AMO

Sivile vektere har forøvrig ikke lov å stå i sivilt arbeidstøy med mindre det er særskilt grunnlag for det, jmfr. Lov om vaktvirksomhet §10: Å kontrollere virksomhetens ansatte har jeg særdeles vanskelig for å se at en domstol vil definere som et spesielt vaktoppdrag, så hvorfor vekterne ikke bar uniform er første spørsmål. Av vaktvirksomhetsforskriften fremgår det at unntaket kan gis når bruk av uniform vil vanskeliggjøre formålet med oppdraget. Dessuten er det kun en offentlig tjenestemann underliggende som kan godkjenne ransakelse av et personlig objekt, og det skal foreligge spesifikk mistanke som gir hjemmel for ransakelse ihht. Straffeprosessloven. Vektere har ingen delegert og/eller begrenset politimyndighet, som dermed betyr at de ikke faller inn under kategorien ansatt i påtalemyndigheten, og dermed ikke åpner for mulighet for å begjære ransakelse.

Nei, de har ikke lov til det. Forutsatt at det ikke står spesifikt i kontrakten du har underskrevet at arbeidsgiver kan foreta slike kontroller.

Hehe, rot er definitivt stikkordet, Andrew.

Om jeg ikke tar helt feil, så oppdateres ikke den oversikten før forsendelsen når neste registreringspost. Så den er nok på vei, men det får du ikke opp i pakkesporingen siden de ikke registrerer tidspunktet for når den sendes fra opprinnelsesstedet. Dessuten har det ingenting med å være tjukk i huet å gjøre. Det kalles logistikk.

Mathias: Det kan være verdt å prøve på vinteropptak, da grensene generelt sies å være lavere da. Det er jo også sannsynlig, mtp. at færre ønsker å starte et utdanningsløp et halvt år offset, for å si det på den måten. Dermed blir det mindre konkurranse om plassene, til tross for at det er nøyaktig samme studiet.

Spør du om råd, så er det klart vi skal prøve å hjelpe deg til å finne svar. Ah, så engelsken går på andre ting enn språklære spesifikt? Da er det jo forsåvidt ikke så dumt egentlig. Drit isåfall i det jeg skrev i forrige innlegg. Det er noen år siden jeg gikk på videregående, ser du. Men det kommer som sagt an på om du har tenkt å bruke det til noe. Da er jeg enig med Magnus, uten at jeg har noe erfaring fra kjemi på videregående, jeg tok aldri det. Mitt beste råd: Velg det du har lyst til og føler du kan gape over i samme slengen. Kan det gi deg mye i fremtiden, så er jo også det et stort pluss. Du har jo mange år foran deg, det viktigste er etter min mening å gjøre noe du trives med. Hvis ikke, kan motivasjonen falle ganske dramatisk fort, og da kommer man ofte ikke særlig langt. Enkelt spm: Hva har du lyst til?

Jeg vil anbefale deg å droppe engelsken. Dog kan den være god å ha, men det spørs om målet med å ta engelsk er å lære virkelig god engelsk eller å bare fylle fagkravet. For det første vil man ikke lære profesjonelt flytende engelsk i Norge, kanskje med unntak av få veldig gode IB-linjer. Det er fordi man for det første omtrent ikke har lærere i Norge med engelsk morsmål, for det andre får man ikke lære det engelske språket i sitt rette miljø hvor man lærer å se språket, grammatikk, ordforråd og formuleringer i ulike kontekster. For det tredje lærer man seg ikke å snakke flytende engelsk. Flytende engelsk i en nordmanns målestokk hører man blant mange nordmenn hver dag, men det sekundet du åpner munnen og uttaler et engelsk ord for noen som virkelig kan engelsk flytende, så hører de tvert at du ikke har engelsk som morsmål. Om det er en fordel eller ikke er en annen sak, for på den annen side kan det å lære seg godt engelsk uten at det er profesjonelt flytende være en bra ting: Det er ikke nødvendigvis bra med så godt engelsk språk som mulig, med mindre man kommuniserer med andre som har engelsk som morsmål (som blir færre og færre for hver dag som går). Grunnen er at mennesker med engelsk som andre-, tredje- eller til og med fjerdespråk gjerne etablerer et lingua franca, et slags standard engelsk språk dem imellom som fungerer som et bindeledd, mens en person med flytende engelsk som morsmål ofte ødelegger eller i verste fall ikke lar det etableres et slikt lingua franca i det hele tatt. Dette blir litt langdrygt, og du trenger ikke å lese det, men jeg kan ta noen sitater fra en rapport som omhandler utviklingen til det engelske språk i fremtiden for å illustrere hva jeg mener: "Native speakers were regarded as the gold standard; as final arbiters of quality and authority. In the new, rapidly emerging climate (les: globaliseringen), native speakers may increasingly be identified as part of the problem rather than the source of a solution. They may be seen as bringing with them cultural baggage in which learners wanting to use English primarily as an international language are not interested; or as ‘gold plating’ the teaching process, making it more expensive and difficult to train teachers and equip classrooms. Native speaker accents may seem too remote from the people that learners expect to communicate with; and as teachers, native speakers may not possess some the skills required by bilingual speakers, such as those of translation and interpreting." "In organisations where English has become the corporate language, meetings sometimes go more smoothly when no native speakers are present. Globally, the same kind of thing may be happening, on a larger scale. This is not just because non-native speakers are intimidated by the presence of a native speaker. Increasingly, the problem may be that few native speakers belong to the community of practice which is developing amongst lingua franca users. Their presence hinders communication." Når alt kommer til alt: Hadde det stått mellom engelsken og ingenting, så hadde jeg helt klart anbefalt deg engelsken. Men hvis du kan få kjemikompetansen, så får du mye mer igjen for den. Selv studerer jeg på et universitet her i England, og jeg har engelsk fra videregående før jeg startet her. Læringskurven har vært helt enormt bratt frem til jul. Det er så stor forskjell på kompleksitet i det engelske språket mellom Norge og f.eks. Storbritannia at de fleste internasjonale studenter her bruker første året til å venne seg til språket i tillegg til å skulle oppnå akademiske resultater, og jeg som en av flere studenttillitsvalgte for 17 000 studenter får mange fortvilede studenter som kommer til meg og spør hva de skal gjøre for å komme seg over denne kneika. Omtrent ingen har vært borti det engelske språket i sin helhet tidligere annet enn på videregående nivå, og de fleste har måttet oppnå en relativt god score i offisielle språktester (TOEFL/IELTS) som en del av inntakskravet for å komme inn her. Dette ga deg kanskje en liten pekepinn på hvor verdifullt (eller lite som sådan) utenfor Norge engelsk språk som fag på videregående er, men det kan være at det gir deg et godt fortrinn i Norge. Det vet jeg ingenting om. Det kommer vel litt an på hva du liker også. Er du interessert i å studere i utlandet, eller interessert i språk, så blir du kanskje mer motivert av engelsk som fag på videregående, og da kan det være et bedre valg. Motiveres du av og vurderer å studere noe som involverer kjemi etter videregående, så ville jeg anbefalt det å velge kjemi.

For første gang i mitt liv ser jeg meg nødt til å bruke denne: +1. Spot on!

Hehe! :grin: Må jo bidra til å holde imaget oppe her på forumet!

Min feil Odd Arne, takk for påminnelsen!

Jeg vet ikke hva tidligere rapporter har sagt, men jeg så i en artikkel nå etter jul at man også i Norge er ganske sikre på at mobilbruk ikke innvirker på systemer og forårsaker uønskede hendelser i luftfarten, og at de nå vurderer å fjerne mobilforbudet på fly. Skal se om jeg finner artikkelen igjen. Edit: Min feil, artikkelen jeg har sett gjaldt nok internasjonale flyselskaper, ikke norske. Jeg har ikke funnet den ennå, men alt tyderpå at jeg husker feil.

Christian: Reim er jo litt smak og behag, men du har et veldig godt poeng mtp. frigjøring av våpenet. Noen liker 3-punkts reim, noen liker 2-punkts reim og noen liker 1-punkts reim. Jeg husker en av gutta mine som drev med airsoft ønsket å prøve 1-punkts reim en gang. Sjefen lot han få prøve (det var før forbudet kom fra høyere), og det endte bare med knot siden våpenet fikk mye juling i og med at dingla en del under manøver. Noen behersker det, han gjorde det ikke. Jeg personlig foretrekker 2-punkts, men kan fint leve med 3-punkts reim. Per: Da har du gjort en knallkjøp, du kommer til å bli fornøyd. Reima gir deg god bevegelighet, spesielt når du har inntatt liggende anleggsstilling og behøver fleksibel bevegelse i våpenet for å avgi ild i ulike sektorer. Fortell gjerne hva du synes når du har fått testa den ut! Dessverre skulle man tro leverandørene av våpenutstyr etterlever offentlig standard hva angår leveringstid, man skulle tro de simulerte anbudspolitikken også... :whistle:

Det er altså bra vekt på våpenet, det er ikke verst! Høres ut som de har utstyrt den med samme deler i plast som originalen har også. 11000 er ikke småtterier dog. Men det blir som å bruke penger på et snowboard, flightsimutstyr eller hva som helst annet innenfor en hobby, så det er vel verdt det. I Forsvaret brukes det en standard Heckler & Koch 3-punkts våpenreim, den er dog ganske knotete. Men det er gitt føring av sjefen for Våpenavdelingen i FLO på at det ikke er lov å bruke noe annet. Uansett: Min preferanse er en 2-punktsreim. Skulle jeg anbefale en, så må det kanskje bli VTAC: http://www.optactical.com/vitawisl.html En tidligere sjef benyttet denne på sitt våpen før forbudet kom fra høyere, og den var knallbra da jeg fikk prøve den på skytebanen.

Christian: Det er jeg helt enig i, det er også derfor jeg spør angående våpnene. Jeg har ingen erfaring med airsoft dessverre. Jeg er veldig glad i HK416, den har tjent meg godt, så det er morsomt å se hvor naturtro kopi det er du har anskaffet! Er det metall eller plast? Hvor mye veier det? Hvor lang rekkevidde har det sånn ca.? Hehe, det kjente blåøyet! Det kan være at aimpointen var for langt bak, det er jo rom for skjæring både fra våpenets side og skytterens side. Blåøyet oppstår vel kanskje mest med AG3? Even: Fullt forståelig, det viktigste er jo prikken i midten. Hvor mye bruker dere generelt på utstyret? Har det høy holdbarhet?

Det var da svært... Jeg prøver ikke å belære deg noe som helst, men jeg kan godt la være å komme med råd, jeg taper ingenting på det. Hvis du har så mye peiling som du påberoper deg, så bør du vite at du først og fremst ikke justerer siktet med mindre du har svært god observasjon på treffbildet. Og da snakker vi god nok observasjon til å bedømme treffbildet med marginer på 5-15 cm. Dét er vanskelig på avstander over 250 meter. Når det kommer til selve siktet, så vet jeg nøyaktig hva jeg snakker om. Siste føring både fra FLO og våpenskolen er at aimpoint ikke bør plasseres på forskjeftet da foregående innskyting dermed ikke har noen gevinst. Demonterer du forskjeftet under vedlikehold, så har du flyttet på aimpointen på grunn av slark i festeordningen mellom forskjeftet og glidekasse. På avstander over 250 meter utgjør det forskjellen som skal til for å få et godt treff. Angående tid, så vinner du ikke så mye tid på å ha aimpointen lenger frem, og iallefall ikke at det utgjør noen forskjell. Og om du med aimpointen lenger bak får mer fokus på det enn på observasjon i ildsektor, så bekrefter du bare behovet for mer trening med linselokk på og begge øyne åpne. Dessuten får du større ghostring med aimpointen nærmere øyet som gir deg enda bedre observasjonsfelt med våpenet i anleggsstilling.