Faktisk er det å komme til det stadiet at maskinen er i stand til å sutre over at programmet ikke finnes på disk 90 prosent av arbeidet. Da må CPU, RAM, disk-kontrolleren, terminaladapteren, og disken alle funke! Etter dette, sier hardwarefriken, er alt et softwareproblem. Dessuten så prøvde jeg meg egentlig bare frem før de tok det bildet, med kommandoer jeg kunne fra lignende operativsystemer.
Overraskende så er det at maskinen er såppass lite integrert en enorm hjelp. Nekter maskinen å legge sammen to tall kan man bytte ut den ene komponenten. Komponenten koster 20 kroner på ELFA og er fremdeles i salg fordi de kan brukes i alle sammenhenger, og feilen kan man spore seg frem til med den utmerkede dokumentasjonen som medfølger. Nekter en Pentium plutselig, sitter du egentlig fint i det. Det finnes ingen praktisk måte å reparere en mikrobrikke på, og om det fantes det ville nok ikke Intel gitt deg skjemaene heller. På den annen side kan man jo si at en moderne mikrobrikke langt sjeldnere feiler enn en 74-serie i en PDP-11, og det er sant - men før eller siden skjer det. Det gjenstår å se hvordan dagens disker, CPUer, og RAM vil holde seg om 40 år.
Jeg har en bekjent som har tatt dette til en slags ekstrem, og kjører faktisk fremdeles en IBM PC XT fra åttitallet som sin hovedmaskin, fordi det var den siste PC'en han kunne få skikkelig dokumentasjon for.