Er det angrepsvinkelen eller profilen til en vinge som skaper mest løft? Noen som vet hvordan dette forholdet er? Hørte en gang at 75% av løftet skapes av at vingen skråner mot vinden (angrepsvinkelen). Har også hørt at buen på oversiden av vingen skaper 5%.

Jeg lurer sånn......

En god del av loeften skapes ogsaa av at luften som foelger oversiden av vingen forlater bakkanten av vingen med en vektor nedover. I foelge en av Newton's lover (husker ikke hvilken.. [image]images/icons/wink.gif" border="0[/image]) vil det alltid vaere en motreaksjon til en reaksjon. Dvs, pga. av at denne luften har en hastighet nedover, vil det virke en kraft oppover.

En noe klumset forklaring, men den siden 'Why it flies' som noen ga en link til her for ikke saa lenge siden forklarer dette paa en meget god maate. [image]images/icons/smile.gif" border="0[/image]

Mvh,

Helge

Tusen takk for svarene karer! Enkle og nyttige svar. Igjen takk.

Heisann.

Hvis man ser på løftformelen L=1/2rho*S*Cl*V2, så vil forsåvidt både vingeprofilet og angrepsvinkelen spille inn på Cl (løftkoeffisienten). Det er profilet på vingen som er det avgjørende for løftet. Det er klart at man øker løftet ved å innta en høyere angrepsvinkel, men man flyr jo like bra med en angrepsvinkel lik 0 (horisontal flyging). Det man egentlig gjør ved å øke angrepsvinkelen, er at man bruker av den kinetiske energien eller potensielle motorkraften, slik at man får en løftfaktor l som kommer i tillegg til det normale løftet. Løftet vil øke proporsjonalt med angrepsvinkelen til en rundt 16-20 grader, derfra vil det gå hurtig mot null.

Hei!

Begynner å bli en stund siden jeg tok dette på flymekken.

Men så vidt jeg husker;

Løftet avhenger av 3 faktorer:

-Størrelsen på vingen,selvfølgelig.Jo større,jo mer løft.

-Løft koeffisienten til vingeprofilet.

-Og det dynamiske trykket til luften.(lufttetthet og hastighet,vil det si.)

Så i denne sammenhengen er det jo løftkoeffisienten den vi diskuterer.

Og den er som sagt,korrekt nok,avhengig av både profilets form og angle of attack.

Som Øyvind også helt korrekt sier,vil angle of attack,eller forkortet AOA,bidra til at løftkoeffisienten øker og dermed også løftet,INNTIL an kritisk AOA,dvs.stall angle.Da vil det minske kraftig.

Utfra en løftkurve på et bestemt profil jeg fant,var denne vinkelen omtrent 19 grader.

Dette vil selvfølgelig variere på de forskjellige profilene.

Håper dette hjalp litt.

Hei jeg lurer på hvor mye flykroppen har å si på løftekapasiteten [image]images/icons/confused.gif" border="0[/image]

Har merket meg at stort sett alle fly har en aerodynamisk profil der flykroppen er flat under, rund over og med en nese som anntyder en vingeprofil ( sivile fly ) [image]images/icons/tongue.gif" border="0[/image]

Flykroppen skaper så vidt jeg vet ikke løft av noe slag. Derimot er flykroppen formet så aerodynamisk som mulig for å minske luftmotstanden til det minimale.

quote:

---

Opprinnelig postet av Bent Marius Engseth:

Flykroppen skaper så vidt jeg vet ikke løft av noe slag.

---

På enkelte jagerfly (f.eks mig 29) er en del av flykroppen formet som en vinge, sannsynligvis for å skape løft.

Kroppen skaper løft i mer eller mindre grad (avhengig av flytype).

Ellers ville man ikke klare og fly "knife edge".

Vennlig hilsen

Tarjei Lundarvollen

Hei igjen.

Det har vært en del snakk om hvor mye løft man kan få ut i fra den aerodynamiske formen på en flykropp. Her er det vesentlig å skille mellom jagerfly og andre fly.

Som dett ble sagt er den strømlinjeformede profilen til f.eks. passasjerfly stort sett bare for å minske luftmotstanden og skape en mer laminær luftstrøm rundt kroppen. Ser vi på jagerfly kan faktisk helt opp i en

60-70% av løftet komme fra kroppen. Dette gjelder ofte fly som er beregnet for å fly i høyere hastigheter, hvor vingeprofilet ofte er mye flatere enn det tradisjonelle vi kjenner fra småfly og airliners. F-16 er et eksempel på et jagerfly som får veldig mye av løftet sitt fra flykroppen.

Med vennlig hilsen

Øyvind Tangen

...om det er kroppen eller vingen som gir løft til bombeflyet B-2 må vel kunne sies å være et definisjons-spørsmål. Siden vingen er kroppen, ...eller omvendt.

Anders