Til dere som ikke tåler barn som gråter på flyet.Kanske er dere av den kategorien mennesker som hyler innpå diverse forfriskninger på flyet,for deretter å klappe frenetisk etter en velykket landing. Etter å ha kommet fram til hotellet setter dere igang et helsikes hålligång så det er plent umulig for andre å sove på hotellet i det hele tatt.Da hadde endelig "skrikerungene" sovnet.Var det noen som snakket om å ta hensyn da?

Heller 10 unger som skriker omkapp på flyet,en 2 fulle sydenturister.

Ungene er nemlig unnskyldt.

For å være helt ærlig, ja, jeg forventer faktisk at folk skal respektere de som ber foreldre passe på ungene sine. Uansett om det gjelder på fly, på bussen eller på butikken. Om ikke foreldre har vett eller interesse av å sørge for at barna oppfører seg noenlunde som folk, så kan jeg love deg at jeg sier klart ifra. Kanskje jeg er gammeldags, men det får så være. Jeg forventer av foreldre at de holder LITT oppsyn med sine små kjære.

 

Og Kenneth: Empati har jeg faktisk relativt mye av. Men jeg har svært liten tålmodighet eller forståelse når det kommer til barn som ikke har lært seg alminnelig folkeskikk, som for eksempel å ikke sparke i seteryggen ombord på et fly. Og jeg har enda mindre tålmodighet med foreldre som lar barna sine herje rundt slik barna selv synes. Hvordan folk oppfører seg innenfor sine egne fire vegger er meg revnende likegyldig, men jeg sier klart ifra om folk ikke klarer å holde ungene under ihvertfall en SMULE kontroll. Dette gjelder, såklart, ikke for spedbarn, da disse ikke forstår stort av det som skjer uansett, og fordi dems eneste måte å faktisk si ifra på er å gråte/skrike. VESENTLIG forskjell.

 

Om du ikke tåler at folk ber deg om å holde litt kontroll på barna dine, så vil jeg si at det heller er du som har et problem. Dessuten så KAN det være en fordel å se på ting i et litt humoristisk lys, og ikke ta absolutt alt som blir sagt bokstavelig.

 

Er det umodent av meg å si ifra til foreldre at poden godt kan slutte å sparke meg i ryggen og/eller oppføre seg? Er det umodent å si ifra til ungen at han også godt kan gi pokker hvis foreldrene ikke vil/gidder? Er det umodent å si at jeg foretrekker å ha sex enn å lage barn? Er det umodent av meg å faktisk bruke humor i en forumpost?

 

Om en unge ikke klarer å oppføre seg, enten det er på et fly eller et annet sted, så mener jeg at folk MÅ ha lov til å si ifra. Jeg har blitt utsatt for unger (ca. 5 år) som har vært helt rabiate i butikker, har slengt rundt seg med ting og lekt luftvernsirene på speed flere ganger, og har også faktisk blitt regelrett angrepet av slike med slag og spark. Mens foreldrene stod og så på og totalt overså hele greia! Og ja, jeg skal love deg jeg sa ifra, og det kraftig. Både til ungen og foreldrene. Jeg tok sågar tak i armen til ungen og mer eller mindre slepte denne bort til foreldrene og sa min hjertens mening om dems gjerning som foreldre og hva slags oppførsel som man faktisk burde kunne forvente at foreldre lærer sine barn. Og tro meg, jeg har ikke for vane å ikke si klart ifra.

 

Min oppfatning er at med mindre folk ikke har mer vett på å faktisk lære ungene sine et visst snev av folkeskikk og hva slags oppførsel som er akseptabel/ikke akseptabel (og nei, jeg snakker ikke å holde ungene under militær jerndisiplin av tysk kaliber), så skulle de faktisk ikke hatt unger i det hele tatt.

He he he.....jeg er for en smule disiplin og normal folkeskikk, men du kan jo prøve å stagnere en fireåring som kjeder vettet av seg i ett flysete etter kun 15 minutter. Skal man da "tvinge" barnet til å sitte i ro i setet så kan jeg garantere at istedenfor litt romstering så blir det å ende opp med skriking. Så hvilket av 2 onder skal man velge? Jeg ville ikke akseptert at min sønn sparket i setet foran, men å dempe alle følelsene ett barn har på en flytur ville bare vært forkastelig. De syntes det er spennende å fly(de fleste) masse nye inntrykk og kroppen deres sitrer av oppdagelsestrang. Jeg er for å aktivisere barna under en flytur med feks. papir og fargeblyanter, gameboy ol. men før eller senere så går de lei av det også....

Marius, jeg tror alle forstår hva du sier, men det er måten du sier det på og litt mangel på modenhet vi reagerer på. For de barna som du snakker om som er helt rabiate er i mindretall. Og hvis du har noe erfaring med små barn så ville du også forstå at det er ikke før de er ca 6 år at de virkelig forstår rett fra galt og selv har evnen til å utøve selvkontroll. Man kan skremme, slå, manipulere og hundse barn til å være passive, og å bruke barnets usikkerhet og redsel som et oppdragelses verktøy er selvsagt totalt forkastelig. Husk også at de barna som har foreldrene som ikke bryr seg og som kanskje heller sitter og heller i seg drinker, er de barna som mest sannsynlig er mest redde og som egentlig hadde trengt litt positiv tilbakemeldig. Trygge, glade og harmoniske barn er stort sett rolige barn.

 

Tenk på det neste gang du skremmer et barn under 8 år, at du kanskje heller skulle vært litt rolig, virke trygg og snill og snakke på en pen måte så ville de sansynligvis høre bedre uten å bli krenket og redde. Bare en tanke.

Barn har underdimensjonerte (trange) luftpassasjer i øre/nese/hals/bronk som gjør at de er mye mere utsatt for trykksmerter enn voksne og kjenner derfor nedstigningen mye vondere enn oss, pluss at de ikke vet hva det er for noe.

 

Så kan man kanskje si at de ikke burde reise med så små barn, men det er ikke de minste som skriker mest under hele turen: jeg har reist mye på lange distanser og som oftest så hører man fint lite til spebarna.

 

Men det som er mye mere irriterende er faktisk fulle folk, og særlig fulle mannfolk. Jeg har opplevd flere ganger at enten han ved min side eller i setet forran er drita og sitter og klår på meg. Flyet er fult og hva er mine muligheter? nei, gi meg ti skrikerunger som skriker i 30 minutter (noe de sjeldent gjør) over en drita mann som stinker, klår, er ufin eller bare ligger og snorker på meg i mange timer. Sist til Bulgaria måtte jeg gå fra mitt og min datters flotte 2 seter nærmest vinduet pga en dust i tredje setet, en typisk norsk mann som var drita på formiddagen. Vel, fordi han ikke roper og skriker så kunne de ikke kaste han av, og jeg og datteren på 7 år som endelig har forstått at det rister i setet forran når bena hennes går/sparker mot stolsete, he he hun klagde på en liten gutt bak henne som sparket i hennes stol.

Marius sier : Empati har jeg faktisk relativt mye av. Men jeg har svært liten tålmodighet eller forståelse når det kommer til barn som ikke har lært seg alminnelig folkeskikk

 

Wikipedia sier : Empati betyr evne til innlevelse og forståelse av andre mennesker. Det betyr ikke at man nødvendigvis er enig med andre mennesker, men at man kan forstå dem, hva gjelder følelser og handlinger; evnen til å se en situasjon fra et annet menneskes synsvinkel ut i fra dette menneskes forutsetninger og opphav. Ny forskning viser at til og med et år gamle spedbarn har en enklere form for empati.

 

Jeg har da selv sagt fra til foreldre som har latt ungen sin herje litt for mye, men det er måten man gjør det på som teller.

 

Min påstand er at du som mange andre får et helt annet syn den dagen du får en unge, jeg håper at du endrer holdning da, om ikke for din skyld så for evt. ungen din sin skyld, for den ungen som vokser opp med din holdning i dag....Er netopp den ungen som kommer til å skrike høyest for å fortelle verden at den ikke har det bra og er villig til å gjøre hva som helst for å få oppmerksomhet.

 

Sier ikke mere jeg, takk for en god diskusjon, PS ikke ute etter å ta deg Marius, men det er lov som du selv sier, å bli engasjert og å diskutere frem sitt syn i en sak på et forum.

 

 

 

 

takk for meg

 

 

Så absolutt, Kenneth Og jeg kan egentlig ikke annet enn å ta av meg hatten og bøye meg i støvet over de av dere som evner/tør å påta dere det massive ansvaret som det å få barn er. Selv skal jeg faktisk si at jeg mangler modenheten som trengs for å få barn (selv om jeg har ofte hørt at man aldri er klar for å få barn). Min søster har to, men selv vil jeg faktisk ikke ha noen. Jeg klarer ikke å se for meg meg som barnefar.

ok en liten til da

 

Det vil endre seg Marius........Det er vel ingen av oss som stod opp en dag å sa hmm idag skal jeg bli far

Å fly er vel ingen rettighet?

Var sikker på at jeg har lest i bøkene at det er ett privilegium å fly.

 

For å reise med fly, mener jeg att man bør ha normal folkeskikk.

Med folkeskikk, inkluderer jeg også normal hygiene.

Ett lite barn, som skriker vil jeg si er unnskyldt, og etter hvert vil jo ungen bli sliten av all skrikingen, og sovne.

Men dersom unger i 6-10 års alderen slår seg vrang, mener jeg att det er riktig i hensyn til øvrige passasjerer å vurdere om denne ungen er klar for å fly.

Men den dag jeg blir kaptein, ville jeg ikke hatt problemer med å nekte alkohol påvirkede å fly, og der har man som kaptein loven til å backe seg opp.

Folk med dårlig hygiene, ser jeg på som ignorante egoistiske mennesker, som ikke bryr seg om andre enn seg selv.

Disse ville jeg gledelig ha nektet å komme inn på "mitt" fly.

Jeg mener att det skal være behagelig og trivelig å fly for de som kan oppføre seg som folk (så langt behagelig er mulig).

 

Noe jeg sitter å tenker på nå...

Er fly offentlig fremkomstmiddel, på lik linje som NSB eller Sporveiene?

Flyselskaper er vel (som regel) privat eid, dvs ikke stat?

Så, er ikke dette å se på som privat fremkomstmiddel?

I så fall, har vel selskapene full rett til å nekte folk å fly.

Jeg bare lurer jeg, så ikke gi meg kjeft for dette!

 

Tidligere jobbet jeg i COOP, og ledelsen mente att COOP har i sin fulle rett til å bestemme hvem som kan handle, og hvem som ikke kan handle i en COOP butikk.

Dette kom opp når innvandrer butikker hamstret Coca Cola til 5,90 flaska og tømte butikken så det ikke var nok til alle.

 

Jeg håper alle her inne på forumet deler min mening om dette, eller i det minste har forståelse for mine meninger.

Å håpe at alle deler samme mening som deg, blir vel litt mye å forvente, Thomas? :crazy:

Uansett, enig med deg på mange punkter.

Har selv vært offer for elleville barn uten oppdragelse i seter foran og bak.

Synes det er helt forkastelig når barn på 5-12 år oppfører seg som om det er et klatrestativ eller at de er på en sirkusforestilling - mens foreldrene sitter der og later som ingen ting og tror det er helt normalt.

Klart man sier fra til foreldrene da. Er det null respons, så må man gå videre til ungen selv, på en forsiktig måte riktignok. En løsning er jo også å kontakte kabinpersonale.

 

Et par konklusjoner på slutten:

-Å fly er faktisk et privilegium, ikke en rettighet.

-Folk får mindre folkeskikk for hvert år som går.

-Klarer man ikke å oppføre seg har man heller ingenting ombord på et fly å gjøre.

 

Flame away..

 

Amen for that, "brother"!

 

Edit:

En god måte å få småunger til å slutte å sutre, er å stirre dem i øynene.

De veit når de sutrer og griner, og de blir flaue når andre stirrer på dem.

Jeg respekterer meningene deres, men ta nå gi tilbakemelding på meningene deres når dere får barn en gang i framtiden. Kunne vært interessant å høre om dere fremdeles mener det samme da. Folk som er overstadig beruset er nå en ting og barn over en viss alder bør ha nogenlunde folkeskikk, men som det meste her i verden så må man gi barn tålmodighet og rett til å prøve å feile.

 

Det at flyselskapene har lov til å bestemme hvem som skal være deres kunder er nå en ting, men jeg tror av forretningsmessige hensyn at det ikke er så lurt å komme med "kriterier" for hvilken type passajerer de skal akseptere og ikke akseptere. Her lukter det konkurs lang vei til slutt.....Når det er sagt så tror jeg at det faktisk er lovstridig til en viss grad å nekte passajerer grunnet, f.eks dårlig hygene, å reise. Det kan sikkert være ekstreme tilfeller hvor det av de andre passasjerenes hensyn kan være lurt å nekte en passasjer å reise, men på generelt grunnlag så kan nok ikke selskapene utelukke segmenter i passasjergrunnlaget deres ene og alene på slikt. Det kalles for diskriminering og er ikke lov!

Når jeg får barn, hadde ikke jeg tålerert sutring og grining.

Når de er store nok til å gå på skole, skulle det bare mangle att de kan oppføre seg, og det har med oppdragelse å gjøre!

Selvfølgelig finnes det unntak (adhd osv.)

Mindre barn har også en tendens til å bli grinete for lite, dersom de fra første stund, ble tatt opp av krybba hver gang de grein.

Når jeg får barn' date=' hadde ikke jeg tålerert sutring og grining.

Når de er store nok til å gå på skole, skulle det bare mangle att de kan oppføre seg, og det har med oppdragelse å gjøre!

Selvfølgelig finnes det unntak (adhd osv.)

Mindre barn har også en tendens til å bli grinete for lite, dersom de fra første stund, ble tatt opp av krybba hver gang de grein. [/quote']

 

[size:20pt]HA HA HA HA [/size]

 

Dette er skrevet av en barnepsykolog, ja her på fs.no får man opplæring i det meste.

 

Hmm... ikke skjønner jeg hva som var så morsomt med mitt forrige innlegg.

Hmm... Lurer på hvordan det hadde sett ut for selskapet jeg jobber for, hvis jeg skulle ha kastet ut treåringer som var tverr på bussen. Tror ikke jeg hadde hatt så mye jobb igjen da. AN hadde vel slakta meg fortere enn svint i en sånn situasjon.

Ser det er mange her som har glemt hva det vil si å være barn. Jeg er sikker på at alle her har vært tverr og ikke alltid gjort som foreldrene ville at de skulle gjøre, selv med god oppdragelse. At det tilfeldigvis skulle skje på en flyplass er en uheldig sak, men at kapteinen skulle kaste noen av for det, er egentlig uforståelig. Han har også vært barn, det er et ubestridt faktum.

Hmm... ikke skjønner jeg hva som var så morsomt med mitt forrige innlegg.

 

Nesten alle innleggene her inne er morsomme, for det er tydeligvis egoismen og selviskheten i en selv om råder og ikke kjærligheten til barna og hva som er best for barna selv.

Når jeg får barn' date=' hadde ikke jeg tålerert sutring og grining.

Når de er store nok til å gå på skole, skulle det bare mangle att de kan oppføre seg, og det har med oppdragelse å gjøre!

Selvfølgelig finnes det unntak (adhd osv.)

Mindre barn har også en tendens til å bli grinete for lite, dersom de fra første stund, ble tatt opp av krybba hver gang de grein. [/quote']

 

Venneligst ikke skriv om tema du tydeligvis ikke har peiling på. Dette er jo bare svada!! Vet du f.eks hva et lite barns største smerte er?

Venneligst ikke skriv om tema du tydeligvis ikke har peiling på.

 

Vel....det er vel mange her i forumet som gjør det. He he. Alle har lov til å mene hva de vil her inne? Det er vel det et forum er basert på? Det er derfor jeg er her ihverfall, for å lære av andre, og fortelle hva jeg mener. Kanskje noen lærer av meg. :-)

 

Nok om det. Denne debatten må jeg bare kaste meg inn i. Det er vedtatt ved dom i Sverige at barn ikke lager støy. Hvis du ikke kan akseptere barn og lyder de lager må du flytte på deg. Barn er en del av livet og menneskehetens fremtid. De som ikke kan akseptere barn er ofte (min erfaring) de som ikke har barn selv. Hvorfor det er slik kan sikkert en dyktig Psykolog forklare bedre enn meg. Hadde det ikke funnets barn hadde ingen av oss eksistert. Så smil til alle barn du ser. De er vår fremtid.

 

Hmm... ikke skjønner jeg hva som var så morsomt med mitt forrige innlegg.

 

[size:20pt] [color:#3333FF]HA :grin: HA :grin: HA :grin: HA [/color] [/size]

 

Jeg tror jeg ler meg ihjel. Sorry, ikke for å være vanskelig, men det er faktisk morsomt. Jeg skulle ønske du printet ut denne tråden og leste den igjen om mange år (nå vet jeg selvsagt ikke hvor gammel du er, men for meg ble dette urkomisk.) let the flaming begin.

 

Hmm hvor i innlegget ditt skal jeg begynne?

Det med at kun barn med ADHD har lov til å slå seg vrang?

Eller at man ikke skal tolerere sutring?

Eller at barn blir sutrete og vanskelig fordi man tar de opp når de gråter som baby?

 

Håper inderlig at de fleste ikke følger det tipset:

La barnet skrike med kolikk/møkkete bleie/verkende tenner/øreverk osv,

klart de tilslutt slutter gråte, av utmattelse, ikke fordi plutselig lærer at det ikke er akseptabelt å gråte.