige...

At dersom en flyr i 10000 fot og QNH er 1013,2 og så går en ned for landing. Ved trans. level på 8000 fot er Qnh på 1003. Når en da stilte om høydemåleren vil den da vise 7700 fot. Men dette stammer vel ikke.

 

Men er det ikke slik at dersom flyet står på bakken og viser null, og neste morgen så står høydemåleren på 1000 fot. Da har jo trykket avtatt. Altså en lavere Qnh pga lavtrykk.

Det vil si at dersom høydemåleren står på null og så skrur en QNH nedover eks. fra 1013,2 og nedover til 990 så vil høydemåleren stige.

Er ikke dette riktig???

Ble litt forvirra men jeg mener at han tok feil.. Noen som kan gi en kommentar???

Skrevet

Ja vel.

Da tenker jeg litt motsatt.

For det er vel riktig at dersom flyet står på bakken, QNH er 1000 og høydemåleren viser 0. Neste dag så står høydemåleren på + 300 fot.

DVS at luftrykket har sunket til 997 QNH.

ER DETTE RIKTIG???

Skrevet

quote:

Opprinnelig postet av Jarle Kristiansen:

Ja vel.

Da tenker jeg litt motsatt.

For det er vel riktig at dersom flyet står på bakken, QNH er 1000 og høydemåleren viser 0. Neste dag så står høydemåleren på + 300 fot.

DVS at luftrykket har sunket til 997 QNH.

ER DETTE RIKTIG???

Teorien din er riktig ja, men 3 mb (1000 - 997) er IKKE 300 fot, det er ca 90 fot.

Om du parkerer flyet en dag med QNH 1000 satt på altimeteret og det viser 0 fot så vil det neste dag vise 300 fot dersom trykket har avtatt til 990.

Bli med i diskusjonen!

Du kan poste innlegg nå og registrere deg senere. Hvis du har en brukerkonto kan du logge inn nå for å poste med din egen konto.

Gjest
Skriv svar til emnet …

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere innhold har blitt gjenopprettet.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Opprett ny...